Lars Johan (29) kan bli første sykkelmekaniker

– Hvor fagbrevet skal henge? Det må jo bli ute ved disken et sted.

Lars Johan Aunevik (29) har mekket på sykler så lenge han kan huske.

De siste sju årene på sportskjeden XXL i Lyngdal.

Før jul var han blant landets første 19 kandidater som tok teoriprøven til sykkelmekaniker-faget.

Nå gjenstår den praktiske fagprøven.

Problemet er bare at det i januar 2025 ikke finnes sensorer i Norge med utdannelse på sykkelmekking.

– Det er ikke mitt problem, men de fikser det nok, sier Aunevik.

For det meste kan fikses.

ABS-bremser neste

Etter ti år med økende import av elsykler er det skapt et stort behov for mekanikere.

Syklene blir tyngre. Mer avanserte. Dyrere.

– Det er blitt mer komplisert enn før. Et fagbrev er rett vei å gå, sier Aunevik, som tar fagbrevet på basis av erfaring på verksted.

– Og snart kommer sykler med ABS-bremser, noe ala det bilene har. Så dette går bare én vei, sier han.

Selve fagprøven kan gjennomføres så snart formalitetene rundt sensor og prøvenemnd er på plass.

– Jeg håper det bare er snakk om uker, sier 29-åringen.

Smidde sykkel i 1860

Den første pedaldrevne sykkel i Norge ble trolig bygget av en smed i Stavanger på 1860-tallet.

Mange sykkelkjeder har røket siden den tid, men det skulle gå over 160 år før reparatørene fikk sitt eget fag.

Fra august 2024 ble det åpnet for å ta fagbrev som sykkelmekaniker.

Og det finnes to hovedløp til fagbrevet.

Enten via Teknologi- og industrifag på videregående skole (VG2 kjøretøy) - og deretter læretid på sykkelverksted.

Eller du kan få godkjent fem års relevant praksis og gå rett på eksamen og etter hvert selve fagprøven.

Sensor uten fagbrev

Spørsmålet er nå hvordan Lars Johan skal få gjennomført fagprøven.

Det finnes jo ingen sensorer i Norge med den aktuelle fagutdanningen.

– Det er fylkets ansvar, men vi er i gang med å finne noen. Vi har løst liknende problemer tidligere. Det er nærliggende å se til motorsykkel-mekanikere, sier daglig leder Per Ole Sæverud i Bilbransjens opplæringskontor Sør.

På sikt vil det komme mekanikere med fagbrev på sykkel som dermed kan lage prøver til fremtidige kandidater.

På utdanning.no er det for tiden seks sykkelverksteder i Norge som er godkjent for opplæring av sykkelmekanikere.

Blant de er Zigo i Harstad.

– Vi ser klart et marked og en mulighet for å utvikle sortimentet og bli så profesjonelle som mulig, sier daglig leder Martin Vik Mikalsen.

– Alle skal jo ha seg elsykkel nå. Og vi ser en utvikling også innen mountainbike-segmentet, sier Vik Mikalsen.

Mer bærekraft i yrkesfag

I sykkelmekaniker-faget kan elever på videregående søke læreplass med frist 1. mars.

Dermed vil de første lærlingene fra videregående kunne starte opplæring i bedrift fra høsten 2025.

Det var i 2021 at Norsk Sportsbransjeforening tok initiativet til en formell utdanning for mekanikere.

Da hadde bransjen i flere år sett årlige salgstall for elsykkel passere 50.000.

Behovet for service og reparasjon økte.

Og søkelyset på nettopp service og reparasjon vil påvirke flere yrkesfag i fremtiden.

Mer skal settes i stand.

Eller gjenvinnes.

– Bærekraft er et viktig samfunnstema som vil påvirke yrkesfagene fremover. Å opprette sykkelmekanikerfaget er et godt eksempel, sier seniorrådgiver Carine Gronholz i Utdanningsdirektoratet.