Lønnstyveri skulle bekjempes med ny lov: 283 anmeldt – én dømt

Lønnstyveri Lønn, feriepenger eller annen godtgjøring som arbeidstager har rett til, som arbeidsgiver forsettlig ikke utbetaler.fra norske arbeidstagere skulle bekjempes ved en lovendring.

Men fasiten er bare én dom på over to år.

– Det er trist og beklagelig. Det viser at den nye lovparagrafen ikke har virket etter politikernes hensikt. Politiet må ta et stort ansvar for det, sier Lars Mamen, som leder Fair Play Bygg i Oslo og omegn, en organisasjon hvor arbeidsgivere og arbeidstagere har gått sammen for å bekjempe lovbrudd innen byggenæringen.

– Det gjør det vanskeligere å bekjempe lønnstyveri når det kommer så få saker til doms, sier Statsbyggsjef Harald Nikolaisen.

Nikolaisen (t.v.) sier at det bør kunne lages nasjonalt registre over folk som begår lønnstyveri og sosial dumping. Foto: Mattis Sandblad / VG

Fasit

I mange år har medier rettet fokus mot arbeidstagere som blir økonomisk misbrukt av sin arbeidsgiver.

Det ble satt på politisk dagsorden og 1. januar 2022 trådte et nytt forbud mot «lønnstyveri» i kraft. Det ble straffbart for en arbeidsgiver ikke å betale sine ansatte den lønnen som de har krav på.

Med fasit i hånden, slår de to alarm:

Fra 1. januar 2022 frem til 25. mai i år er det anmeldt 283 straffesaker innen lønnstyveri.

Per juni 2024 er det kun én rettskraftig dom for lønnstyveri.

Les flere detaljer her:

I 17 av de 283 sakene er det per juni 2024 tatt ut en tiltalebeslutning. De resterende sakene er enten henlagt eller ikke
avgjort.

14 av de 17 sakene tilhører samme straffesakskompleks, der én person er siktet for å ha utnyttet 14 ulike fornærmede.

De anmeldte forholdene er knyttet til manglende utbetalt lønn, overtid og feriepenger innenfor siktedes firma innenfor transport- og renholdsbransjen. Saken avventer per tid behandling i retten.

I den ene rettskraftig dommen for lønnstyveri ble en bulgarsk mann dømt for ikke å ha betalt minstelønn til fornærmede, en kvinne fra Hellas, som var ansatt i hans restaurant. Domfelte ble også dømt for underslag og for manglende innbetaling av forskuddstrekk for fornærmedes lønn.

– Vi ser arbeidsgivere som hverken betaler pensjon, forskuddsskatt eller overtid, sier Mamen. Foto: Mattis Sandblad / VG

– Den svarte svanen

–⁠ Vi ønsker å få med politi, påtalemakt og politikere for å diskutere den svarte svane i byggenæringen, sier Nikolaisen.

Svanen han nevner ønsker de at skal bli hvit:

At de svarte selskapene skal forfølges og dømmes.

– Vi går sammen om å arrangere et åpent møte 2. desember, for å sette saken på dagsordenen, sier Statsbygg-sjefen.

Mamen sier at det er en utfordring med lovteksten: Det står at arbeidsgiveren må ha hatt et forsett bak lønnstyveri; altså at det må bevises at arbeidsgiveren bevisst har lurt sine ansatte for penger.

– Jeg tror det bidrar til at politiet ikke prioriterer å gå inn i slike saker, fordi forsett er ressurskrevende å bevise, sier Mamen.

– Du mener forsett-kravet må lempes på?

– Nei, men det er satt en minstelønn i byggebransjen, som ingen skal betale under. Minstelønnsbestemmelsene er godt kjente i bransjen. De er så kjente at jeg mener at politiet kan legge til grunn at de som betaler mindre enn minstelønn gjør det med forsett.

Her er den aktuelle lovteksten:

Loven

§ 395 Lønnstyveri

Den som utilbørlig og med forsett om en uberettiget vinning for seg selv eller andre misligholder plikt til å yte lønn, feriepenger eller annen godtgjøring som arbeidstager har rett til etter avtale eller bestemmelse i lov eller forskrift, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

§ 396. Grovt lønnstyveri

Grovt lønnstyveri straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om tyveriet er grovt, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen gjelder en betydelig verdi, har et systematisk eller organisert preg eller av andre grunner er særlig krenkende eller samfunnsskadelig.

Nikolaisens Statsbygg er en av de største norske utbyggerne.

Vi møter dem ved deres prestisjeprosjekt, regjeringskvartalet, som gjenoppbygges etter 22. juni-terroren i 2011.

Han sier de i løpet av en måned bygger for 400 millioner kroner i regjeringskvartalet.

I alle prosjekter hyrer de inn hovedentreprenører, som igjen leier inn underentreprenører.

– Vi får ofte tips fra Fair Play, som danner grunnlag for å foreta undersøkelser av underentreprenører, sier Statsbygg-sjefen (foran). Foto: Mattis Sandblad / VG

Dilemma

– Vi nekter ukentlig underentreprenører, fordi vi finner forhold vi ikke vil ha inn i byggeprosjektene. Men det er ofte ikke grunnlag for å anmelde dem: Vi kan ikke ta dem inn og gi dem jobb, for å dokumentere at de jobber ulovlig, for så å anmelde dem til politiet, sier Nikolaisen.

Mamen sier at når en arbeidstager går til politiet og anmelder lønnstyveri, så vet de nå at sjansen er så stor for at saken blir henlagt, at de heller dropper å anmelde.

Fair Play Bygg får doblet sin statsstøtte med til fire millioner kroner i neste års statsbudsjett. Mamen leder den største foreningen i organisasjonen, den i Oslo. Foto: Mattis Sandblad / VG

– Arbeidsgiveren vil bli informert om anmeldelsen og da vil konflikten eskalere. Da blir arbeidstageren stående alene mot arbeidsgiveren, når politiet henlegger saken:

– Blir det ikke fellende dommer, så blir det ikke anmeldelser. Ingen vil tørre å utfordre arbeidsgiveren når de vet at tilnærmet alle sakene blir henlagt, sier Mamen.

– Det er krevende å avdekke, fordi de som er ute etter å lure arbeidstagere og oppdragsgivere, blir ganske gode på det. Når bevisbyrden er så høy, så blir det få anmeldelser. Jeg mener nok at politiet må ta dette mer alvorlig, sier Statsbygg-sjefen.

Ord og uttrykk i denne saken:

At noen har planlagt eller ment å gjøre noe, for eksempel ikke betale ansatte med vilje.

En beslutning om å anklage noen formelt for en kriminell handling.

Når noen er mistenkt for å ha gjort noe ulovlig, men det er ikke tatt en endelig avgjørelse om skyld.

Når noen tar penger eller eiendeler de har ansvar for, men som ikke tilhører dem, og bruker det til seg selv.

Penger som trekkes fra en ansattes lønn før de får den, som skal gå til skatter og avgifter.

Selskaper som har hovedansvaret for å gjennomføre et byggeprosjekt.

Mindre selskaper som hovedentreprenøren leier inn for å gjøre spesifikke deler av jobben i et byggeprosjekt.

Når politiet bestemmer seg for å ikke fortsette etterforskningen eller rettsforfølgelsen av en sak.

En spesialenhet i politiet som jobber med å etterforske og påtale økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.

– Banditter

– En arbeidstager taper 70.000–80.000 tusen kroner i snitt pr. sak, i saker som vi har sett på, sier Mamen:

– Banditter som legger inn lave anbud, kan gjøre det fordi de underbetaler arbeidstagerne de leier inn. De dumper prisene på anbud, fordi de kommer til å stjele penger fra de ansatte. Det er bedrifter i Oslo som byr 30–40 prosent under en seriøs malermester.

Mer om Fair Play Bygg

Fair Play Bygg i Oslo rapporterer alt de finner av mulige ulovligheter til entreprenørene og politiet.

– Opp mot 40 prosent dreier seg om lønnstyveri – noen dreier seg om stygge saker med grov utnytting, menneskehandel og tvangsarbeid. Resten er annen økonomisk kriminalitet, svart arbeid og bedrageri, samlet rundt 250 saker i året, som vi sender til politiet og akrim-senteret, sier Mamen.

– Har ikke Arbeidstilsynet fått utvidede fullmakter til å bøtelegge eksempelvis lønnstyveri?

– Jo, men det vil ikke gi arbeiderne rettferdighet, fordi tilsynet ikke har tilstrekkelige tvangsmidler til å sørge for at lønnen blir utbetalt. Dessuten er det viktig å få dom; da kan Statsbygg og andre utbyggere vise til en dom, som gjør det lett for dem å holde useriøse ute.

Økokrim: Krevende

Assisterende sjef i Økokrim, Inge Svae-Grotli, sier at hvert politidistrikt må svare for sine prioriteringer, men sier at de har avgitt et høringssvar, i forbindelse med forslag til endringer i arbeidsmiljøloven.

<-Inge Svae-Grotli

Assisterende sjef i Økokrim

– Oppsummert mener Økokrim at det er krevende å få gjennom saker om lønnstyveri i straffesporet, og at Arbeidstilsynet bør få mandat til å sanksjonere lønnstyveri i forvaltningssporet. Når det gjelder konkrete anmeldelser, er det politidistriktene selv som må svare for prioriteringen av dem.

Han viser til at Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) nylig har gitt ut en rapport om lønnstyveri.

Her er noen punkter NTAES trekker frem:

• At det er ulik oppfatning om hva som omfattes av den juridiske straffebestemmelsen, både mellom etatene, men også innad i egen etat.
• Arbeidstilsynet melder at selv om også de forholder seg til den juridiske definisjonen, har de ikke gjort en bevisstgjøring for ansatte i organisasjonen av hva som juridisk inngår i straffelovens bestemmelser om lønnstyveri.’
• Det kan være vanskelig å sette en klar grense for når det er så alvorlige
  brudd at det kan betraktes som lønnstyveri, og at det vil være
  en skjønnsmessig vurdering i hver enkelt sak.
• De skriver også at både Riksadvokaten og Økokrim var skeptiske til innføringen av egen straffebestemmelse på lønnstyveri. De uttrykte at det allerede fantes straffebestemmelser som rammer tilfeller av
  lønnstyveri.
• Det er i tillegg få saker som er prøvd for retten, det er dermed få saker å se hen til om man vurderer å føre en sak for retten.
• Straffebestemmelsene om lønnstyveri stiller strenge krav til
  dokumentasjon for å bevise forsett og utilbørlighet. Arbeidsmiljøloven stiller derimot få krav til hva lønnsslipper skal inneholde,
  for eksempel at det ikke eksplisitt må oppgis utbetalingsdato og
  antall arbeidede timer.
• En oppfatning av hvorfor det ikke avdekkes
  mer lønnstyveri i politiet, er at det ofte mangler dokumentasjon av
  arbeidsforhold og arbeidstid. Dette gjør det vanskelig å stadfeste
  lønnstyveri jf. straffebestemmelsen og skille det fra eksempelvis
  svart arbeid.

NTAES er et samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, Nav og Arbeidstilsynet i arbeidet mot økonomisk kriminalitet, herunder arbeidslivskriminalitet.