3 hours ago
2
Palestinakomiteens markeringer er verken ekstreme eller radikale.
MARKERING: Her fra en Gaza-demonstrasjon i 2023. Foto: Frederik Ringnes / NTB
LINE KHATEEBleder i Palestinakomiteen
«Israel mister seg selv», skriver Bård Larsen i VG 13.mai, og medgir at det ikke går an å unnlate å snakke om Israels forbrytelser mot menneskeheten.
Larsen kunne skrevet mye om de barbariske israelske luftangrepene mot sykehusene i Gaza de siste dagene, om 17.000 drepte barn eller de systematiske angrepene på palestinske journalister.
Likevel unnlater han å gjøre nettopp det.
Han velger i stedet å fokusere på antisemittisme i Europa. Han bagatelliserer den israelske støtten til okkupasjonen og svartmaler motstanderne som radikale og ytterliggående.
Vi krever mer enn snakk og ønsker handling. Er det så vanskelig?
Det er en stor global mobilisering mot uretten vi får direktesendt på skjermene våre fra Gaza. Larsen konstruerer et skille mellom de «moderate» som ønsker fred og et «ytre venstre» som ikke vil apartheidstaten Israel vel.
Som eksempel trekker han frem Palestinakomiteen og den brede folkebevegelsen som står fast på internasjonal lov og folkerett.
Med den sammenstillingen forsøker han etter vårt syn å legge ansvaret for antisemittisme på oss som krever at Israel holdes ansvarlig for det som granskes som folkemord.
Vi protesterer mot den sionistiske ideologien om en stat med eksklusive rettigheter kun for jøder. Det er ikke en oppfordring om at noen skal bort, men en oppfordring til at alle skal med.
Slagordet «From the river to the sea, Palestina will be free» er et krav om like rettigheter for alle i området.
Når palestinere ikke lenger blir undertrykt, fengslet, utsultet eller drept av okkupasjonsmakten Israel, vil både palestinere og israelere bli fri.
Apartheidstaten Israel er bygget på etniske rensing av palestinerne, og er ifølge FN-domstolen både en ulovlig okkupant og skyldig i apartheid.
I tillegg granskes Israel for folkemord.
Når vi krever sanksjoner, deinvesteringer eller boikott av denne staten er det ikke en trussel mot jøder i Norge eller andre steder, men utelukkende et krav om at Israel og landets ledere må stanses.
Det er ingen motsetning mellom å være motstander av Israels krigsforbrytelser og antisemittisme. For oss som kjemper for like rettigheter for alle er dette to sider av samme sak.
Hvis Bård Larsen deltar på Palestinakomiteens markeringer, vil han se både jødiske stemmer for rettferdig fred og norske kristne, muslimer og ateister som ber statsminister Støre lytte til FN.
Det er verken ekstremt eller radikalt.
English (US)