4 hours ago
2
Foto: Hovland, Kjetil MalkenesBærekraftsrapportering og klimamål skal drive endring, ikke skape papirmøller. Nå har vi en gyllen mulighet til å forenkle for å forbedre – både i Europa og globalt.
Carine Smith Ihenacho
Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management
Publisert: Publisert:
For mindre enn 10 minutter siden
E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.
Tenk deg at du skal lage middag til gjester. Du har oppskriften, men så får du beskjed om at du må følge tre forskjellige oppskrifter samtidig – én norsk, én fransk og én japansk – for den samme retten. Alle krever litt forskjellige ingredienser og fremgangsmåter. Resultatet? Du bruker mer tid på å sjonglere oppskrifter enn på selve matlagingen.
Dette er situasjonen mange selskaper befinner seg i når det gjelder bærekraftsrapportering i dag.
I Oljefondet følger vi nesten 9 000 selskaper verden over. Vi ønsker sammenlignbar informasjon om hvordan de håndterer klimarisiko og andre bærekraftstemaer. Men i stedet for én klar standard, må selskapene forholde seg til et lappeteppe av regionale og sektorspesifikke krav. En tysk bilfabrikant må kanskje lage én rapport for Brussel, en annen for New Delhi og en tredje for Tokyo. Det er ikke bare dyrt – det er bortkastet tid.
Vi har nylig sendt inn våre synspunkter til flere viktige høringer som handler om det samme: hvordan vi kan få enklere og bedre standarder.
Den første gjaldt EUs Omnibus-pakke, som har som mål å kutte byråkrati med 25 prosent. God start! Men vi mener EU kan gå lenger ved å tilpasse seg globale standarder som allerede fungerer, som International Sustainability Standards Board (ISSB). Land som Japan, Singapore og Australia bruker allerede disse. Hvis Europa gjør det samme, kan selskapene levere én rapport som fungerer over hele verden.
Den andre høringen gjelder Science Based Targets initiative (SBTi), som verifiserer selskapers klimamål. Vi har i mange år oppfordret selskaper til å få målene sine godkjent av SBTi. Men vi ser at standardene har blitt så komplekse at mange selskaper vegrer seg. Over 100 sider med detaljerte krav skremmer bort mange. Og for selskaper i flere av sektorene med høyest utslipp, finnes det ikke standarder en gang.
I fjor hadde vi dialog med flere hundre selskaper om klimarisiko. Mange forteller oss at de bruker enorme ressurser på å navigere i jungelen av rapporteringskrav. Tid og penger som kunne vært brukt på faktiske utslippskutt, går i stedet til konsulenter og rapportskriving.
Løsningen? Vi må tilbake til kjernen av hva vi prøver å oppnå.
For det første: Vi må prioritere det som betyr noe. SBTi bør konsentrere seg om sin kjernefunksjon – å verifisere klimamål – i stedet for å gå inn i områder som andre aktører håndterer bedre. Tilsvarende bør EU fokusere på vesentlig informasjon fremfor detaljerte krav om alt mulig. Som vi skrev til EU-kommisjonen: Mindre selskaper trenger forenklede regler som står i forhold til deres størrelse og ressurser.
For det andre: Vær realistisk og fleksibel. Krav om at alle selskaper må kutte utslipp mye raskere enn det resten av samfunnet får til kan skape barrierer for de som trenger mest hjelp til å komme i gang. Ett av våre hovedbudskap er konsekvent: la ikke perfekt bli fienden av det gode. Det er bedre at mange selskaper tar viktige skritt enn at noen få går hele veien mens resten gir opp.
For det tredje: Skap globale løsninger. I alle våre høringssvar understreker vi det samme: Samsvar med internasjonale standarder som ISSB og OECD-retningslinjene. Når Australia, Japan og Singapore allerede bruker de samme standardene, hvorfor skal Europa finne opp hjulet på nytt? Sammenlignbarhet på tvers av markeder er ikke bare praktisk – det er essensielt for globale investorer som oss.
Som et av verdens største fond har vi en stemme som blir hørt. Vi bruker den til å si: Gjør det enklere. Ikke fordi vi vil ha mindre informasjon, men fordi vi vil ha bedre informasjon. Ikke fordi vi vil senke ambisjonene, men fordi vi vil at flere skal lykkes med omstillingen.
Veien til netto null er komplisert nok. La oss ikke gjøre kartet vanskeligere å lese enn nødvendig.
Det er på tide å forenkle for å forbedre. Både for selskapenes skyld, for investorenes skyld – og ikke minst for klimaets skyld.
Spaltisten har brukt AI-verktøy til å skrive kronikken, primært til innsamling og bearbeiding av stoff.
Dette er E24s faste spaltister
Alle spaltene kan leses her.
Sophia Adampour
Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.
Ine Marie Eriksen Søreide
Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.
Carine Smith Ihenacho
Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.
Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.
Ishita Barua
Lege med PhD i AI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health
Asle Toje
Utenrikspolitisk kommentator og forsker.
Mathias Fischer
Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.
Lina Strandvåg Nagell
Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
George Riekeles
Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
Johan Andresen
Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.
Bettina Banoun
Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.
English (US)