– Lenge til de skal kutte renten

Enigheten er stor før det kommende rentemøtet. Da «skal det ikke så mye til for å overraske», påpeker sjeføkonom.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache holder trolig renten helt i ro frem til 2026. Det er den klare forventningen blant økonomene og det Norges Bank selv signaliserte i september. Foto: Gorm Kallestad / NTB

To rentekutt er så langt fasiten fra Norges Bank i 2025. Et sjokkerende i juni og et det var stor spenning rundt i september.

Flere kutt i år må du trolig se langt etter.

Det er unison enighet blant økonomene om at det ikke vil skje noe på torsdagens rentemøte.

– I september var Norges Bank klare på at det er lenge til de skal kutte renten, sier Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank.

At mange er så sikre på at det ikke kommer noe nytt, gjør at det «ikke skal så mye til for å overraske», påpeker Jullum.

– Det skal ikke så mye mykere tone til. Jeg tror de vil være veldig påpasselige med å si at ting ikke er særlig endret.

Høy terskel

Da renten ble satt ned i september, sa samtidig sentralbanksjef Ida Wolden Bache at renten trolig ikke blir satt ned like raskt som de så for seg tidligere.

Norges Bank ventet å kutte videre «i løpet av det nærmeste året». Prognosen deres tilsier ett kutt i 2026, og ikke før mot sommeren.

– Jeg blir veldig overrasket hvis de gir noen nye signaler, når de var så tydelige, sier Jullum.

Det henger også sammen med hva slag type rentemøte dette er, påpeker både Jullum og Jeanette Fjære-Lindkjenn i DNB Carnegie.

– Siden dette er et mellommøtemellommøteNorges Bank har åtte rentemøter i året. Fire av disse (mars, juni, september og desember) er såkalte hovedmøter der det også kommer nye prognoser for økonomien og renten fremover. På de såkalte mellommøtene (januar, mai, august og november) kommer det ikke slike prognoser. Det er mindre vanlig med renteendringer eller ny signaler på mellommøtene. uten nye prognoser er nok terskelen dessuten høy for å overraske både hva gjelder beslutning og signaler om renten fremover, skriver Fjære-Lindkjenn i en morgenrapport.

– Sannsynligheten for kutt har økt

Selv om det ikke har skjedd store ting i økonomien, trekker det som har skjedd i retning av et tidligere kutt. Det mener Dane Cekov i Sparebank 1 Markets.

– Vi venter fortsatt ingen rentekutt fra Norges Bank neste år, selv om sannsynligheten for et kutt har økt den siste tiden, skriver Cekov i en oppdatering.

Han trekker blant annet frem litt høyere ledighet, litt lavere prisvekst og lavere oljepris som faktorer som taler for lavere rentebanerentebaneNorges Bank anslag for renteutviklingen i årene fremover. Lavere rentebane tilsier lavere rente og flere eller raskere kutt fremover.. På motsatt side er rentene marginalt ned hos Norges handelspartnere, og kronen litt svakere.

– Dersom Norges Bank hadde publisert en oppdatert rentebane denne uken, tror vi den nye banen ville vært noe lavere enn den fra september og kunne åpnet døren for et rentekutt tidligst i mars 2026. Det er i hvert fall utsiktene gitt informasjonen frem til i dag – men desember er fortsatt et stykke unna, skriver Cekov.

Årets siste rentemøte, og den siste oppdateringen av rentebanen før nyttår, skjer 18. desember.

Vent og se

Prisveksten og arbeidsledigheten er to av de viktigste tingene Norges Bank ser på når renten settes.

KjerneinflasjonenKjerneinflasjonenPrisveksten sett bort fra energipriser, som kan svinge en del, og avgiftsendringer. Det er kjerneinflasjonen Norges Bank er mest opptatt av når de setter renten., som Norges Bank er mest opptatt av, falt til 3 prosent i september. Det var lavere enn sentralbanken hadde sett for seg. Arbeidsledigheten, justert for sesongvariasjoner, vippet opp et hakk til 2,2 prosent i oktober.

– Det er liten grunn til å fremskynde noen rentekutt, skriver Handelsbankens Marius Gonsholt Hov i et notat.

Han påpeker at oppgangen i arbeidsledigheten var helt marginal, og sånn sett omtrent linje med det Norges Bank ventet.

Sara Midtgaard, seniorstrateg i Nordea Markets, mener den økonomiske utviklingen ville gitt «marginale endringer på en hypotetisk rentebane» akkurat nå. I sum mener hun utviklingen er godt i tråd med Norges Banks prognoser.

Nå er sentralbanken i en fase der de vil se hvordan de to rentekuttene påvirker økonomien, mener Midtgaard. Hun trekker frem bygg- og anlegg, en bransje som har slitt lenge, som et spenningsmoment.

– Det tar litt tid før det får noen gjennomslagskraft i økonomien. Derfor er det også et poeng å senke farten og vente litt. Hvis Norges Bank er litt for ivrige med å kutte, kan kronekursen bli svakere og inflasjonspresset tilta. Da øker også risikoen for at de må begynne å heve renten igjen, forklarer Nordea-økonomen.

Jullum i Danske Bank deler den oppfatningen.

– De har jo gjort to rentekutt nå. De vil nok gjerne se effekten på økonomien.