3 days ago
18
– Vi skal ha vår del av kaka, sier LO-lederen til VG.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTBPublisert: Publisert:
Nå nettopp
LO, Norges største arbeidstagerorganisasjon, skal vedta kravene til lønnsoppgjøret 2026 på sitt representantskapsmøte tirsdag.
LO-toppene kommer til kjempe for rundt fire prosent lønnsvekst i år, forteller de til VG.
– Vi har ikke tallfestet noe konkrete krav, men det er sånn noenlunde nivået det er naturlig at det ligger på, sier Christian Justnes, leder i Fellesforbundet, til avisen.
Les på E24+
AI-frykt gir aksjeras i sektor etter sektor: – Skaper muligheter
Han skal lede an når lønnsoppgjøret sparkes i gang med frontfagetfrontfagetI Norge er det konkurranseutsatt industri, det såkalte frontfaget, som gjennomfører lønnsforhandlinger først. Dette oppgjøret danner så grunnlaget for de andre oppgjørene. Tanken er at industrien skal opprettholde konkurranseevnen mot utlandet. I frontfagsoppgjøret er det Fellesforbundet (LO) og Parat (YS) som forhandler med Norsk Industri (NHO). rett før påske, 23. mars. Om de ikke klarer å bli enige blir det megling rett etter påske.
– Vår del av kaka
LO er opptatt av at lønnsandelen i industrien har falt. Den beskriver hvor stor del av overskuddet arbeiderne sitter igjen med.
Andelen falt til 74,7 prosent i 2025, ned 1,9 prosentpoeng fra året før. Historisk har snittet ligget på rundt 80 prosent.
– Mindre har blitt igjen i lønningsposen til de ansatte. Det blir viktig i årets lønnsoppgjør å sikre at alle tar del i verdiskapningen, og at eierne ikke stikker av med gevinsten, sier LO-leder Kine Asper Vistnes til VG.
– Vi skal ha vår del av kaka. Basta bom!
Foto: Gøran Bohlin / VGIfølge Vistnes går industrien godt, og hun mener det er rom for lønnsløft som gir økt kjøpekraft. LO-lederen sier det er et klart mål at eiernes andel skal tilbake til rundt 20 prosent, og lønnsandelen opp igjen til rundt 80 prosent.
I tillegg til reallønnsvekst ønsker LO blant annet å få ned lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ved å øke antall heltidsstillinger, og gjennom lavtlønnstillegg og kronetillegg.
Økt kjøpekraft
Det er vanlig med krav om økt kjøpekraft, altså reallønnsvekstaltså reallønnsvekstNår lønningene stiger mer enn prisene får arbeidstakere generelt mer å rutte med. Lønnsveksten og prisveksten avgjør dermed om folk får økt kjøpekraft, eller reallønnsvekst., i lønnsoppgjørene. Da er det helt avgjørende hva prisveksten lander på.
Prisveksten er anslått til 3 prosent i 2026 av TBUTBUTeknisk beregningsutvalg (TBU) kommer med rapporter i forbindelse med lønnsoppgjøret. Rapportene inkluderer oversikt over lønnsutviklingen, utviklingen i norsk økonomi og anslag for prisveksten før lønnsoppgjøret. TBU består av representanter fra de sentrale organisasjonene i arbeidslivet, Statistisk sentralbyrå og flere departement., som kommer med statistikk og anslag i forkant av lønnsoppgjøret. Et oppgjør på rundt fire prosent vil i utgangspunktet kunne gi reallønnsvekst på rundt én prosent.
Foto: Fredrik Solstad / VGI 2025 landet rammen i lønnsoppgjøret på 4,4 prosent. Den faktiske lønnsveksten er anslått til rundt fem prosent i fjor, ifølge SSB. Ettersom prisveksten ble 3,1 prosent i snitt det året, gir det en reallønnsvekst på 1,9 prosent i fjor.
LO har også tidligere signalisert at de vil kreve «reell reallønnsvekst», mens YS har varslet at de vil kreve «godt over» fire prosent i lønnsøkning.
I 2026 er lønnsoppgjøret et såkalt hovedoppgjør. Det betyr at det kan forhandles om både lønn og andre deler av tariffavtaler, i motsetning til et mellomoppgjør hvor det kun er lønn det forhandles om.
SSB anslo før jul lønnsveksten i 2026 til 3,8 prosent, mens Norges Bank samtidig trodde lønnsveksten ville bli 4,2 prosent. I etterkant har prisveksten kommet inn høyere enn ventet.
English (US)