Det skal lite safran til i årets lussekatter. Da ender man oftest med å punge ut en femti- eller hundrelapp for noen milligram av det edle krydderet.
Men reiser du over grensa, er det penger å spare på luksuskrydderet.
NRKs stikkprøve viser at samme pose med safran fra Santa Maria som selges for 41.000 kroner per kilo hos svenske Ica, selges for 93.200 kroner per kilo hos norske Oda.
Men det gjelder ikke bare Oda. Safran prises gjennomgående høyere i Norge enn i Sverige.
Hos Meny, ligger kiloprisen på safran på mellom 103.333 og 264.000 kroner.
Dersom du bruker 1 gram i bolledeigen, kan du spare rundt en femtilapp på å handle i Sverige.
– Et sånt produkt folk ikke tenker over
– Vi spurte tusen personer for noen år siden om hva de handlet i Sverige. Av alle produktene som ble nevnt, hørte jeg aldri noen nevne safran, sier Frode Steen.
Han er professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøgskole, og har jobbet mye med matpriser og konkurransen i dagligvaremarkedet.
– Fokuset på prisforskjellen mellom de typiske grenseproduktene og de norske er stort. Norske kjeder vil være veldig forsiktige med å prise opp de produktene med mer enn det de må.
– Men safran er antakeligvis et sånt produkt som folk ikke tenker over, sier Steen videre.
– Så det er rett og slett lettere å ta seg bedre betalt uten at noen klager?
– Sagt på en annen måte, humrer Steen.
NRK har vært i kontakt med en rekke dagligvarekjeder. Ingen vil forklare hvorfor prisforskjellen blir så stor.
Høyere forbruk i Sverige
Mens Sverige importerte 17 tonn safran i 2023, importerte Norge bare 245 kilo, ifølge Sveinar Skjevdal ved Norsk institutt for bioøkonomi.
Mens svenske importører betaler omtrent 4,900 kroner per kilo safran i gjennomsnitt, betaler norske importører rundt 10,800 kroner per kilo. Altså, mer enn dobbelt så mye.
Samtidig importerer Sverige i all hovedsak safran fra Spania, mens Norge importerer fra Iran.
– Det er billigere å importere fra Spania enn å importere fra Iran, det kan vi i alle fall si, sier Sveinar Skjevdal.
– Men det kan også være at det skyldes en annen kvalitet, at det er pakket inn på en annen måte, eller at svenskene importerer i mye større kvanta.
Mindre konkurranse i Norge
Frode Steen peker på at det er mindre konkurranse i Norge enn i Sverige, og at aktørene i det norske markedet er mindre og mer lokale. Norge har et mye mer lukket matvaremarked der norsk tollvern beskytter både produsenter og kjeder, ifølge Steen.
Dermed stiller norske importører svakere i innkjøpsprosessen i det internasjonale markedet.
– Store kjeder som Aldi og Lidl har felles innkjøpsrutiner i hele Europa, og får samme betingelsene for mange produkter i Sverige som de har i Tyskland, sier Steen.
– Men når de prøvde seg i Norge, og de prøvde seg, så måtte de faktisk importere til tollvern, som gjorde at alt ble mye dyrere.
Mangelen på store internasjonale aktører med kjøttvekt i innkjøpsprosesser, gjør derfor at nordmenn må betale mer for safranen enn det søta bror i Sverige må.
– Så det at Norge står utenfor EU, er en av grunnene til at lussekattene blir litt dyrere?
– Ja, så enten får vi betale mer, ellers får vi bruke gurkemeie.
Publisert 12.12.2024, kl. 15.25 Oppdatert 12.12.2024, kl. 15.27