Må selge familie­hytta etter at kona kom på sykehjem: – Går rett og slett i minus

For omtrent ett år siden fikk demenssyke Bodil Sveen (58) fast plass på sykehjem i hjemkommunen Løten. Og med det gikk den økonomiske situasjonen til ektefellen Torgunn Mosfjeld (54) fra vondt til verre.

Paret giftet seg i 2015, og bare ett år etter kom de første tegnene på at noe var galt med Bodil. Som 50-åring, i 2018, fikk hun diagnosen Alzheimer.

Noen vanskelige år fulgte for ekteparet. Torgunn prøvde å jobbe så lenge hun kunne, men jo dårligere Bodil ble, jo vanskeligere ble det for Torgunn å kombinere jobbing med å være pleier på hjemmebane.

GIFT: Bare tre år etter bryllupet ble Bodil diagnostisert med Alzheimer. Foto: Privat/Torgunn Mosfjeld

Ble syk selv

– Jeg ble selv utbrent og deprimert som følge av pleiesituasjonen, og jeg ble sykmeldt i starten av 2022. Etter ett år med sykepenger, kom jeg over på AAPAAPArbeidsavklaringspenger, som er det jeg lever på nå, forteller Torgunn.

Hun forteller at hun også forsøkte å få pleiepenger for å være hjemme med Bodil, men at hun fikk avslag på dette.

Siden 2021 har hun vært hjemme på heltid med kona. I perioden før hun fikk fast sykehjemsplass, fikk Bodil avlastning og korttidsopphold. Dette måtte hun ikke betale noe for, ifølge Torgunn.

Dine Penger har tidligere skrevet om reglene for sykehjemsbetaling, og hvordan familien bør planlegge med bolig før man får fast sykehjemsplass

Kommunen tar 85 prosent

Det at kommunen tar 85 prosent av Bodils inntekter som betaling for fast sykehjemsplass, kom ikke som noe sjokk for Torgunn, da hun hadde satt seg inn i reglene på forhånd.

Torgunn søkte om redusert vederlag for Bodil, og Dine Penger har fått se svarbrevet fra kommunen. Der står det at det er innvilget et fradrag for boutgifter de første seks månedene etter at Bodil fikk fast plass, men i neste avsnitt står det følgende i brevet fra kommunen:

«Videreføring av fradrag for boutgifter avslås, da dette er lik behandling av alle våre innbyggere.»

Torgunn sendte også en klage til statsforvalteren, da hun mente at kommunen burde gitt Bodil avkortning på sykehjemsbetalingen, slik at det var mulig å klare boutgiftene på boligen hun og Bodil eier.

– Jeg spurte blant annet statsforvalteren hvorfor de måtte ta 85 prosent av hennes inntekt for at hun skal bo fast på et sykehjem når det har vært gratis alle gangene hun har vært på avlastning, sier hun.

Kommunen avgjør

Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) opplyser i en e-post til Dine Penger at sykehjemsvederlaget beregnes ut fra inntekt, men at «fradrag kan også fastsettes på grunnlag av hva som er rimelig ut fra vedkommendes inntekt og forholdene for øvrig».

Ellen Rønning-Arnesen

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet

– Det er altså den enkelte kommune som avgjør dette skjønnsmessige fradraget. Praksis her vil derfor variere noe fra kommune til kommune.

Les hele svaret fra HOD nederst i saken.

Går i minus

Torgunn forteller at hun nå får 12.500 kroner utbetalt hver 14. dag på arbeidsavklaringspenger, mens alle faste utgifter til lån og hus fortsetter som før.

De 15 prosentene av inntekten som Bodil får beholde, utgjør rundt 4.000 kroner i måneden. Disse pengene går til forbruksvarer og personlige ting som Bodil trenger på sykehjemmet.

– Så, du skjønner tegningen. Det går rett og slett i minus, og det er ikke noe støtte å hente fra noen, forklarer hun.

Må selge hytta

For å komme i balanse med økonomien, har Torgunn nå blitt enig med søsteren om å selge familiehytta de har arvet av faren. Hytta ligger i skrivende stund ute for salg på Finn.no.

Hvis Torgunn ikke hadde hatt en hytte å selge, ville situasjonen vært enda verre.

– Da måtte jeg ha fått meg et rom hos mamma. Jeg har ingen økonomiske midler utenom den hytta.

– De som ikke har noe å selge, risikerer kanskje å måtte selge boligen, påpeker hun.

Torgunn forteller at før Bodil ble syk, hadde ikke paret noen økonomiske utfordringer.

– Det var gode tider. Vi kunne gjøre det vi ville – vi dro på sydenferie og klarte å spare litt også.

54-åringen understreker at det ikke er de ansatte på sykehjemmet hun er sint på.

– Jeg må rose dem, for de er flinke der. Men jeg hater systemet som lar dette gå ut over meg. Hvorfor må det være sånn?

Mange blir overrasket

Anita Vatland, generalsekretær i Pårørendealliansen, sier at mange blir overrasket over de økonomiske konsekvensene når en ektefelle eller samboer kommer på sykehjem.

Anita Vatland

Generalsekretær i Pårørendealliansen

– Det er mange som ikke har satt seg inn i konsekvensene for økonomien, og det gjelder kanskje særlig kvinner som oftest har lavest pensjon, fordi mannen har jobbet mer og dermed også tjent mest.

– Da rammer det veldig hardt når den med høyeste pensjon kommer på sykehjem, forklarer hun.

Vatland sier at det kan ende med at folk må selge bilen eller boligen.

– Eller at de må gjøre som Torgunn og selge en hytte, som de egentlig har tenkt skal gå videre til deres etterkommere.

Holder hjemme for lenge

Frykten for de økonomiske konsekvensene kan også føre til at pårørende holder sine pleietrengende hjemme for lenge.

– De sliter seg ut og får egen helse ødelagt, fordi økonomien står på spill, sier Vatland.

Hun mener kommunene bør se det store bildet når de vurderer slike saker. Slik som i tilfellet med Torgunn, hvor hun har avlastet og spart kommunen for mange kostnader når hun har pleid sin kone hjemme i flere år.

– Men sånn tenker man ikke i det offentlige, sier Vatland.

DEMENSSYK: Bodil fikk de første symptomene allerede i 40-årene. Foto: Privat/Torgunn Mosfjeld

Viktig å beholde jobben

Vatland understreker hvor viktig det er for pårørende å beholde tilknytningen til arbeidslivet så mye som mulig.

– Det å beholde arbeidslivstilknytning så godt og lenge som man kan, er veldig viktig. Man skal bygge seg opp sin egen pensjon og ha sine egne sykepengerettigheter hvis noe skjer.

– I tillegg er det bra å ha arbeidsplassen som et fristed, sier hun.

Vatland har sett mange eksempler der pårørende tar valg med uante konsekvenser underveis i sykdomsforløpet.

– Kanskje de går ut i ulønnet permisjon, for eksempel. Da er det mange som ikke er klar over at man mister både pensjons- og sykepengeopptjening. Og hva om man da blir syk selv?

Hun ser også flere som Torgunn som først går ut i en langvarig sykemelding, for så å havne i et AAP-spor.

Forståelse fra arbeidsgiver

Vatland mener at det er veldig viktig at pårørende har tett kontakt med arbeidsgiver og eventuelt også fagforeningen i situasjoner som denne, og at man sjekker ut hvilke muligheter og støtteordninger som finnes.

Hun nevner blant annet at mange ikke er klar over at nærmeste pårørende har krav på pleiepenger i livets siste fase.

– Vi trenger å få samme forståelse for pårørendeomsorg som for småbarnsforeldre hos arbeidsgivere, og at ledere er fleksible på for eksempel turnusbytte i vanskelige faser.

Flere unge med demens

Vatland frykter at Torgunn og Bodils situasjon kan bli enda mer vanlig i fremtiden, ettersom demens rammer stadig yngre mennesker.

Hun mener derfor at det er veldig viktig at folk planlegger for slike situasjoner på forhånd.

– Ta den samtalen, tenk den situasjonen før den oppstår – og planlegg for at det kan skje akkurat dere.

Men hun påpeker at det også er det offentliges ansvar å gi pårørende informasjon om hva de har rett på, og at de skal gi tilbud om for eksempel økonomiplanlegging.

– Jeg tenker at noen burde ha tatt den praten med Torgunn på veien.

Torgunn Mosfjeld

Foto: Privat

Ta tilbake livet

For Torgunn er det Bodil som har vært fokuset de siste åtte årene, og slik er det i stor grad fortsatt, selv om ektefellen ikke bor hjemme lenger.

– Jeg vet hvor mye det betyr at jeg kommer på besøk og stryker Bodil på hånden og kysser henne på kinnet. Jeg må jo ta vare på henne.

Men det kommer en dag hvor Torgunn må ta tilbake sitt eget liv.

– Det blir utfordrende å komme tilbake i jobb, men jeg har troen på at det finnes en plass for meg i arbeidslivet etter hvert.

Gjennomgår regelverket

Som nevnt opplyser Ellen Rønning-Arnesen i HOD at opphold på sykehjem beregnes ut fra inntekt. Vederlaget skal dekke kost, losji, medisiner, helse- og omsorgstjenester og lignende som kommunen organiserer etter helse- og omsorgstjenesteloven.

– Det er også føringer om hvor mye sykehjemsbeboeren skal sitte igjen med, skriver Rønning-Arnesen.

Og når det gjelder muligheten for å få redusert vederlaget, varierer altså praksisen rundt fradrag fra kommune til kommune.

Statssekretæren forteller at man ved utarbeidelse av regelverket fant det mest hensiktsmessig at denne type fradrag ble besluttet på kommunalt nivå ut fra lokale forhold.

– Nettopp fordi dette regelverket er nokså sammensatt og kompleks, har vi i kommuneproposisjon for 2026 varslet en vurdering av regelverket for egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon.

– Målet er å forenkle og modernisere regelverket for kommunene, og sikre bedre forutsigbarhet for pasienter og pårørende, forklarer Rønning-Arnesen.

Pårørendestøtte

Når det gjelder oppfølging av pårørende, er det ifølge HOD slik at kommunen er pålagt å tilby nødvendig støtte til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid, blant annet i form av opplæring og veiledning, avlastningstiltak, omsorgsstønad og koordineringsordninger.

– Å sørge for at pårørende blir godt ivaretatt er viktig for hele samfunnet. Vi har en rekke tilskuddsordninger og pårørende har også egne rettigheter. Regjeringen har innført egne pårørendeavtaler for å sikre forutsigbarhet for de som står nær, skriver statssekretæren.

Er du opptatt av økonomi? I VGs magasin Arv får du 100 sider om fremtidsfullmakt, testament og arvefordeling. Magasinet kan bestilles i vår nettbutikk (fri frakt!)