In the same boat har ved hjelp av frivillig innsats ryddet over 1.700 tonn plast. Grunnleggeren etterlyser krav om at forsøpler må betale.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Kortversjonen
- Miljøvernorganisasjonen In the same boat har ryddet over 1.700 tonn plast ved hjelp av frivilig innsats.
- Grunnlegger Rolf-Ørjan Høgset vil ha krav om at forsøplere betaler for opprydning.
- Kutt i statlige støtteordninger presser organisasjonen til å ta kommersielle oppdrag.
- Regjeringen understreker at de frivillige organisasjonene er kjempeviktige, og forklarer kuttene med at private aktører tar en større del av regningen.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Rolf-Ørjan Høgset, grunnlegger av miljøvernorganisasjonen In the same boat, er nå ikke på tokt for å rydde plastsøppel – han er vert for en gjeng turister på Ski & Sail.
– Jeg lager mat til dem, skysser dem rundt i fjordene på Svalbard, og ja – jeg vasker også toalettene om bord og tar oppvasken, sier han til E24 i en pause fra dovaskingen på båten.
Høgset ser ikke noe galt i hverken turistene eller Sail & Ski som konsept. De er jo indirekte med å finansiere søppelrydding.
– Men det føles svært nedverdigende at vi er nødt til å bruke tiden vår og ressursene våre til dette, når vi egentlig kunne fokusert 100 prosent på å redde havet, sier han.
Les på E24+
Passiv inntekt: Triksene som gjør at du tjener penger mens du sover
– Absurd
– Dessverre har vi ikke noe valg. For å klare å finansiere strandryddingen vår, må vi også ta på oss andre oppdrag. Overskuddet fra å ta med turister på Sail & Ski på Svalbard går i sin helhet til å rydde mer plast, sier han.
– Så jeg vasker dass, for å få mulighet til å plukke opp noen andres forsøpling. Det er en absurd situasjon.
Høgset etterlyser politiske krav om at forsøplerne må betale for ryddingen. I tillegg har det offentlige kuttet i støtteordningene til frivillige organisasjoner som rydder plast de siste årene.
– Natur og miljø må inkluderes i verdikjeden, og all virksomhet som påvirker miljøet må ta kostnaden med å kompensere eller å rydde opp. Om industri og næringsliv ikke er i stand til å ordne det på egen hånd, så må det politiske løsninger til, sier Høgset.
In the same boat finansierer deler av driften ved hjelp av bidrag fra næringslivsaktører. Høgset roser oppdrettsselskap som Mowi, for å bidra til finansieringen. Det gjør derimot ikke Grieg Seafood, som står bak et av de største plastutslippene de siste årene,
– Så lenge det bare er noen som betaler, betyr det at de i praksis også betaler for andres søppel, sier Høgset.
Alvorlig og økende miljøproblem
In the same boat opplever enorm interesse fra frivillige som vil være med, og har flere tusen på venteliste til sine ryddetokt. På den måten kan de rydde svært billig, fordi eneste kostnader blir mat, drivstoff og lønn til skippere.
– Fremover blir vi nok nødt til å bruke fartøy til kommersielle oppdrag 30–40 prosent av sesongen. Det er litt synd, for det kunne jo ha vært brukt til rydding, det er mer enn nok som er frivillige, sier Høgset.
Les på E24+
Analytikere om «radikalt» lakseforslag: – Totalt uansvarlig
Klima- og miljødepartementet (KLD) anser plastforsøpling i havet som et av de mest alvorlige og raskest voksende miljøproblemene. Likevel er tilskuddene til de frivillige organisasjonene som rydder plast kuttet hvert år siden 2020.
Statssekretær Kristoffer Hansen (Ap) i KLD understreker at de frivillige organisasjonene er kjempeviktige og at de i år støttes med 27 millioner. Det er under halvparten så mye som toppen i 2018.
– Selv om tilskuddet over statsbudsjettet de siste årene har falt, så er den totale summen som går til plastrydding større enn noen gang, skriver han i en e-post.
– Grunnen er at næringslivet tar en større del av regningen. Det er i tråd med prinsippet om at forurenser betaler, legger han til.
Hansen opplyser at KLD nå jobber med at produsentene skal ta større ansvar for avfallet i en global plastavtale.
Avfall fra fiskeri- og oppdrettsnæringen utgjør i dag den største andelen av forsøplingen i havet i Norge, i tillegg til plasten fra vanlige forbrukere. Plasten kan bli værende i havet i hundrevis av år og skade dyr og mennesker.
Les også
SV om plastutslipp: – Eksempel på at oppdrettsnæringen ikke tar ansvar
Les også