Lystgass sprenger Oslos søppel-budsjett

– Lystgass er en plage å håndtere, sier direktør Hans Petter Karlsen i Renovasjonsetaten i Oslo.

Onsdag la han fram tallene for 2024 for Oslos politikere.

I fjor brukte etaten 50 millioner mer enn planlagt.

– De millionene kan vi knytte til hendelsene vi hadde med lysgasseksplosjoner, sier Karlsen.

Beholdere som eksploderte gjorde at Oslos søppelanlegg var ute av drift 77 døgn i fjor.

Eksploderer i søpla

Lystgass brukes i alt fra motorer til drinker og krem-beholdere. Eller som «bedøvelse» på sykehus.

Og stadig flere kjøper også gassen for å ruse seg.

De siste årene har importen av gassen økt år for år. Og det har også Oslo merka.

– I 2021 fikk vi inn ett tonn lystgassflasker på vårt farlige avfall-mottak. I år ser det ut som vi får inn 45 tonn, sier Karlsen.

Men ikke alle sorterer lystgass-beholderne som farlig avfall.

Mange kaster dem rett og slett i restsøppel. Eller på gata. Hvor en som går forbi kanskje plukker den opp, og velmenende kaster den i nærmeste søppeldunk.

Sånn havner de i søppelbilene og til slutt på et forbrenningsanlegg. Som Haraldrud i Oslo.

Her eksploderte lystgass-beholdere ca. 200 ganger i fjor. I snitt 3-4 ganger hver eneste uke.

«I verste fall kan slike hendelser resultere i personskader,» skriver Renovasjonsetaten i sin årsrapport. De har blant annet gitt ansatte nytt verneutstyr på grunn av lystgass-eksplosjonene.

Million-smell for kommunen

Lystgass-eksplosjonene sprenger også etatens budsjett.

– Én eksplosjon kan fort koste millioner, sa søppel-direktør Karlsen da NRK besøkte Haraldrud i januar.

For flere av eksplosjonene er så store at hele anlegget stopper opp. Det er dyrt for kommunen av flere grunner:

• Skader på anlegget betyr reparasjoner, som koster penger. Fordi anlegget er gammelt gjør eksplosjonene mye skade. I fjor hadde anlegget 77 døgn med reparasjoner etter lystgass-eksplosjoner.
• Søppel må forbrennes selv om Haraldrud-anlegget står. Da må kommunen i stedet betale for å brenne søpla i selskapet Hafslunds anlegg.
• Søpla som brennes, blir til fjernvarme. Når forbrenningsanlegget er ute av drift, kan det ikke produsere fjernvarme, og det betyr mindre inntekter.

Totalt 18 ganger i fjor stoppa anlegget opp på grunn av lystgass, ofte i flere dager.

Det kosta totalt 49 millioner. Og regninga kan havne hos Oslos borgere. For utgiftene til renovasjon betaler innbyggerne via gebyrer:

– Så det burde være et insentiv til å sørge for at lysgassen leveres der den skal, til farlig avfall, sier Karlsen.

Ønsker egne beholdere

200 eksplosjoner er mye. Men det kunne vært langt flere.

For de siste månedene har etaten på noen søppelbånd testa ut egne maskiner som kjenner igjen lystgass-beholderne. Og sorterer dem ut før de går i ovnen.

– Heldigvis ser det ut som den sensorteknologien vi har prøvd, klarer å ta ut det meste av det som kommer inn i anlegget, sier Karlsen.

Siden testene av teknologien har vært vellykka, vil de nå utvide prosjektet.

Men: målet bør være at lystgassen ikke havner hos dem i det hele tatt, mener Renovasjonsetatens direktør. Overfor politikerne kom han onsdag med et forslag til løsning:

– En mulighet kunne jo være å sette opp dedikerte beholdere i byen for lystgass.

Oslo har i dag 22 miljøstasjoner som tar imot farlig avfall. I tillegg til vanlige gjenvinningsstajsoner. Men ikke egne dunker kun for lystgassen.

I dag havner mange av dem på gata og i grøftekanter.

– Ikke kast det i vanlige beholdere ute i byen, eller legg det fra deg i parker. Bruk eventuelt bymelding så Bymiljøetaten kan hente det, hvis du ser at det ligger ute, er søppeldirektør Karlsens oppfordring.

Ifølge Bymiljøetaten har de fram til 1. april fått inn 60 meldinger fra oslofolk om lystgass-beholdere på avveier.