Arkeologene har vært raskt inn og ut igjen av Myklebusthaugen i Nordfjordeid. (Foto: Universitetet i Bergen)
Det er 150 år siden Myklebusthaugen ble åpnet første gangen, og spor av et digert vikingskip åpenbarte seg. Nå har arkeologene vært inne i haugen igjen.
Da den unge arkeologen Anders Lorange gravde i denne haugen, akkurat her, for 150 år siden, så fant han flere skipsnagler enn han kunne frakte med seg tilbake til Bergen.
Rundt 700 tok han med.
Da arkeologer igjen gravde seg inn i Myklebusthaugen i forrige uke, åpenbarte to hauger med skipsnagler seg.
Over 600 skipsnagler hadde Lorange lagt igjen til fremtiden, før han lukket haugen igjen.
– Å få anledning til å grave i et så spesielt funn som Myklebustskipet, på et så sentralt sted i vikingtiden, trodde jeg aldri jeg skulle få oppleve, sier Morten Ramstad, prosjektleder for utgravingen og seksjonssjef ved fornminneseksjonen ved Universitetet i Bergen (UiB), i en pressemelding.
Men gir de nye funnene svar på om Myklebustskipet er det største vikingskipet funnet i Norge?
Skipsnagler og skjoldbuler
– Vi har i hvert fall sikret materiale som gjør at vi snart kan uttale oss om dette på sikrere grunnlag, sier Ramstad til forskning.no.
Skipsnaglene som ble gravd ut i 1874, og som ligger i Bergen, er dårlig behandlet, forteller han.
Skipsnaglene som nå er funnet, er i mye bedre tilstand.
I tillegg kan nye metoder for å analysere dem gi helt andre svar enn det Lorange hadde mulighet til å komme frem til.
Ramstad anslår at rundt en fjerdedel av haugen er gravd ut. Det totale antallet skipsnagler som har vært brukt i dette skipet, kan altså være godt over 5.000.
– Disse skipsnaglene vil gi oss kunnskap om hva slags type skip dette var, hvor langt det var, hvilken funksjon det hadde. De er helt vesentlige for en ny forståelse av dette skipet, som en høvding ble begravet i for over 1.200 år siden.
Myklebustskipet er antatt Norges lengste vikingskip basert på mengden og størrelsen på skipsnaglene og antallet skjoldbuler Lorange fant – hele 42 stykker.
Skjoldbuler er den midtre delen av skjoldet, der håndtaket sitter. Det er stort sett den delen av skjoldene som arkeologene finner – resten var laget av tre som råtner bort. Arkeologene fant også noen flere skjoldbuler under forrige ukes utgraving.
Vil få presise dateringer
Det spesielle med Myklebustskipet, som kanskje også gjorde at det havnet i skyggen av Gokstad og Oseberg som ble funnet noen år senere, er at det ble kremert.
Ramstad forteller at rundt halvparten av gravene fra vikingtid på Vestlandet er kremasjoner.
– Men vi kjenner ikke til andre skipsgraver der det har foregått en kremasjon. Myklebustskipet skiller seg sådan fra andre vikingskipsbegravelser vi har, sier han.
Analyser av prøver arkeologene har tatt med seg vil gi kunnskap om hvordan kremeringen har foregått. Biologiske spor vil fortelle oss når på året gravleggingen skjedde, og om skipet ble brent på stedet eller brent et annet sted og tatt med dit.
Loranges datering av skipet til slutten av 800-tallet er basert på funn av gjenstander.
– Nå vil vi få en mer presis datering og kan sette dette inn i en vikingkontekst og se det i sammenheng med andre hendelser, sier Ramstad.
Kjøring av georadar har avdekket av det etter all sannsynlighet er flere graver i Myklebusthaugen. Og i området rundt er det også funnet graver – både gravhauger og flatmarksgraver – altså graver som ikke er markerte, og en boplass fra vikingtid.
Inngangsportal til dødsriket
Arkeologene har også bekreftet et annet av Loranges funn. I beskrivelsene sine skriver han at det gikk en såkalt fotgrøft rundt haugen, med to broer. Fotgrøften er fire meter bred, mente Lorange. Det bekrefter georadarundersøkelsen og utgravingen.
Ramstad og kollegaene lurer på om fotgrøften hadde en funksjon som en vollgrav. For den er fire meter bred, og en meter dyp.
– Den viktigste funksjonen var nok å få bygningsmasse til haugen. Men det gjør også at haugen må ha fremstått mektigere enn den var, sier Ramstad.
– Dette var jo en inngangsportal til dødsriket, og det må ha vært et spektakulært skue med fire meter med vann rundt haugen.
Vil på ventelisten til verdensarvlisten til UNESCO
Utgravingen av Myklebusthaugen var bestilt av Riksantikvaren, som ledd i arbeidet med en søknad om å få spor etter vikingtiden i Norge på ventelisten til verdensarvlisten til UNESCO.
Norge har prøvd å få vikingarven på verdensarvlista før, men forsøket ble avvist.
Vikingskipene Gokstad og Oseberg kan nemlig ikke stå på verdenslisten, fordi de er utstilt på museum. Det er bare kulturminner som fortsatt er der de en gang var som gjelder.
Derfor har Gjellestadskipet vært viktig, der avtrykket av skipet i hvert fall foreløpig fremdeles ligger i jorda. Og derfor var arkeologer inne og undersøkte Herlaugshaugen i Trøndelag i fjor, og Myklebusthaugen på Vestlandet i forrige uke.
– Det er veldig viktig med fysiske spor i en søknad om verdensarv. Det har vi nå, og det vil styrke den vurderingen vi skal komme med til Klima- og miljødepartementet om oppføring på Norges tentative liste, sier riksantikvar Hanna Geiran i en pressemelding.
Skipsgravhauger på sju ulike steder blir kartlagt i arbeidet.
– Hadde vært moro å få bekreftet
– Det er jo kjempespennende at vi enda en gang er inne og kikker i en grav der det har vært en skipsbegravelse, sier Knut Paasche.
Han er arkeolog ved Norsk institutt for kulturminneforskning og har forsket mye på nettopp skipsgraver og vikingskip.
– Men når de først er inne, så hadde det vært moro om vi kunne fått bekreftet om dette faktisk er det lengste vikingskipet i Norge, kommenterer han.
– For å vite det sikkert, så må de grave hele haugen. Her har de vært forsiktige og bare åpnet en liten del.
Til sammen er det altså nå funnet rundt 1.300 skipsnagler knyttet til Myklebustskipet. Til Gokstadskipet fant de over 3.000 skipsnagler – og dette skipet er bare 23 meter langt, påpeker Paasche.
Det lengste vikingskipet vi kjenner, ble funnet i Roskilde, forteller arkeologen. Krigsskipet Roskilde 6 var 36-37 meter langt.
Kanskje, kanskje ikke
Christian Løchsen Rødsrud ledet for noen år siden utgravingen av Gjellestadskipet. Han jobber for tiden for Riksantikvaren, med en søknad om å sette spor etter Norges vikingtid på lista over steder som kan nomineres til UNESCOs verdensarvliste.
Men tror han Myklebustskipet er det største vikingskipet i Norge?
– Det er fryktelig vanskelig å si noe om, konteksten er rotete og den er brent. Vi har ikke noe skip, sånn vi har med Oseberg og Gokstad, eller noe avtrykk, som vi har for Gjellestad, sier Løchsen Rødsrud.
– Spekulasjonen bygger blant annet på spesielt store nagler, men det er ikke noe bevis i seg selv. Man kan ha trengt lengre nagler hvis skipet var bygd av bygd av furu i stedet for eik.
Flaskepost fra graven
Arkeologene fant ikke bare spor etter en vikinghøvding gravlagt for 1.200 år siden i Myklebusthaugen.
Under haugene med skipsnagler, hadde Anders Lorange også lagt igjen en flaskepost.
– Det er en helt utrolig ting å få, en beskjed fra en kollega fra 150 år siden, sier Ramstad.
Hva som står på lappen inne i flasken vet vi ikke enda, det blir opp til konservatorene å først få den ut på en god måte.
Lorange har imidlertid lagt fra seg flaskepost også i andre utgravinger. I en flaskepost fra Raknehaugen fra 1870, funnet under utgravinger i 1940, skriver han til sin «Høistærede Granskercollega!», og ønsker vedkommende bedre lykke enn han selv hadde.
– I Myklebusthaugen var han jo heldig, her fant han jo skatter. Men kanskje han skriver at her ligger det mer igjen, kanskje vi får en ledetråd, spekulerer Ramstad, som også sammen med kollegaene har lagt igjen en tidskapsel i graven.
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.