Lommebøkene her kan avgjøre hele USA-valget

VIPPESTAT-NERVER: I Philadelphia treffes (fra høyre) Lisa, Erin, Allison og Asifa. De er alle fullt klar over staten deres mest sannsynlig velger USAs neste president. Foto: Sindre Heyerdahl

PHILADELPHIA (E24): Her ble USA født. Og nå kan Pennsylvanias lommebøker avgjøre USAs fremtid.

Dette er en kommentar

Store almetrær omkranser en park badet i varm høstsol. I utkanten ligger et mindre bygg. Det er nøkternt som en norsk sommer. Lite minner om pompøsiteten i hovedstaden sørpå.

Men det var faktisk akkurat her både USAs uavhengighetserklæring og konstitusjon ble debattert og signert.

Vi er ved Independence Hall. USAs fødested.

Byen og staten demokratiets vugge ligger i, kan fortsatt spille en dyp historisk rolle.

Mest sannsynlig er det nettopp Philadelphia og Pennsylvania som velger USAs neste president.

Sjelden har begrepet «the keystone state» passet bedre. Dette er kronesteinen i 2024.

Trump vant Pennsylvania og Det hvite hus i 2016. Biden vant Pennsylvania og presidentmakten i 2020.

På snittmålinger leder nå Trump over Harris. Men det er stadig uhyre jevnt.

Den største og viktigste vippestaten betyr også mest for både Kamala Harris og Donald Trump.

Av alle stater, bruker begge kandidater suverent mest penger og tid her. Trump var her så sent som lørdag. Harris besøker nok en gang søndag.

USAS VUGGE: Independence Hall Foto: Sindre Heyerdahl

Folk flest drukner da og i valgreklame. På nett, på TV og i aviser. En jeg treffer i «Phillys» gamleby spøker med at han savner reklame for hjertemedisiner.

Vi er samtidig i en av statens to storbyer. Skal demokratene vinne, må de valse over republikanerne her.

Bare slik kan de eventuelt veie opp for den overveldende Trump-støtten i mer grisgrendte strøk. Der plen etter plen er pepret med republikanske valgplakater.

PHILLY BESTEMMER: En mann passerer veggmaleriet «Philly will decide» denne månedene. Foto: Tom Gralish / AP

Amerikanere er et befriende utadvendt folkeslag. I parker og gater deler de villig vekk sine oppfatninger om valget og kandidatene. Meningene varierer mer enn kvaliteten på norske veikroer.

Men ett tema går igjen hos de fleste jeg møter på. Lommeboken.

Påfallende mange i Philadelphia mener Trump var og er bedre for økonomien enn Harris. Særlig går dette igjen hos hvite og afroamerikanske menn jeg møter på. Kjønnsgapet virker helt enorm i år.

Økonomien er faktisk det suverent viktigste temaet for velgerne i denne staten. Det viser en måling fra avisen Telegraph. Abort på annenplass havner langt bak.

Også i målingen mener velgere flest ekspresidenten er best for lommeboken. De tror Trump mer enn Harris kan få prisstigningen ned og den økonomiske veksten opp.

Det kan fremstå paradoksalt. Trumps foreslåtte nye tollmurer er hatet av økonomene. Og av en god grunn. Gjennomføres forslagene, kan importert prisstigning langt frem i tid få et nytt byks.

Dessuten er inflasjonen i USA nå under kontroll. Langt mer enn i Norge. Ledigheten er lav. Svært mange amerikanere har også fått fete lønnstillegg.

Og som alt kommentert fra reisen «over here», er landet nå verdens desiderte økonomiske fyrtårn. Med en vekst langt sprekere enn nesten alle andre.

Aberet er at heller ikke i USA vil prisene synke. Hos velgere som påminnes prisøkningene et utall ganger daglig. Gjerne hver eneste gang bankkortet trekkes.

Mens lønnsøkningen bare er synlig for de som orker sjekke. Sånn omtrent en gang månedlig.

Vi har sett det samme før. Høy prisvekst skyldes så mye. Foreldreskapet er delt.

Under dette tiårets dyrtid, satte blant annet pandemiske flaskehalser i gang prisveksten.

Politikerne hjalp heller ikke til. Men tverrpolitisk ville få begrense pengebruken. Statsgjeld var et ikke-ord.

Sentralbankenes nullrenter og pengetrykking gikk også for langt. En spiral var satt i gang.

Likevel er det gjerne de politisk styrende som tildeles eneansvaret. I USA blir det presidentenes parti.

Som så ofte før. Prisgalopper har det med å velte regimer – gjennom valg eller revolusjoner.

Mye står på spill denne gang. Trump har i valgkampen ikke innrømmet at han forsøkte å jukse seg til valgseier i 2020. Republikaneren har også leflet med å fengsle valgmedarbeidere og politiske motstandere.

Det har bare blitt mørkere det siste døgnet. Tidligere allierte advarer mot hans antidemokratiske sinnelag. Trump selv påstår nå at «fienden innad» er en større nasjonal trussel enn Nord-Korea.

Vi vet ikke sikkert hvor langt den selvsentrerte milliardæren vil gå. Men vi bør heller ikke være like blåøyde som før. Stormingen av Kongressen 6. januar 2021 bør alene få alle opp på tå hev.

Ja, dette kan faktisk bli tidenes viktigste USA-valg. Og valgutfallet kan avgjøres av noe langt mer hverdagslig enn konstitusjonen.

Akkurat her. I denne staten. I denne historiske byen.

STEMMER HARRIS: Philadelphia-velger Rebecca er svært nervøs før valget. Foto: Sindre Heyerdahl

Det er også Rebecca svært klar over. Pensjonisten lufter denne helgen hunden rett ved der Trump og Harris møttes til sin første og eneste debatt. Og hun beskriver den sannsynlige Trump-seieren som en «global katastrofe».

– Jeg er bekymret for valget. Det er jeg virkelig. Det er en masse mennesker som støtter Trump, og jeg skjønner ikke hvorfor, sier hun i en kommende episode av E24-podden.

USA og folkestyret ble født her. Vi vet ikke ennå om demokratiet også kan dø her.

Men nå er det bare 9 dager igjen til valget. Vinner Trump, må vi stille spørsmålet igjen.

E24 dekker USA i valginnspurten: