Laget hemmelig sluttavtale med direktøren i stedet for å gå til politiet og Skatteetaten

3 days ago 14

I mars ble tidligere administrerende direktør i Norsk Industri Stein Lier-Hansen tiltalt for grov korrupsjon. Ikke noe av pengebruken hans er meldt til beskatning av den tidligere arbeidsgiveren. Nå får Norsk Industri det glatte lag av jurister og eksperter på skattefeltet. De reagerer blant annet på at:

Norsk Industri lot være å gå til Skatteetaten og politiet da de ble klar over pengebruken høsten 2023, selv om de mente den var «illojal og uakseptabel».
Styret i Norsk Industri og Lier-Hansen laget heller en taushetsbelagt sluttavtale. Der ble han trukket halve etterlønnen og mistet 1,5 millioner.
Halvannet år senere har fortsatt ikke Norsk Industri kontaktet Skatteetaten om saken eller meldt én krone av utgiftene til fordelsbeskatning. Slik har også de sluppet økte utgifter til arbeidsgiveravgift.

Dekket «privat drømmested»

Blant utgiftene Lier-Hansen fikk dekket av arbeidsgiveren var 936.000 kroner til leie av hytte og jaktkort på Møsvatn ved Hardangervidda, omtalt som hans «private hytte» og «drømmested» i en videoreportasje i Dagens Næringsliv i 2019:

– Så dette er altså et av paradisene dine?

– Absolutt. I aller høyeste grad, svarer Lier-Hansen til journalisten.

Hytta har et lite kombinert soverom og spiseplass, kjøkken og et oppusset fjøs på tomten. Det ligger midt i et av Haradangerviddas beste jaktterreng for villrein og småvilt.

Lot som ingenting

Norsk Industri har 3000 medlemsbedrifter med 140.000 ansatte, er den viktigste arbeidsgiverorganisasjonen i lønnsoppgjøret og den største landsforeningen i NHO.

Hytte- og jaktutgiftene på Møsvatn var en av mange utgifter revisjonsselskapet PWC kartla på oppdrag fra styret i Norsk Industri utover høsten 2023, fordi de ønsket oversikt over hva Lier-Hansen hadde brukt organisasjonens penger på.

Dersom hele leien av hytta hadde blitt fordelsbeskattet ville det gitt flere hundre tusen kroner til fellesskapet. Arbeidsgiveravgiften ville gitt ytterligere 130.000 kroner til statskassen.

Utad lot begge parter som om ingenting var skjedd. Da Lier-Hansen gikk av den 1. desember fikk han uforbeholden skryt av styreleder Ståle Kyllingstad.

– Han fortjener en stor takk for innsatsen.

Styret mente det ikke var holdepunkter for at det hadde skjedd noe ulovlig. Med avkortingen på av etterlønnen på 1,5 millioner kroner Lier-Hansens raske avgang syntes de saken var «forsvarlig håndtert».

Stein Lier-Hansen

Tidligere administrerende direktør i Norsk Industri.

– Ikke greit

Det er Instituttleder og førsteamanuensis Eivind Furuseth ved Rettsvitenskap og styring på Handelshøyskolen BI uenig i.

– Avkortingen Norsk Industri gjorde i sluttavtalen retter ikke opp i at det egentlig skulle vært betalt skatt på fordelene Lier-Hansen tilegnet seg fra arbeidsgiver. Det var ikke greit å løse saken på den måten Norsk Industri gjorde den gang, sier Furuseth til VG.

Instituttleder ved BI, førsteamanuensis Eivind Furuseth.

Han er medlem i Nordisk skattevitenskapelig forskningsråd og sitter i Skatteklagenemnda. Furuseth har tidligere jobbet i Skatteetaten. Han peker på at arbeidsgiver har hovedansvaret.

– Norsk Industri skal innberette rett inntekt og goder for sine arbeidstagere og betale korrekt arbeidsgiveravgift. Det har de jo ikke gjort.

– Unndratt skatt

Furuseth sier Norsk Industri burde gått til Skatteetaten med det de visste og forklart situasjonen, i stedet for å inngå en hemmelig avtale med Lier-Hansen som effektivt la lokk på saken.

– Unndro Norsk Industri i praksis skatt og arbeidsgiveravgift da de lot være å endre innberettet lønn og fordeler til Skatteetaten den gang?

– Ja, all den tid Norsk Industri skulle ha betalt skatt og arbeidsgiveravgift på noen av verdiene Lier-Hansen fikk overført til seg – og de ikke har gjort det – har de unndratt skatt, sier Furuseth.

– Skulle tatt initiativ

Tidligere sjef for Oslo ligningskontor og Skattekrimenheten i Skatt Øst, Jan-Egil Kristiansen reagerer sterkt på hvordan Norsk Industri har gått fram i saken.

– Det er utvilsomt at slik pengebruk på jakt og fiske som Lier-Hansen har hatt på Norsk Industris regning er skattepliktig, sier Kristiansen til VG.

Jan-Egil Kiristiansen

Sentral i sakene om Sponsorservice, Lime-saken og avgiftsjuks i taxinæringen.

– Styret og ledelsen i Norsk Industri skulle jo selv tatt initiativ til å justere både skatten for Lier-Hansen og arbeidsgiveravgiften de selv betalte allerede i 2023, da de ble klar over at han hadde mottatt slike goder fra arbeidsgiver, sier Kristiansen.

Kristiansen og de andre skatteekspertene intervjuet i saken har lest tiltalen og fulgt mediedekningen.

– At det også kan være begått lovbrudd i denne saken, som økonomisk utroskap og korrupsjon, spiller ingen rolle for skatteplikten på de godene som er avdekket. Helt uavhengig av om Norsk Industri senere skulle vinne gjennom med pengekrav mot ham, sier Kristiansen.

Avsløringer endte med tiltale

I februar i fjor avslørte næringslivsavisen E24 hvordan Lier-Hansen i en årrekke hadde brukt Norsk Industris jakteiendom på Hardangervidda til private turer med familie og venner.

Det kom det frem at Norsk Industri også hadde dekket:

Jakt og sjøfly for en stortingspolitiker.
Eksklusivt laksefiske.
Årlige jaktturer fra julaften til nyttårsaften i Sverige.

Norsk Industri godkjente 18,2 millioner kroner i utgifter for Lier-Hansen som angivelig gikk til «relasjonsbygging» – uten noen innvendinger – i perioden 2015 til 2023. Skiftende styrer og revisorer godkjente regnskapene.

I mars startet Økokrim en etterforskning som endte med tiltale mot Lier-Hansen og to bekjente.

Økokrim mener Lier-Hansen har påført Norsk Industri over ti millioner kroner i urettmessige kostnader – nesten syv ganger så mye som Norsk Industri trakk fra etterlønnen hans i desember 2023.

– Lettvint løsning

– En slik sak involverer viktige offentligrettslige forpliktelser og skal ikke løses mellom partene på kammerset med taushetsbelagte avtaler, sier professor emeritus Arvid Aage Skaar ved Juridisk fakultet på Universitetet i Oslo til VG.

– Når misligheter avdekkes bør organisasjonen vise et troverdig ønske om å rydde opp. Ellers kan det feste seg et inntrykk av at organisasjonen lider av en korrupsjonskultur, sier Skaar.

Professor emeritus Arvid Aage Skaar.

Han er tidligere kontorsjef i Skattedirektoratet, professor ved Handelshøyskolen BI, mangeårig partner i advokatfirmaet Wiersholm og forfatter av flere lærebøker i skatterett.

Han sier Norsk Industri hadde «to gode alternativer» da den omstridte pengebruken ble avdekket internt i 2023:

Kontakte Skatteetaten om godene Lier-Hansen hadde tatt ut fra arbeidsgiver.
Kontaktet politiet, fordi Lier-Hansen kunne ha brukt pengene i strid med loven.

– Det klart beste alternativet var å involvere Økokrim, og antagelig det eneste alternativet som er i samsvar med Norsk Industris egne etiske normer.

At Norsk Industri heller kappet 1,5 millioner fra den taushetsbelagte sluttavtalen og la lokk på saken kaller han en «lettvint løsning».

– I denne saken kan det virke som om Norsk Industri er blitt presset fra skanse til skanse av mediene, og det er ikke tillitvekkende, sier Skaar.

– Bør opptre som forbilde

Den tidligere Skattekrim-sjefen etterlyser en bedre håndtering fra en viktig part i norsk arbeidsliv.

– Seriøse arbeidsgivere bør jo gjøre alt de kan for å sikre at det blir riktig beskatning av egne ansatte og av egen organisasjon. Det bør vi kunne forvente, særlig av en forening for arbeidsgivere som også er medlem i NHO. Norsk Industri bør jo opptre som et forbilde, sier Kristiansen.

Han sier at Skatteetaten også kunne startet egne undersøkelser i saken og utført bokettersyn hos Norsk Industri og de ulike leverandørene av jakt og fiske, dersom de hadde blitt involvert.

Fikk skryt

Selv om pengebruken skapte intern konflikt og en hastig avgang for Lier-Hansen var det bare godord utad da han gikk av 1. desember 2023. Styreleder Ståle Kyllingstad ga uforbeholden skryt i en egen pressemelding og til VG:

– Han fortjener en stor takk for innsatsen.

Pressemeldingen er ikke lenger å finne igjen på Norsk Industris nettsider, men kan leses her.

Kyllingstad har hele veien vært tett involvert i håndteringen av hytte- og jaktsaken. VG møtte ham i NHOs hovedkvarter, kalt Næringslivets Hus, da tiltalen mot Lier-Hansen ble kjent 3. april.

Først sier han at Norsk Industri har tatt opp forholdene med «alle skattemyndigheter».

– Er tatt opp med alle skattemyndigheter

– Har Norsk Industri betalt mer i arbeidsgiveravgift og trukket Lier-Hansen mer i skatt for alle godene han har tatt ut her, og som dere ganske tidlig mente han ikke hadde rett på?

– De skattemessige forholdene er jo tatt opp med alle skattemyndigheter, så vi rapporterer inn alt sånn som det skal rapporteres inn, og så får konsekvensen bli som den blir for ham, sier Kyllingstad til VG.

– Har man rapportert inn hyttebruk og det som han har kalt representasjon?

– Vi må nesten vente til det følger en dom før vi kan gjøre det.

– Norsk Industri konkluderte med at dette var goder Lier-Hansen ikke hadde hatt krav på allerede da han gikk av i desember 2023?

– Det er riktig. Og da holdt vi igjen seks måneder etterlønn, som kompensasjon for det, sier Kyllingstad.

Etter intervjuet spurte VG om når Norsk Industri hadde den første henvendelsen til Skatteetaten i kjølvannet av den interne granskingen i 2023, som avdekket millioner til hytter, jakt og sjøfly.

VG spurte også om hvilke konkrete opplysninger Norsk Industri delte med Skatteetaten i den første henvendelsen og eventuelt senere.

Da gir Kyllingstad en annen forklaring om håndteringen av skatt: «Vi har således ikke hatt grunnlag for noen nærmere dialog med Skatteetaten.»

– Skal vi forstå fra svaret at man ikke har hatt noen slik dialog?

– Det stemmer, det kommer fram av Kyllingstads svar, skriver kommunikasjonssjef Cathrine Eidal til VG.

– Vi har ikke hatt noen egen særskilt dialog med Skatteetaten i denne saken, skriver Eidal.

Ikke meldt inn

På direkte spørsmål fra VG erkjenner nå Kyllingstad at Norsk Industri fortsatt ikke har betalt noe mer arbeidsgiveravgift for noen goder for Lier-Hansen. De har heller ikke registrert godene som inntekter for Lier-Hansen hos Skatteetaten, slik at de kan bli skattet for.

– Hvorfor tok dere ikke kontakt med Skatteetaten og sa at dere mente dette er goder som urettmessig har tilfalt ham på arbeidsgivers regning, og dermed ifølge skatteloven må regnes som lønnsinntekt?

– Det kan jeg ikke svare på, sier Kyllingstad til VG.

– Synes du det er ryddig at dere laget et internt oppgjør mellom Norsk Industri og Lier-Hansen, men ikke tok initiativ til en løsning som sikret at han betalte korrekt skatt og at Norsk Industri betalte korrekt arbeidsgiveravgift til fellesskapet?

Det svarer ikke Kyllingstad på.

– Saken bygger på feil premiss

Norsk Industri er presentert for kritikken mot dem. De endrer på forklaringen om hvorfor sluttavtalen ble kappet med 1,5 millioner og avviser at det på grunn av goder. Og de avviser kritikken fra skatteekspertene.

– Dette var en upresis formulering. Fremstillingen i saken bygger på feil premiss. Det har aldri vært akseptert at Stein Lier-Hansen skulle ha personlige fordeler av de kostnader som er belastet Norsk Industri. Frafallet av etterlønn i sluttavtalen var en konsekvens av tillitsbruddet slik styret vurderte saken på det aktuelle tidspunktet, og var ikke å anse som et trekk eller en tilbakebetaling av urettmessige utbetalinger til Lier-Hansen.

Det sier styreleder Ståle Kyllingstad i en uttalelse sendt VG.

Økokrim startet etterforskningen i mars, rundt et halvt år etter at Norsk Industri gransket pengebruken internt. De startet en ny gransking etter avsløringene i media vinteren 2024, men den ble lagt vekk.

– Norsk Industris egne undersøkelser ble ikke videreført da Økokrim besluttet å starte etterforskning. Vi har således ikke hatt grunnlag for noen nærmere dialog med Skatteetaten før vi har hatt kjennskap til utfallet av etterforskningen. Hvis saken ender med en dom i samsvar med Økokrims tiltale, har vi ikke å gjøre med goder eller fordeler i et arbeidsforhold, men at Norsk Industri er bedratt i form av grov økonomisk utroskap og grov korrupsjon. Beløpene vil da bli krevd tilbake fra Lier-Hansen.

– Bare en bortforklaring

Tidligere Skattekrim-sjef Jan-Egil Kristiansen er forelagt forklaringen fra Kyllingstad. Han avviser den blankt.

Jan-Egil Kiristiansen, tidligere Skattekrim-sjef.

– Her blander man sammen ulike prosesser. Dette er bare en bortforklaring for at Norsk Industri ikke kontaktet skattemyndighetene med en gang. Det at kappet i sluttavtalen bare var ment som en straff – og ikke var midler som ble tilbakebetalt av Lier-Hansen – styrker jo argumentet om at de skulle tatt initiativ til beskatning. Det er jo ikke skattefritak på underslåtte midler, sier Kristiansen.

Førsteamanuensis Eivind Furuseth ved BI sier han også støtter Kristiansens syn.

Norsk Industri ønsker ikke å kommentere denne delen av kritikken.

Lier-Hansens forsvarer Petter Mandt er kjent med innholdet i artikkelen, men sier de ikke har noen kommentar på det nåværende tidspunkt.

– Arbeidsgiver er ansvarlig

Skatteetaten viser til taushetsplikten og vil ikke svare på om de har pågående saker mot Lier-Hansen eller Norsk Industri.

Lene Ringså, seksjonssjef i Skatteetaten.

– I utgangspunktet er alle fordeler man mottar fra arbeidsgiver skattepliktig som lønn. Det er uavhengig av om det gis som lønn i form av penger eller naturalytelser, som firmabil eller fri telefon, svarer seksjonssjef Lene Ringså i Skatteetaten.

– Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for å rapportere korrekte opplysninger til Skatteetaten om hva ansatte mottar i lønn og naturalytelser, understreker Ringså.