3 weeks ago
12
DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV Fridtjof Nansens Institutt - LES MER.
Maktkampen i nord blir hardere. Nå ser Grønland sitt snitt til å kreve en ledende rolle i Arktisk råd.
Geopolitiske spenninger øker i Arktis. Kampen om innflytelse hardner til. Det gjelder også i det viktigste samarbeidsorganet i nord, Arktisk råd.
Når Danmark neste år skal overta formannskapet, ser Grønland sitt snitt til å kreve en ledende rolle.
En ny rapport fra Fridtjof Nansens Institutt (FNI) viser hvordan Grønland presser på for å lede kongeriket Danmark inn i en ny tid i Arktis.
Er Grønland i stand til å ta styringen eller vil den geopolitiske virkeligheten sette grenser?
Arktisk råd
Arktisk råd er et internasjonalt forum for samarbeid mellom de åtte arktiske statene (Norge, Danmark, Sverige, Finland, Island, Russland, USA og Canada) og urfolksorganisasjoner. Rådet fokuserer på miljøvern, bærekraftig utvikling og samarbeid i Arktis. Det spiller en viktig rolle i håndteringen av klimaendringer og politiske utfordringer i regionen.
(Kilde: FNI)
Spenninger forandrer Arktis
De seneste årene har Arktis blitt stadig mer strategisk viktig i den internasjonale maktkampen. Den militære aktiviteten øker. Stormakter som Russland og Kina presser på ressursene.
Etter at Russland invaderte Ukraina, ble Arktisk råd satt på pause en kort stund. Fremtiden for forumet er fortsatt utrygg. Russland utgjør nesten halve Arktis. Det er ikke noe Arktisk råd uten dem, ifølge Svein Vigeland Rottem. Han forsker på Arktisk råd ved FNI.
– De geopolitiske spenningene i Arktis har aldri vært større. Arktisk råd står overfor en usikker fremtid. Det er i dette landskapet Grønland ønsker å ta en mer sentral rolle. Det sier seniorforsker Christian Prip ved FNI, som er forfatteren bak rapporten.
Grønland styrker ambisjonene om selvstyre
Grønland har bare 56.000 innbyggere. Selvstendighet er et langsiktig mål for mange grønlandske politikere. De har jobbet for mer selvstyre i flere tiår.
I 2009 fikk Grønland betydelig autonomi gjennom selvstyreloven. Men Danmark har fortsatt ansvar for utenriks- og forsvarspolitikken. Nå ser Grønland muligheten til å ta ledelsen i Arktisk råd.
– Grønland har en unik mulighet nå. Ikke bare til å kreve mer innflytelse, men til faktisk å ta ledelsen i Arktis. Dette kan markere en avgjørende vending i kongerikets arktiske strategi, sier Prip.
Seniorforsker Svein Vigeland Rottem mener at Grønlands ambisjoner utfordrer en langvarig maktbalanse i kongeriket Danmark.
Grønland har en unik mulighet nå. Ikke bare til å kreve mer innflytelse, men til faktisk å ta ledelsen i Arktis. Dette kan markere en avgjørende vending i kongerikets arktiske strategi.
Christian Prip
– Det er ikke bare et spørsmål om hvem som leder. Det handler også om hvordan de kan håndtere de diplomatiske utfordringene som kommer med formannskapet. Den norske overtakelsen av formannskapet i 2023 var et diplomatisk kunststykke, sa Rottem den gangen.
– Det samme vil kreves av Grønland, sier han nå.
– Naturlig representant for Arktis
Arktisk politikk har lenge vært dominert av stormaktene. Grønlands ambisjoner om å lede Arktisk råd kan markere et skifte.
I rapporten fremhever forskerne hvordan Grønland ser på seg selv som den mest naturlige representanten for Arktis. De har et tett forhold til inuitt-befolkningen og unike geografiske og klimatiske utfordringer.
– Med sine erfaringer fra å leve i et klima som forandrer seg dramatisk, er Grønland den stemmen Arktis trenger i globale klimadebatter, mener Prip.
Hva er kongeriket Danmark?
Kongeriket Danmark består av tre deler: Danmark, Grønland og Færøyene. Grønland og Færøyene har egne regjeringer og styrer mye av sine egne saker, mens Danmark tar seg av utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk for hele riket. Grønland og Færøyene har likevel innflytelse på saker som angår dem, spesielt i Arktis.
(Kilde: FNI)
Kan Grønland takle presset?
Grønland har store ambisjoner. Likevel vil de ikke kunne håndtere Arktisk råds formannskap alene.
Forskerne peker på at Grønlands utenriksdepartement har begrensede ressurser. Spesielt sammenlignet med Danmarks velutviklede diplomatiske nettverk.
– Grønland vil trenge Danmarks støtte for å navigere gjennom dette komplekse landskapet. Dette er en stor utfordring for et lite diplomati, sier Prip.
Rottem understreker at et vellykket formannskap krever tett samarbeid innad i kongeriket Danmark og med de andre arktiske statene.
– Selv om forhandlingene har gjort fremskritt, gjenstår viktige avklaringer for å sikre et knirkefritt formannskapsskifte. Samtidig ligger ting til rette for erfaringsutveksling rundt hva Norge gjorde for å sikre Arktisk råds overlevelse, sier Rottem.
Referanse:
Christian Prip: Denmark or Greenland in the Arctic Council chair? FNI Report 5/2024. Lysaker, FNI, 2024.
Serafima Andreeva og Svein Vigeland Rottem: How and why the Arctic Council survived until now – an analysis of the transition in chairship between Russia and Norway. The Polar Journal, 2024.
Forskning på sikkerhet og samarbeid i nord
Fridtjof Nansens Institutt (FNI) forsker blant annet på sikkerhet, geopolitikk og internasjonalt samarbeid i Arktis. FNI analyserer hvordan geopolitiske spenninger, klimaendringer og ressurspolitikk påvirker regionen. Forskerne undersøker også hvordan stater og internasjonale organisasjoner samarbeider om utfordringer som forsvar, miljø og økt aktivitet i nordområdene.
(Kilde: FNI)
English (US)