Berit Enge, leder for Nordic Press Center i Washington DC og tidligere diplomat
Mange norske journalister er for tiden å finne langs veiene i USA, på jakt etter siste nytt fra valgkampen. De rapporterer hjem til sitt publikum, og kan stort sett regne med at leserne eller lytterne vil tro på det de formidler.
Slik er det ikke lenger for mediene i USA.
En nylig gallupundersøkelse viser at bare rundt 30 prosent av amerikanerne sier at de for det meste stoler på det de serveres fra aviser, TV og radio.
En større andel, 36 prosent sier at de overhodet ikke stoler på media.
Blant republikanerne er det bare 12 prosent som oppgir at de i stor grad stoler på mediene.
Samtidig rapporteres det at antall falske nettsider som utgir seg for å være lokale medier nå er høyere enn antall reelle lokale medienettsider. Dette er farlige trender som vi også i Norge bør følge nøye med på.
De siste to tiårene har vært katastrofale for lokale medier i USA. Prestisjetunge Medill School of Journalism ved Northwestern University i Chicago utgir hvert år en statusrapport for lokalpressen i USA.
Den viser nå at en tredjedel av alle aviser i landet har forsvunnet de siste to tiårene. To av tre journalister har mistet jobben. Over halvparten av USAs rundt 3000 fylker står uten lokale medier, eller er avspist med ressurssvake ukeaviser.
Og større aviser har lagt ned de fleste av sine distriktskontorer. Det betyr at man på kartet over USA finner flere og flere områder uten tilgang på lokalt tilpasset redaktørstyrt presse. Det er de såkalte nyhetsørkenene.
Propaganda og desinformasjon
Nye elektroniske medier fyller noen av hullene, men mest i storbyene og sjelden på landsbygda.
Medills rapport viser at ørkenutviklingen fortsetter, og at den går mest ut over befolkningen i småbyer og på landsbygda i sør og i midtvesten. Det er ofte områder med lav utdanning, fattigdom og høy andel minoriteter.
Pålitelig informasjon når ikke fram, propaganda og desinformasjon får gode levekår, og skillet mellom by og land fortsetter å øke. Det kan bli en trussel mot demokrati og medbestemmelse, konkluderer Medill Local News Initiative and the Spiegel Research Center.
Denne utviklingen viser ikke tegn til å avta. I snitt forsvinner 2,5 aviser hver uke, de fleste i grisgrendte strøk.
Kartet over områdene der redaktørstyrte medier har måttet gi tapt, viser seg ofte å overlappe med områder der Trump står svært sterkt. Amerikanske Politico og Northwestern University mener å kunne vise at dette ikke er tilfeldig. For når lokalmediene blir borte er det gjerne sosiale medier som fyller behovet for nyheter i hverdagen.
Der har Trump og hans medspillere gjennom målrettet arbeid vært svært synlige. Mye av informasjonen de har spredt på X og andre populære plattformer kunne med fordel tjent på en aktiv lokalpresse og faktasjekk via redaktørstyrte medier.
Både i Norge og i USA viser undersøkelser at det er lokale medier folk stoler mest på. Når man kan slå av en prat med redaktøren på butikken eller har journalisten som nabo, skapes tette bånd. Det oppstår en slitesterk tillit mellom pressen og lokalmiljøet.
Lokalavisen er ikke bare den viktigste informasjonskilden for det som skjer i nærmiljøet, men bygger også bro til nasjonale medier, for eksempel ved å sitere derfra. Slik knyttes det lokale og det nasjonale sammen. Når lokale medier faller fra, er det gjerne algoritmestyrt informasjon som fyller tomrommet.
De store avisene i USA har et begrenset publikum utenfor de store byene.
Spøkelsesaviser
De fire største, The New York Times, Wall Street Journal, Washington Post og USA Today har til sammen rundt 16-17 millioner abonnenter, men har aldri vært særlig populære i midtvesten og i sørstatene.
Lokalavisene har vært en viktig brikke i å opprettholde tillit til pressen generelt. Når lokalavisen blir borte, svekkes denne tilliten og skepsisen til andre medier øker.
Kartet som viser de gjenværende lokalavisene i USA kan også være misvisende. Mange lokale redaksjoner har blitt hardt presset av store hedgefond og andre eiere med enorme profittkrav. Staben blir typisk skåret inntil beinet og lokalt stoff erstattet av det amerikanerne kaller «pink slime», et uttrykk lånt fra kjøttindustrien.
Disse avisene fortsetter som en skygge av sitt gamle selv, og blir det som kalles spøkelsesaviser, eller trykksaker av liten interesse.
Lokale vaktbikkjer borte
«Pink slime» er uappetittlige rester som presenteres som ekte vare, og i pressen beskriver det masseprodusert og relativt verdiløst stoff som lages sentralt, ofte ved hjelp av kunstig intelligens, og sendes til et stort antall lokale aviser med samme eier.
Et eksempel er Metric Media, som forsyner rundt 1.200 nyhetsorganisasjoner med artikler og som Columbia Journalism Review har knyttet til sterke konservative krefter. Resultatet blir aviser som presenterer seg som lokale, men som har liten journalistisk verdi.
Enda verre «pink slime» er KI-generert propaganda med politisk vri. Disse kommer ofte fra falske websider med røtter i utlandet som gir seg ut for å være vanlige nyhetsmedier. Slik desinformasjon har stor innflytelse på valgkampen, både nasjonalt og regionalt, og øker jevnt og trutt fram mot valget.
Situasjonen i USA viser med all tydelighet hvor viktig det er å ha en robust lokal presse.
Tapet av lokale vaktbikkjer og etterrettelige nyhetskilder har bidratt til økt polarisering, mangel på troverdighet og et politisk klima der man ikke lenger er enige om selv de mest åpenbare fakta.
Trump har fått mulighet til å nå fram med en retorikk som for et tiår siden ville ha vært utenkelig, og lokalpressens fall bør være med som en del av forklaringen dersom Trump skulle vinne i november.
Det bør vi merke oss også i Norge. For lokalpressen er viktigere enn vi tror.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.