Mange ønsker varsling når en voldelig elev bytter skole

Flere støtter regjeringens lovforslag om å varsle skoler om voldelige elever ved skolebytte.

En rekke kommuner, fylkeskommuner, forbund og foreninger gir støtte til Kunnskapsdepartementets høringssvar. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) legger opp til å legge fram et forslag til våren. Foto: Gorm Kallestad / NTB

• Ane Mørk Holsen
• NTB

Oppdatert onsdag 22. oktober kl. 07:32

I sommer kom regjeringens forslag om at man utvider adgangen til informasjonsdeling ved skolebytte. Målet er at ny skole skal få vite om elever med vold og konflikter.

Forslaget får støtte hos kommuner og politiet, og kan dermed være klart til våren.

I dag kan få opplysninger kan deles mellom skolene uten at eleven eller foreldrene samtykker.

Blant de 57 høringssakene som er levert til Utdanningsdepartementet, er det over 50 som støtter forslaget om mer informasjonsdeling.

Foto: Gøran Bohlin / VG

– Vi arbeider nå med å oppsummere høringsinnspillene. Et eventuelt lovforslag vil kunne fremmes våren 2026, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

I tillegg vil hun startet jobben for at man lettere skal kunne ta problemelever helt ut av klassene.

– Vi har begynt på et arbeid med å utrede regelendringer som gir adgang til å gi opplæring utenfor klasserommet til elever med utfordrende adferd for en midlertidig eller kortere periode, uten at dette er basert på samtykke fra eleven eller foreldrene, slik kravet er i dag, sier hun til NTB.

Lillestrøm, Kristiansand og Oslo

Kommunene ønsker å vite om elever med historikk om vold og truende adferd. Både Kristiansand og Oslo kommune har tatt opp dette med regjeringen. Man har sett behovet ved skolebytte, men også ved opprykk fra ungdomsskolen til videregående skolen.

Kunnskapsministeren foreslår at elever som har vært involvert i voldelig aktivitet eller deltar i konflikter, skal ikke få bytte skole uten at den nye skolen er informert. Den nye loven kan komme til våren. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Lillestrøm kommune fortelle også om skolenes erfaring.

– I saker hvor et skolebytte skjer frivillig, men hvor det kan være bakenforliggende årsaker som voldsbruk mot ansatte eller elever, eller andre faktorer som gjør elevmiljøet svært krevende, kjenner Lillestrøm kommune igjen utfordringene Oslo kommune har beskrevet, skriver kommunen.

Politiet: Seksuallovbrudd

Utdanningsforbundet varsler at de ser økende saker om vold og trusler i skolen.

– Vi mener at det skal være pliktig å dele nødvendig informasjon ved skolebytte, sier leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet.

Forbundet vil også ha informasjonsdeling mellom helsese, politiet, konfliktråd og barnevern. Det samme mener også Fagforbundet og Lektorlaget som forteller at lærere er blitt satt i vanskelige potensielt farlige situasjoner.

Geir Røsvoll

Leder, Utdanningsforbundet

Kripos og flere politidistrikter uttaler at mer informasjon vil bedre det kriminalitetsforebyggende arbeid. Politidirektoratet ønsker også at informasjon om digitale seksuallovbrudd eller annen grenseoverskridende adferd skal deles.

– Dette er forhold som ofte leder til, eller er årsak til, hevn, vold, eller trusseltematikk. Det samme gjelder opplysninger omkring elevens tilknytning til oppbevaring eller omsetning av rusmidler, skriver seksjonssjef Kristin Elnæs i Politidirektoratet.

Elevens personvern

Flere av høringssvarene tar opp personvernbekymringer. Kunnskapsministeren svarer at hun er forberedt på at skolebytte-forslaget reiser krevende faglige og juridiske spørsmål.

– Blant problemstillingene som må utredes, er hvordan en eventuell regelverksendring kan utformes slik at den ikke motvirker målet om å redusere barne- og ungdomskriminaliteten, og øke utenforskap, sier hun.

Barneombudet sier at forutsetningen for støtten er at kommuner og fylkeskommuner har et forsvarlig system for behandling av sensitive personopplysninger, skriver de.

Mina Gerhardsen

Barneombud

– I de tilfellene hvor elever har begått alvorlige voldshandlinger eller fremstilt trusler med stort skadepotensial, så vil det være riktig at medelevers trygghet må prioriteres ved at mottagerskolen får nødvendig informasjon, sier barneombudet Mina Gerhardsen i svaret.

Datatilsynet skriver i sitt høringssvar at man må å begrense inngrepet i personvernet, som det legges opp til. De tar opp spørsmålet om retten til å slette informasjon. De advarer også mot forskjellig praktisering mellom skolene.