Livene deres brenner opp

2 hours ago 3


 Ramadan Abed / Reuters / NTBFLAMMEHAV: Folk forsøker å slukke en brann etter et israelsk angrep på telt som huser fordrevne personer ved Al-Aqsa-sykehuset i Deir Al-Balah i Gaza, 14. oktober. Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB

Ord kan ikke beskrive uretten og brutaliteten i videoen av den 19 år gamle palestinske studenten som brenner opp i en sykehusseng.

fredag 18. oktober kl. 16:04
Bilde av YASEEN SAEEDYASEEN SAEED

Forretningsøkonom og jusstudent

Det skjer igjen. Flammer, frykt og desperate skrik fyller luften.

Helt vanlige mennesker, som deg og meg, er ofre for en brutalitet som er umulig å fatte.

I forgården til al-Aqsa-sykehuset i sentrale Gaza, har mennesker på flukt satt opp telt og søkt trygghet gjennom over et år med krig. Men denne uken bombet Israel sykehusområdet, og i løpet av få minutter tok teltleiren fyr.

En hjerteskjærende video har spredt seg på nettet. En ung mann ligger skadet i en sykehusseng og får intravenøs behandling, og har ingen steder å rømme når brannen kommer.

Man ser at han løfter opp hendene, men flammene har allerede tatt ham. Den unge mannen brennes levende.

Kroppen, en gang full av liv og håp, er nå fanget i flammene, og ingen rundt kan hjelpe. De blir stående og se på, helt uten muligheten til å kunne gripe inn.

Stemmen, som først ropte etter hjelp, stilner i det oransje flammehavet. Han dør av skadene.

Ifølge folkene VG snakker med ved sykehuset, het den unge mannen som brant i videoklippet Shaban Ahmad Aldalo. Han var en 19 år gammel student og dataingeniør som hadde flyktet til Deir al-Balah fra nordlige Gaza.

Han hadde drømmer, håp, kanskje til og med et ønske om å bygge noe varig for seg selv og de han elsket.

Men nå er alt det borte.

Tenk på det - et helt liv, brent bort på sekunder.

 PrivatBLE DREPT: Shaban Ahmad Aldalo (19) mistet livet sitt da Israel bombet sykehusområdet hvor han fikk behandling etter et annet israelsk angrep tidligere i oktober. Foto: Privat

Hani Abu Rizk er mannen som filmet klippet som nå går verden rundt. VG møtte ham ved sykehuset tirsdag ettermiddag. Han forteller at han plutselig så en eldre mann på siden av den enorme brannen, som gråt og slo seg selv i ansiktet.

Det var sønnen hans som brant ihjel i flammene.

Lillebroren forteller til den canadiske TV-kanalen CBC at han så broren brenne. Guttens mor brant også ihjel den natten.

Tre mennesker skal ha blitt drept i angrepet, og 40 ble skadet.

Hvor mange flere liv skal forsvinne i flammene før vi reagerer? Hvor mange flere foreldre skal gråte over sine barns døde kropper før verden våkner?

Vi går i demonstrasjonstog, ber og samler inn penger. Vi roper ut vår fortvilelse over situasjonen for de sivile i Gaza, men blir vi hørt?

Makthaverne må stilles til ansvar, for de gjør langt fra nok.

Israels brutale handlinger har kostet over 42 000 palestinere og nå over 2000 libanesere livet, men likevel ser vi tilsynelatende ingen straffeforfølgelse eller konsekvenser?

Hvordan kan slike grusomheter skje i det 21. århundre, mens verden ser på?

Hver dag dør uskyldige, både i Palestina, og nå også i Libanon.

Det er hjerteskjærende å se at geografisk skjebne avgjør hvem som får leve i trygghet, og hvem som må lide.

Som palestinerne sier: «Slike grusomheter ser vi ikke engang på film».

Når flammene slukkes, ligger knuste håp og drømmer igjen i asken.

VGs redaksjonelle vurdering

Derfor publiserer VG sterke bilder fra krigen

I VG har vi som hovedregel å være varsomme med å bringe særlig grafiske bilder av skadde eller omkomne.

Dette er fordi vi skal ivareta ettermælet til omkomne, vise hensyn til berørte og også fordi vi skal hensynta en uforberedt leser for den belastningen det kan være å se slike bilder.

I noen tilfeller mener vi likevel det er riktig å publisere bildene, slik vi har gjort i denne saken. Bildene dokumenterer konsekvensene av krigen, og hvordan den rammer sivile. De kan gi oss usminket og nødvendig informasjon om konflikten og dens brutalitet. Bildene gjør også at vi lettere forstår den menneskelig lidelsen, i tillegg til at bildedokumentasjon hjelper oss med å huske historien.

Vi etterstreber å balansere dekningen og å presentere bildene på en slik måte at du som leser ikke skal få dem opp uforberedt, og at de publiseres med den nødvendige konteksten.

Mer om åpenhet i VG her.

Les også: Flyktninger brent levende: - Jeg kunne høre ham skrike

Unge meninger-prosjektet er finansiert med støtte av Stiftelsen Tinius. Les mer.
Read Entire Article