Levertransplantasjon: Noen pasienter trenger ekstra oppfølging

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

 1500 nordmenn har fått ny lever. Nye analyser gjør at legene nå kan vite hvem som trenger tettere oppfølging.

Forskerne Andrea Camera (til venstre) og Gustavo da Silva (til høyre) har undersøkt tidligere studier på levertransplantasjon. (Foto: Cecilie B. Høstmark / UiO)

Hos noen svikter leveren på grunn av kreft, hos andre skyldes det sykdommer hvor immunsystemet angriper kroppens eget vev, mens noen har store alkoholskader.

Av de som får operert inn en ny lever, lever rundt 95 prosent av pasientene ett år senere. Etter fem år er 85 prosent i live. 

Hvordan kan legene på et tidlig tidspunkt få signaler om hvilke pasienter som kan trenge tettere oppfølging eller mer behandling?

Forskere ved Institutt for medisinske basalfag på Universitetet i Oslo har sett på en lang rekke studier som tidligere er utført.

Målet er å finne ut hvordan såkalte biomarkører kan bidra til å forutse overlevelse og komplikasjoner.

Biomarkører er stoffer eller molekyler som kan måles eller påvises i en kropp eller celle. De forteller noe om en underliggende tilstand. Legene kan finne disse gjennom blodprøver, urinprøver eller ultralyd.

Biomarkørene kunne gi gode svar 

I metaanalysen analyserte forskerne studier som omfattet mange ulike biomarkører, og kombinasjoner av disse.

– Vi så på om disse viste seg å gi tegn på hvordan det kommer til å gå med pasienten, både kort tid etter transplantasjonen og lengre fram i tid. Biomarkørene ble vurdert både etter om de ga gode avklaringer om pasientens helse, og om hvordan det transplanterte organet fungerer. Det vi fant, kan hjelpe legene framover med å få behandlingen til å klaffe mer og vite hvilke pasienter det er som kan trenge tettere oppfølging, forklarer Andrea Camera, en av forskerne bak studien.

Studien undersøkte nye kombinasjoner av biomarkører, som ikke har blitt testet tidligere.

Forskerne analyserte studier som omfattet mange ulike biomarkører og kombinasjoner av disse. (Foto: Cecilie B. Høstmark / UiO)

Må gjøre det lettere å sammenligne biomarkører

I de ulike studiene forskerne så på, ble det brukt forskjellige metoder og medisinske skåringssystemer for å måle hvor godt biomarkørene fungerte. 

Derfor var det ikke alltid like lett for forskerne å kunne sammenligne resultatene.

– Vi har derfor kommet med råd om hvordan fremtidige studier kan standardisere dette så de får like skåringssystemer. Det er viktig å få et stort oversiktsbilde av hvilke biomarkører som fungerer best for å kunne forutse mulige komplikasjoner og få et bilde av hvordan det kommer til å gå med pasienten, sier Gustavo Jose Justo Da Silva, en av lederne bak studien.

Forskerne sjekker nå også biomarkørene opp mot andre sykdommer, som hjertesykdommer, diabetes og hjertetransplantasjon. 

Studiene ledes av professor Kåre-Olav Stensløkken ved Institutt for medisinske basalfag. Målet med forskningen er å øke tilgjengelighet og funksjon til organer for transplantasjon.

Referanse:

Andrea Camera, Gustavo Jose Justo Silva mfl.: Prognostic and diagnostic biomarkers in liver transplantation: A systematic review and meta-analysis. Liver Transplantation, 2025. DOI: 10.1097/LVT.0000000000000666