Lønnsoppgjøret kan hindre rentekutt

Alt tyder på at vi vil få bedre råd i 2025. Men for de som håper på rentekutt er ikke det nødvendigvis gode nyheter.

I 2023 ble det storstreik i et mellomoppgjør for første gang i moderne tid. Årets lønnsoppgjør er også et såkalt mellomoppgjør, som vil si at det kun ble forhandlet om lønn. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Svak krone, mindre tro på rentekutt i utlandet og Trumps økonomiske politikk har blitt trukket frem som potensielt viktige faktorer for renten fremover. Utviklingen i prisveksten og arbeidsledigheten vil alltid være sentral.

Men det kommende lønnsoppgjøret vil også «helt klart være viktig» for renten, mener sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.

Han ser ikke bort fra at lønnsoppgjøret kan hindre ventede rentekutt i år.

– Det korte svaret på det spørsmålet er ja. Hvis man legger vekt på kan. Lønnsoppgjøret påvirker prisveksten, det påvirker hvor god råd folk får, og dermed påvirker det også behovet for rentekutt, sier Olsen.

– Kan bidra til færre kutt

Norges Banks prognose fra desember tilsier at det blir tre eller fire norske rentekutt i 2025.

Mange økonomer venter også enten tre eller fire kutt, mens enkelte tror på kun to kutt. Olsen og Nordea Markets er blant sistnevnte.

– Får du et veldig dyrt lønnsoppgjør, kan det bli bare ett rentekutt i år, sier sjeføkonomen.

Olsen understreker samtidig at dette går begge veier. Lavere lønnsoppgjør enn ventet kan åpne for flere rentekutt.

Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken, mener det er vanskelig å peke på en enkelt faktor som kan føre direkte til det ene eller det andre. Han trekker frem at blant annet kronekurs, internasjonale renteforventninger og kostnadsvekst hos bedriftene også er viktig.

– Skulle vi ende med et dyrere lønnsoppgjør på toppen, kan det bidra til at det blir færre rentekutt.

Sjeføkonom Tore Grobæk Vamraak i Sparebanken Sør har også pekt på lønnsoppgjøret som en viktig faktor for renten.

– Jeg tror Norges Bank er optimister med tanke på hvor moderat lønnsoppgjør det er mulig å få til. Det trengs et stramt opplegg, om man skal unngå en kostnadsvekst hos bedriftene som ikke er forenelig med å få ned prisveksten, sa Vamraak nylig til E24.

Bedre råd i 2025

Mye tyder på at årets lønnsoppgjør vil gi folk bedre råd, ved at lønnsveksten er høyere enn prisveksten.

• Norges Bank anslår at lønnsveksten blir 4,2 prosent i 2025, og at prisveksten blir 2,6 prosent.
• SSB anslår at lønnsveksten blir 4,3 prosent, og at prisveksten blir 2,7 prosent.
• Norske bedrifter venter at lønnsveksten blir 4,5 prosent, ifølge Norges Bank-undersøkelsen Regionalt nettverk.

– Det ligger an til at lønnsveksten også i år vil overstige prisveksten med god margin. Med rentekutt på toppen begynner det å se virkelig bra ut. 2025 blir året det private forbruket skyter fart igjen, skrev Olsen i Nordea Markets’ nylige rapport om de økonomiske utsiktene.

Arbeidsledigheten er også ventet å holde seg nær dagens lave nivåer i årene fremover.

Opptakten til lønnsoppgjøret begynner i midten av februar, når Teknisk beregningsutvalg (TBU)Teknisk beregningsutvalg (TBU)Utvalg som hvert år leverer rapporter i forbindelse med lønnsoppgjøret. Rapportene inkluderer oversikt over lønnsutviklingen, utviklingen i norsk økonomi og anslag for prisveksten før lønnsoppgjøret. TBU består av representanter fra de sentrale organisasjonene i arbeidslivet, Statistisk sentralbyrå og flere departement. legger frem sitt foreløpige anslag for prisveksten i år. Dette er et viktig nøkkeltall partene tar med seg inn i vårens lønnsforhandlinger.

Det var trolig solid reallønnsvekstreallønnsvekstFor at arbeidstakere skal få mer å rutte med, må lønningene stige mer enn prisene. Når lønnsveksten er høyere enn prisveksten får man reallønnsvekst, eller økt kjøpekraft. også i 2024. Prisveksten var i snitt på 3,1 prosent. De fleste lønnsoppgjør landet på rundt 5,2 prosent, i tråd med rammen i frontfaget.

– Riktig at det fordeles ut

Lønnsoppgjøret er naturligvis ikke alene om påvirke hvor mange rentekutt det blir fremover. Og de andre faktorene henger både sammen med hverandre, og med lønnsveksten.

Svak krone påvirker på den ene siden prisveksten, ved at importvarer blir dyrere. Samtidig gjør svak krone at eksportbedrifter får mer igjen for varene sine.

Nordea Markets mener det er «gode tider i sikte», og venter at folks forbruk vil ta seg opp i 2025. Foto: Lise Åserud / NTB

– En svakere krone, alt annet likt, løfter lønnsomheten i industrien. Øker lønnsomheten i industrien, er det jo riktig at det fordeles ut i form av høyere lønnsvekst. Hvis ikke hadde det bare vært å gi alt til eierne alene, påpeker Hov i Handelsbanken.

I Norge tar lønnsoppgjøret utgangspunkt i rammen som settes i frontfaget, som er konkurranseutsatt industri. Høy lønnsvekst her kan gi høy lønnsvekst generelt, økte kostnader for bedriftene, og dernest prisøkninger som drar opp prisveksten.

– Overordnet er vårt syn at utviklingen i norsk økonomi er viktig, sier Olsen i Nordea.

I meglerhusets rapport om utsiktene argumenter de for at veksten i Norge vil ta seg ytterligere opp i år. Økt forbruk fra folk flest fremover, blant annet på grunn av lønnsveksten, er en grunn. Stimulans fra offentlig pengebruk og en forventning om at boligbyggingen tar seg opp er to andre.

Utviklingen i utlandet har betydning for Norge gjennom de internasjonale renteforventningene, som blant annet påvirker kronekursen. Utviklingen i økonomien og den økonomiske politikken hos Norges viktigste handelspartnere kan også få både direkte og indirekte konsekvenser for norske bedrifter.