Mandag kommer storkammerdommen som kan justere EØS-rettskildelæren

Mandag faller avgjørelsen i storkammersaken om en iraner, som for noen år tilbake ble dømt for oppbevaring og transport av hasj og marihuana, falsk forklaring og dokumentfalsk. Han ble deretter varig utvist fra Norge, og sendt til Iran.

Tross innreiseforbudet ble han i 2022 tatt for ruspåvirket kjøring i Moss. Både tingretten og lagmannsretten har senere dømt mannen til fengselsstraff for brudd på innreiseforbudet. Det spesielle, og årsaken til at denne ellers relativt ordinære saken er havnet i storkammer, er at mannen, etter at han ble utvist, giftet seg med en norsk kvinne, og bosatte seg i Sverige.

Spørsmålet blir dermed om innreiseforbudet fortsatt gjelder, eller om det er blitt utvisket av EØS-rettens regler om fri bevegelse for familiemedlemmer av norske statsborgere.

Høyesterett ba EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse, og den kom til at mannen ikke kunne nektes å reise inn i Norge, så lenge han er gift med en norsk kvinne. I hvert fall ikke uten en konkret vurdering av om han medfører en sikkerhetsrisiko.

Påtale ber om opphevelse

Som en følge av dette har påtalemyndigheten bedt om at lagmannsrettens fellende dom oppheves. Riksadvokaten aksepterer EFTA-domstolens avgjørelse om at tiltalte hadde rett til å reise inn i Norge.

Det gjør derimot ikke Justis- og beredskapsdepartementet, som i utgangspunktet ikke er part i saken. Staten deltar likevel, etter særregelen om for saker som reiser spørsmål om internasjonal rett overstyrer norsk lov.

I sluttinnlegget skrev Regjeringsadvokaten:

Høyesterett tar selvstendig stilling til hvordan direktivet skal forstås og anvendes, men skal legge «stor vekt» på hva EFTA-domstolen har uttalt. EFTA-domstolens forståelse av EØS retten kan ikke fravikes uten at det foreligger «gode og tungtveiende grunner» for det (...) Staten vil peke på noen relevante momenter for vurderingen av hvordan direktivet skal forstås og anvendes i en retursituasjon, herunder rekkevidden av homogenitetsprinsippet, alminnelige EU/EØS-rettslige tolkningsprinsipper og mulige innvendinger mot et prinsipp om "homogenitet i resultat".»

Departementet anførte også at ettersom mannen ikke hadde avledede EØS-rettigheter da innreiseforbudet ble vedtatt, så er det uansett ikke grunnlag for å anse vedtaket som ugyldig av den grunn at han i ettertid har fått slik rett.

Unionsborgerdirektivet

Et viktig element i saken er at EFTA-domstolen tolker Unionsborgerdirektivet videre enn hva EU-domstolen gjør. Høyesterett har i en pressemelding oppsummert spørsmålet slik:

«Direktivet gir utvilsomt tiltalte rett til å følge ektefellen til Sverige. Spørsmålet er om han også har rett til å følge henne tilbake til Norge, altså til ektefellens hjemstat. I EU ville han hatt rett til det. Men der følger rettigheten ikke av direktivet, men av en regel i Traktaten om EUs virkemåte. Den regelen gjelder ikke i EØS. EFTA-domstolen har kommet til samme resultat som det som gjelder i EU, men da ved å tolke Unionsborgerdirektivet annerledes enn i EU. »

Et sentralt spørsmål for Høyesterett kan dermed bli hvor stor vekt retten skal legge på EFTA-domstolens rådgivende uttalelse.

– Bør benytte anledningen

Halvard Fredriksen og Tollef Heggen fra UiB skrev i vinter en kommentar om hvordan dette kan sette den rettskildemessige betydningen av EFTA-domstolen på spissen.

«I en situasjon hvor EØS-avtalen ser ut til å forbli Norges viktigste kobling til EU-retten i overskuelig fremtid, er det på høy tid å forsøke å utvikle en mer helhetlig prejudikatlære for norske rettsanvendere», skrev Fredriksen, og videre:

«Høyesterett bør benytte anledningen til å drøfte om EFTA-domstolens syn må tillegges større vekt her enn i tilfeller som «bare» handler om å tolke felles EU/EØS-regelverk i tråd med EU-domstolens EU-rettslige tilnærming.

Et annet rettskildespørsmål som Høyesterett bør drøfte, er om vekten av EFTA-domstolens uttalelse i saken er større på punkter hvor den bygger på tidligere tolkningsuttalelser (Gunnarsson, Jabbi, Campbell) enn på punkter hvor den bryter ny mark. I forlengelsen av dette: Har det betydning for gjennomslagskraften om det er tale om rettspraksis som har vunnet tilslutning fra andre avtaleparter og domstoler i EØS?»

Domsavsigelsen strømmes her av Høyesterett klokken 09 på mandag.