Historisk vinner av Norges Tøffeste

8 hours ago 3

Hun er den første dama som vinner Norges tøffeste.

Et lite gult dukkehus står i en frodig hage i Bergen, som en hyllest til Villa Villekulla.

Bygget av en oppfinnsom far for å glede datteren Solveig, inspirert av hennes to år lange beundring for Pippi Langstrømpe.

Solveig Heilund Midttun drømte om å bli like tøff og sterk som den berømte barnebokfiguren.

Nå, 18 år senere, er drømmen realisert.

Med biceps som kan måle seg med de barskeste gutta, kan hun som en gang i tiden kledde seg i Pippi-kostyme, titulere seg som Norges tøffeste.

Men for Solveig kom ikke det som noen overraskelse – hun så alltid for seg at hun skulle vinne.

Solveig på toppen av plattformen etter at hun har vunnet.

Visualiserte seg til seier

I hodet til Solveig skjer det mye. Det er fargerikt, og fantasien har frie tøyler.

Bergenseren slo ut de 11 andre deltakerne i årets sesong av Norges tøffeste.

Da hun sikret seieren mot Hauk Steinsson Lem (24), var det ikke første gang hun hadde «opplevd» øyeblikket.

Helt siden hun sendte søknaden, har scenarioet gått i loop i hodet hennes, og hun tror at visualiseringen spilte en stor rolle i at hun krysset målstreken først.

– Det som holdt motivasjonen oppe, var at jeg så på konkurranser og situasjoner i tredjeperson, sier Solveig.

Selv når motgangen var størst, ga bildet i hodet av foreldrene hjemme i stua foran TV-en henne styrken til å gi alt.

Det hjalp også å se for seg øyeblikket hun skulle gruse gutta og se fyrverkeriet fargelegge himmelen over Trondheim.

Men hvordan det skulle føles, var hun ikke forberedt på.

Kul og ukomplisert

Med årene ble fletter og fargerike strømpebukser byttet ut med kort hår og fotballplakater på barnerommet.

Solveig har aldri vært usikker på hvem hun er, men av og til stilte hun spørsmål til hvorfor interessene hennes forvirret andre.

Hun tilbrakte mest tid med gutter og gikk alltid i Brann-hettegenser. Brydde seg lite om sminke og hadde lyst til å bygge muskler og bli sterk.

Men for Solveig var det ikke vanskelig å forholde seg til spørsmålene – hun bare lot folk tenke det de ville.

Da puberteten kom, ble det naturlig å slippe til jenta som også bodde i henne. Men Solveig følte seg aldri revet mellom noe.

Hun har alltid bare vært Solveig, som i hennes øyne er en ganske så kul person.

Med andre ord utforsket hun ulike sider av seg selv, uten å velge bort det ene for det andre.

De trygge rammene foreldrene skapte hjemme, gjorde at hun ikke måtte bruke barndommen på å finne svar på hvorfor hun føler det hun føler.

– Jeg bare så på meg selv som et barn og at jeg skulle være barn hele livet.

Men det var på en nedlagt oljeplattform i Trondheim at hun fikk det hun beskriver som det største komplimentet, å få høre at hun bare skulle være seg selv – akkurat som Solveig er.

Verdig vinner?

Selv om Solveig føler at seieren er fortjent, hender det at hun lurer på om folk ser på henne som en verdig vinner, spesielt fordi noen av konkurransene var tilpasset kvinnene.

Generelt opplevde hun at konkurransen var jevn uavhengig av kjønn. Men hun kan overtenke rundt hvorvidt noen av oppgavene var vanskeligere for guttene.

– Jeg så ikke på guttene som særlig sterkere enn oss. Det føles jo dritbra å vinne over dem, men tankene svirrer litt, som da Simon og jeg løp på mølla. Jeg slo ham, men han løp faktisk raskere enn meg.

Samtidig aksepterer hun at biologiske forskjeller mellom kjønnene må tas hensyn til.

Og la oss legge fakta på bordet: Det var ikke bare i finalen Solveig imponerte Jørgine, Isak, de andre deltakerne og seerne hjemme.

Solveig har hårlokkene foran øyene og står foran havet.

Vegard T. Blakstad / NRK

Hun gjorde en sterk figur gjennom hele sesongen:

Solveig balanserer på en blikkboks under regn.

Erlend Lånke Solbu / NRK

Klarte å stå på blikkbokser under iskaldt vann uten å falle ned en eneste gang.

Vegard Torsteinsen Blakstad / NRK

Kom som nummer to i løpet på togsporene, med det største smilet.

Solveig som løper i vann med hjul bak seg.

Erlend Lånke Solbu / NRK

Løp fra alle i nappe halen-konkurransen.

Morten Waagø / NRK

Skapte et historisk øyeblikk ved å treffe ringen lengst unna.

Solveig som står på en løpemølla over vannet.

Morten Waagø / NRK

Var den eneste som holdt seg tørr på løpemølla.

«Den som er veldig sterk, må også være veldig snill», sa Pippi Langstrømpe en gang.

Solveig viste tidlig i sesongen at hun ville gjøre sitt beste for andre. Så da hun gjorde en feil i den første lagkonkurransen og innså at det førte til lagets tap, kunne hun ikke holde tårene tilbake.

– Da ble det oss to, da

Lyden av Justin Timberlake sin «Mirrors» spilte på radioen da Solveig og Hauk satt i bilen på vei til finalen.

Solveig husker visualiseringen kicket inn igjen. Hun så ut vinduet og drømte seg bort til at hun snart kunne kalle seg Norges tøffeste.

Den eneste kilden til tvil, lå i hvordan hun tidligere hadde vært for rask til å akseptere en andreplass.

Det var også en rar følelse at den personen hun heiet mest på, satt ved siden av henne i bilen.

Tidlig merket hun at Hauk støttet henne, og selv om hun fortsatt hadde lyst til å slå ham, var det godt å ha noen på laget sitt.

Hauk og Solveig løper på grus med tunge vannkanner i hendene.

– I hodet mitt heiet jeg alltid på Hauk.

Vennskapet mellom de to dannet seg i skyggen av de andre. Når de største personlighetene tok plass, fant Hauk og Solveig hverandre i hjørnet for de sjenerte.

– Jeg gruet meg alltid mest til det sosiale, man vet jo ikke hvordan det er å bo sånn.

Deltakerne bodde tett på hverandre i 14 dager, med lite mat og søvn. I starten måtte de også sove i noen litt uvanlige senger:

Alle deltagerne ved rørene de skal sove i.

I løpet av døgnet de var fysisk lenket sammen, husker Solveig at hun hvisket til Hauk at hun trodde de kom til å nå finalen sammen.

Og slik ble det. Etter flere tøffe dager med konkurranser, satt de der, side ved side, rett før finalestart.

«Da ble det oss to, da», sa hun til ham i bilen.

Fyren hun alltid hadde sett på som sin største konkurrent og beste kompis der inne, var den hun måtte slå ut for å vinne.

Solveig og Hauk som holder rundt hverandre på toppen av plattformen.

Det ble den ultimate motivasjonsboosten inn i finalen.

– Tenk at vi vant!

Nær familiehytta til Solveig går en skogsløype hun ofte jogger i.

For et år siden løp hun under store trær, spent før deltakelsen i Norges tøffeste.

Nå, et år senere, på løpetur i den samme skogen, tenkte hun:

«Fy faen, Solveig, tenk at vi vant!»

Den sterke viljen hun deler med en viss rødhåret karakter, fortsetter å gi henne motivasjon til å nå nye mål.

– Jeg tror jeg hadde blitt veldig stolt og gått helt i hundre hvis jeg som liten hadde sett at jeg vant Norges tøffeste.

Samtidig er hun den første til å dra seg ned på jorda igjen.

– Det er jo en TV-serie. Det er dritkult å ha vunnet, men det er jo ikke OL. Av alle som søkte, er det helt sikkert noen som kunne slått meg. Så å kalle seg selv Norges tøffeste, er egentlig ganske sykt, sier hun.

Sykt, men sant.