Litauen-frykt: Sammenlignes med Putins Ukraina-trusler

Vladimir Putin fotografert i Kreml mandag. Foto: Vyacheslav Prokofyev / Reuters / NTB

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har skrevet forordet til en russisk bok som vekker bekymring i Litauen.

• 

• Ole Kristian Strøm

Mandag 19. mai kl. 03:21

Boken vekker oppsikt, fordi den setter spørsmålstegn ved eksistensen av det moderne Litauens statsdannelse.

Noe av det samme gjorde Vladimir Putin om Ukraina før han satte i gang fullskala krig i februar 2022.

Litauen frykter nå at Russland igjen skal utfordre internasjonale grenser, skriver det uavhengige russiske mediet Meduza.

Litauens utenriksminister, Kestutis Budrys, kaller boken et verktøy for russisk propaganda og sammenligner teksten med det essayet som Putin skrev om Ukraina, der han avviste grunnlaget for Ukrainas suverenitet, skriver LRT.

– Det moderne Ukraina er en kunstig stat, skapt av Vladimir Lenin, var budskapet fra Putin.

<-Vladimir Lenin

Sovjetunionens leder fra oktoberrevolusjonen i 1917 til sin død i 1924.

– Som et resultat av bolsjevikenes politikk oppsto det sovjetiske Ukraina, som man med full rett fortsatt kan kalle Vladimir Lenins Ukraina, gjentok Putin i en tale den dagen Luhansk og Donetsk ble anerkjent som uavhengige republikker.

– Interessant å se hvordan de aldrende lederne i Kreml har fått seg nye karrierer som amatør-historikere! er reaksjonen fra Aage Borchgrevink, forfatter av «Krigsherren i Kreml» og til daglig ansatt i Helsingforskomiteen.

<-Aage Borchgrevink

Forfatter av «Krigsherren i Kreml»

– Ut fra hva jeg kan lese om denne boken, er det vanskelig å ikke se den i sammenheng med Putins store essay før krigen, der han mente at Ukraina ikke kan være fritt uten at det er under Russland. Før krigen med våpen, er det krigen om historien.

– Russlands konflikt med nabolandene er også en kamp om historien, der naboene fremstilles som forræderriske og ustabile. De er gjerne i gjeld til Russland eller et annet slavisk folk, i dette tilfelle Belarus, som i Kremls tolkning er et substitutt for Russland – siden russerne er storebror i den slaviske familien.

– Hva tenker du om reaksjonene i Litauen?

– Ikke rart at nabolandene blir nervøse!

Litauen har bstemt seg for å styrke grensene mot Russland og Belarus. De vil de neste ti årene bruke mer enn én milliard euro (drøyt ti milliarder kroner) på å styrke forsvaret langs grensene, melder landets forsvarsdepartement. Størsteparten vil bli brukt på panserminer. Litauen har siden 2004 vært medlem av NATO.

Den såkalte Suwalki-korridoren går mellom Polen og Litauen. Den forbinder den russiske østersjøenklaven Kaliningrad med Belarus. Korridoren antas å være det mest sannsynlige stedet for en militær konfrontasjon mellom NATO og Russland.

Budskapet i den omstridte boken er at Litauen i stor grad ble skapt i Belarus, som er Russlands «bestevenn».

– Benektelsen av Litauens eksistens er veldig lik benektelsen av Ukraina som nasjon, sier professor Gintautas Mažeikis ved Vytautas Magnus-universitetet til LRT.

<-Sergej Lavrov

Russlands utenriksminister

Boken «Litauens historie» er utgitt av forlaget «Internasjonale relasjoner» ved MGIMO-universitetet i Moskva. Den er skrevet av ni forfattere under ledelse av Maksim Grigorjev, direktør for en Kreml-vennlig stiftelse.

Lavrov skriver at de baltiske landene, Liltauen, Latvia og Estland, har «opphøyet bruken av forfalsket historisk narrativ til statspolitikk for å stimulere anti-russiske og russofobiske holdninger».

<-Kęstutis Budrys

Litauens utenriksminister

Litauens utenriksminister Kęstutis Budrys kaller boken et «verktøy for fiendtlig aktivitet mot naboland».

– De setter spørsmålstegn ved statsdannelse, historie, verdier og symboler, samtidig som de rettferdiggjør russisk imperialisme og aggresjon mot naboland, sier Budrys.

Litauen var en del av Sovjetunionen fra 1940 til 1991.