LO presser regjeringen på flyktninger – Mehl nekter

– Status i dag er at få, om noen, fagforeningsledere og menneskerettighetsforkjempere blir plukket ut som kvoteflyktningerPersoner som er valgt ut av FN til å bosette seg i et annet land fordi de trenger beskyttelse. til Norge, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Nå mobiliserer LO for at noen av dem skal få komme til Norge.

– Alt annet er både trist, flaut og en skam, sier Hessen Følsvik.

Vi møter henne sammen med de to andre ledende toppene i LO, leder Mette Nord i Fagforbundet og leder Jørn Eggum i Fellesforbundet – og Aps stortingsrepresentant Trine Lise Sundnes, som har bakgrunn fra LO.

De presser også regjeringen for å få dem til å øke antallet kvoteflyktninger, som er redusert kraftig, fra 3000 i 2022 til 200 i statsbudsjettet-forslaget for neste år. Hovedårsaken er at det i samme periode har ankommet 100.000 flyktninger, nesten alle fra Ukraina.

Foto: Bjørn Haugan / VG

En internasjonal avtale som sier hvilke rettigheter flyktninger har og hva landene som har skrevet under på avtalen må gjøre for å beskytte dem.

En stor organisasjon som jobber for rettighetene til arbeidere over hele verden.

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, som jobber for rettigheter på jobben og gode arbeidsforhold.

Beskyttelse som et land gir til noen som ikke kan returnere til sitt eget land fordi de er i fare der.

En måte å måle hvor demokratisk et land er, altså hvor mye innbyggerne kan påvirke hvordan landet blir styrt.

Hun sier hun håper budsjettforhandlingene på Stortinget også vil øke antallet kvoteflyktninger.

– Det er en historisk lav flyktningkvote som er foreslått i statsbudsjettet og vi mener at det bør være større.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) avviser det kategorisk lenger ned i saken. Hun lukker ikke døren for å ta imot forfulgte fagforeningsfolk.

Krever 50 på egen kvote

– Det foregår en omfattende og økende undertrykkelse av fagbevegelsen i mange land, og fagforeningsledere er spesielt utsatt, sier LO-lederen.

Hun sier at fagforeningsledere ikke er inkludert i dagens norske flyktningkvote.

– Menneskerettighetsforkjempere må prioriteres høyere i gruppen av kvoteflyktninger. Vi ønsker en egen kvote for fagforeningsledere på flukt, og Norge bør kunne ta inn minst 50 personer inkludert familiene deres, sier Hessen Følsvik.

De tre LO-toppene var i Ukraina i mai, hvor de kjørte ned biler og droner som bidra til Ukrainas kamp. Foto: Bjørn Haugan / Bjørn Haugan

De fremholder at flyktningkonvensjonen ble laget med en viktig intensjon om å hjelpe folk som trengte beskyttelse av politiske grunner.

Peggy Hessen Følsvik peker på at Hurdalsplattformen er klar på at regjeringen skal prioritere dette, og styrke arbeidet for mennesker på flukt.

– Jeg etterlyser nå implementeringen hos justisminister Mehl.

– Med livet som innsats

Eggum sier det er blodig alvor.

– Jeg har selv møtt flere fagforeningskamerater fra blant annet Belarus og Myanmar som er på flukt. De risikerer livet for at de utøver oppdraget som demokratisk valgte fagforeningsledere. De er våre kamerater, som med livet som innsats står opp mot autoritære regimer.

Han fremholder at Den internasjonale fagforeningsføderasjonen ITUC fastslår at undertrykkingen av fagbevegelsen er omfattende og økende.

De lister opp en rekke eksempler:

• Fagforeningsleder, Ala Tsvirko, fra det uavhengige metallarbeider-forbundet, søkte nylig asyl i Sverige, men ble nektet opphold til tross for at ILO har fastslått at overgrepene i Belarus fortjener internasjonal beskyttelse av fagforeningsledere og de strengeste sanksjonene man kan innføre overfor regimet. Hun lever nå i eksil i Polen.
• I Filippinene ble fagforeningsmannen Jude Thaddeus nylig drept av politiet.
• I Bangladesh ble fagforeningsmannen Shahidul Islam slått til døde etter et møte med tekstilarbeidere.
• I Venezuela ble fagforeningslederen Gabriel Blanco og fem andre fengslet i 16 år.
• Fagforeningslederne fra Myanmar er på flukt både innenfor og utenfor landet. Flere av dem har fått asyl i USA.
• Mange av fagforeningslederne i Belarus sitter fengslet inne i eget land. De som klarte å komme seg unna, er nå i asyl og mange av dem i Tyskland.

LO utdyper det i et notat:

«Dette er mennesker som er i umiddelbar fare, står i fare for fengslinger og tortur, har mottatt dødstrusler eller overlevd attentater, slik flere av fagforeningslederne fra Myanmar og Belarus har.

Innvandrere som kommer til Norge, har svært ulike forutsetninger for integrering, men de vi snakker om her er grupper som ofte har utdanning, mange snakker engelsk og kan ha med seg verdifull kompetanse som trengs både i arbeidsmarkedet og tilfører norsk utenrikspolitikk verdifull kunnskap.

Mange av dem ønsker nettopp å videreføre arbeidet sitt i eksil.

Flere europeiske land har den siste tiden jobbet med å utarbeide lovlige migrasjonsveier for menneskerettighetsforkjempere, som kombinerer rekruttering av etterspurt arbeidskraft med flyktningbeskyttelse.

Listen over land hvor fagforeningsarbeidet er under sterkt press er lang.

Belarus er blant de mest utsatte landene hvor fagforeningsledere blir fengslet for sitt arbeid.

Colombia er kjent som et av de farligste landene for fagforeningsledere, med flere drap hvert år.

I Filippinene står fagforeningsmedlemmer overfor trusler og vold.

I Hongkong har flere fagforeningsledere og deres familier sett seg nødt til å flykte.»

– Vinn-vinn

– Vi ser at flere land i Europa jobber med ordninger for å gjøre det enklere å hjelpe menneskerettighetsforkjempere. De har skjønt at dette er personer som trenger beskyttelse. Men de har også skjønt at disse personene er en ressurs for landene de kommer til. Dette er vinn-vinn, sier Mette Nord.

– Har ikke mange kommuner nok med den krevende jobben som flyktningstrømmen fra Ukraina har forårsaket?

– Vi skjønner at mange kommuner sliter med å skape gode tilbud til de mange ukrainerne, som har kommet til Norge. Det er viktig arbeid og kommunene gjør en heroisk innsats. Men vi løser ikke problemene i norsk mottakssektor ved å nekte noen få menneskerettighetsforkjempere trygghet ved å komme hit til landet.

UKRAINA-TUREN: Mette Nord (t.v.) og LO-leder Peggy Hessen Følsvik måtte to ganger søke seg til tilfluktsrommet på hotellet i Lviv i Ukraina da de var der i mai. Foto: Bjørn Haugan

– En del vil hevde at det akkurat nå er viktigere å prioritere andre enn forfulgte fagforeningsledere, eksempelvis å hjelpe skadede barn og familier ut fra Gaza?

– De skal prioriteres, men man må klare å ha flere tanker i hodet samtidig. Fagforeningsforkjempere har ikke vært prioritert og vi mener det må endres, sier LO-leder Hessen Følsvik.

– Kan gå hjem og legge seg

Stortingsrepresentant Trine Lise Sundnes (Ap) sier hun vil gjøre sitt.

– Flyktningkonvensjonen er krystallklar. Flyktninger er personer som har en

velbegrunnet frykt for å bli forfulgt. De trenger med andre ord beskyttelse.

Sundnes legger til at menneskerettighetsforkjempere og fagforeningsledere ofte er de som det er vanskeligst å beskytte i nærområdene rundt konflikter.

– De som sier at folk skal hjelpes «der de er» kan med andre ord gå hjem å legge seg, sier Sundnes.

Sundnes til venstre. Bildet er tatt i Ukraina, hvor hun også var med på turen organisert av organisasjonen Fritt Ukraina. Foto: Bjørn Haugan

Hun legger til:

– Et overveldende flertall av verdens innbyggere bor i totalitære land: Ifølge Demokrati-indeksen for 2023 lever bare 7,8 prosent i land som har «fullt demokrati».

– Ikke aktuelt

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) avviser LOs kvoteforslag sier at Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering har gjennomført flere helt nødvendige innstrammingstiltak «for å redusere innvandringen», ikke øke den.

Foto: Mattis Sandblad / VG

– Dette gjør vi for å for å kunne hjelpe de som trenger det mest. Regjeringen ser det ikke som aktuelt å øke kvoten nå. Vi må dempe presset på kommunene for å kunne gi god integrering og få folk i jobb, og da kan vi ikke ta imot flere enn vi har kapasitet til.

Hun gir også lite håp om å prioritere forfulgte fagforeningsfolk, men lukker ikke døren.

– Kvotenivået som er foreslått tilsier at det er begrenset rom for delkvoter for særskilte grupper, utover prioriterte landsituasjoner. Vi viser for øvrig til at det normalt settes av noen åpne plasser på den årlige kvoten. Dette er plasser som kan omfatte blant annet fagforeningsledere.