Luftforurensning kan føre til demens: – Vanskelig å unngå

3 hours ago 2


– Jeg har en mann som fysisk er veldig sprek, men som et skall. Det som er i hodet hans, det er jo fullstendig borte vekk, sier 81 år gamle Marit Fredheim.

For syv år siden fikk mannen demensdiagnosen.

– Det er en forferdelig sykdom å få, både for den som får det, og for de rundt, sier hun. Jeg har mista mannen min. Han er ikke den jeg giftet meg med for snart 60 år siden, sier Fredheim.

81-åringen mimrer tilbake til tiden før han ble dårlig.

– Han er glad i sykling, men formen hans er ikke bra nok for å drive med de tingene nå, sier hun.

I dag lever over 100.000 mennesker i Norge med en form for demens, og antallet ventes å doble seg innen 2050.

Mer enn 400.000 mennesker er nær pårørende til noen med demens, ifølge Nasjonalforeningen for folkehelse.

Svevestøv øker risikoen

En ny amerikansk studie viser at langvarig eksponering for svevestøv øker risikoen for Lewylegeme demens.

Det var Forskning.no som først omtalte studien.

I studiet analyserte forskerne 56,5 millioner sykehusjournaler. Her så de spesielt på dem som ble innlagt med proteinskader for første gang mellom 2000 og 2014.

Svevestøv i midtbyen i Trondheim

Svevestøv i Trondheim.

Foto: SCANPIX

Forskerne brukte postnummer for å anslå hvor mye svevestøv folk ble utsatt for.

Det å bli utsatt for svevestøv over lengre tid, økte risikoen for Lewylegeme demens.

For å sjekke om dette faktisk stemte utsatte de mus for svevestøv annenhver dag i ti måneder.

Nervecellene hos normale mus ble utsatt for svevestøv. Det førte til at nerveceller døde, hjernesvinn og kognitiv svikt.

– Kan lære mer

Mannen til Fredheim har alzheimer og vaskulær demens, og hun har tatt en del kurs for å lære mer om diagnosen.

Fredheim synes det er utrolig bra at det forskes mer på de ulike formene for demens.

– Det er en veldig viktig forskning, fordi det kan sørge for at folk lever lenger med demens, men det kan også lære oss mer om diagnosen, sier hun.

Hjerneforsker: – Kan forebygges

Demens med Lewylegemer utgjør cirka 15 prosent av alle former for demens, også i Norge, forteller hjerneforsker Marte Roa Syvertsen.

Denne studien er spennende, fordi den trekker frem en spesifikk type demens og ser nærmere på hva som kan være den nøyaktige mekanismen for at sykdomsrisikoen øker som følge av luftforurensning. De viser altså ikke bare at det er en sammenheng, men også nøyaktig hva denne sammenhengen kan være, sier Syvertsen.

  • Marte Roa Syvertsen, hjerneforsker ved Drammen sykehus.

    Marte Roa Syvertsen

    • Hjerneforsker ved Nevrologisk avdeling på Drammen sykehus

Diagnosen er ikke like vanlig som demens på grunn av Alzheimers sykdom eller hjerneslag. Likevel er omtrent 15.000 personer i Norge rammet, informerer hun.

Med tanke på funnene i denne studien og andre burde alle være bekymret for luftforurensning, men i Norge er vi heldigvis godt stilt foreløpig. Luftforurensningen hos oss er lav sammenliknet med mange andre land, sier hjerneforskeren.

Forskeren sier det er vanskelig å unngå alt som kan forårsake demens, men at det er mange ting man kan gjøre i hverdagen som er forebyggende.

Frykter ikke diagnosen

Før mannens diagnose var Fredheim også pårørende for faren.

Han fikk aldri diagnosen demens med Lewylegeme. Men hun forteller at faren var i en jobb der han ble utsatt for støv og kjemikalier.

Marit Fredheim ser mot kamera. Hun står i en sal av mennesker. Alle sitter mens hun står.

For Fredheim har det vært krevende å være pårørende for både faren og ektemannen.

Foto: Balsharan Pal Kaur / NRK

– Det var hele hans yrkesliv, 40 år til sammen. Så støv og kjemikalier kan ha påvirket ham. Men den gangen fantes ikke noe slik forskning, sier hun.

Etter å ha vært pårørende for faren, og nå mannen, passer 81-åringen på å ta vare på seg selv.

Hun er styremedlem i Drammen demensforening, men også i en rekke andre foreninger.

Marit Fredheim smiler

81-åringen passer på å leve en aktivt livsstil for å forebygge demens.

Foto: Balsharan Pal Kaur / NRK

– Jeg er veldig aktiv når det gjelder å være med i foreningsliv. Jeg er medlem av en rekke organisasjoner og styrer. Så kalenderen er ganske full, forteller hun.

– Er du redd for diagnosen?

– Nei, jeg er ikke det, avslutter hun og smiler.

Publisert 22.10.2025, kl. 05.02

Read Entire Article