Lagarde om energisjokket: – Vil ikke la oss lamme

Den europeiske sentralbanksjefen Christine Lagarde tok opp energisjokket etter Iran-krigen i en tale i Frankfurt onsdag.

– Vi vil ikke la oss lamme av nøling, sier Lagarde.

Dette viser til noe hun sa etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022, da energiprisene også skjøt kraftig i været. Da siterte hun den Nobelprisvinnende forfatteren Bertrand Russell, som beskrev utfordringen med å leve uten sikkerhet, uten samtidig å bli lammet av nøling.

USA og Israels krig mot Iran og Irans motangrep har sendt olje- og gassprisene i været, og kan i tillegg påvirke tilgangen på blant annet gjødsel.

Les også

Eksperter: Slik ville de investert Støres 50 millioner

Utfallsrommet for økonomien er stort:

• Energisjokket kan på kort sikt bidra til økt inflasjon, som isolert sett taler for å heve rentene
• Men hvis det blir en vedvarende stans av skipsfrakten gjennom Hormuzstredet, kan det potensielt bremse global vekst, noe som isolert sett kan tale for lavere renter for å stimulere til vekst

Eurosonen startet 2026 med inflasjon under målet (1,9 prosent i februar) og tiltagende vekst blant annet grunnet økende investeringer i forsvar og digitalisering og økt privat forbruk.

Men utsiktene har endret seg mye etter Iran-krigen, påpeker Lagarde.

– Vi står overfor grunnleggende usikkerhet om retningen for økonomien, sier hun.

Vil vente på informasjon

Selv om hun ikke vil nøle, advarer Lagarde også mot å gå for raskt frem.

– Vi vil ikke handle før vi har nok informasjon om størrelsen og varigheten på sjokket, og spredningen, sier sentralbanksjefen.

Hun understreker at banken vil levere på sitt mål om to prosent inflasjon over tid.

Dette er Lagardes fremgangsmåte:

• Vurdere størrelsen og varigheten på sjokket og konsekvensene for inflasjonen, lønnsutviklingen og inflasjonsforventningene
• Se på bredere risiko og jobbe med ulike scenarioer, fordi energisjokk kan få konsekvenser man ikke hadde forutsett
• Ta avgjørelser basert på sjokkets intensitet og varighet. Hvis det er kortlivet, kan man se gjennom det. Men hvis inflasjonen avviker mye fra målet i lang tid, taler det i økt grad for handling

Dette bildet er fra en bensinstasjon i tyske Köln. Foto: Thilo Schmuelgen / Reuters / NTB

– Uproposjonalt sterkere

Sentralbanker har lang erfaring med energisjokk som gir økt inflasjon, påpeker Lagarde.

Ifølge henne viser tidligere episoder at økte energipriser som regel ikke gir noe stort inflasjonssjokk.

– Når sjokkene er små og kortvarige – som ofte har vært tilfelle – har påvirkningen på inflasjonen hatt en tendens til å holde seg til selve energikomponenten, sier Lagarde.

Et langvarig og mer intenst sjokk kan endre dette bildet, påpeker hun. Fagfolkene hennes påpeker at energisjokk kan ha ikke-lineære effekter.

– Store sjokk har uproposjonalt sterkere effekter, sier hun.

Situasjonen i makroøkonomien er også viktig for hvor sterkt et energisjokk slår ut. Effekten blir større hvis etterspørselen allerede er høy og ledigheten er lav, påpeker hun.

Tidligere erfaring med inflasjon spiller også inn på blant annet folks lønnsforventninger, ifølge Lagarde.

– En hel generasjon har nå gjennomlevd sin første erfaring med høy inflasjon – og den er kanskje ikke like sen med å reagere hvis det skjer igjen, sier Lagarde.

Ukraina hadde større effekt

ESB-sjefen mener at energisjokket rundt Russlands invasjon av Ukraina i 2022 hadde større påvirkning enn det vi så langt har sett etter Iran-krigen.

I 2022 mistet Europa leverandøren av 45 prosent av den årlige gassimporten sin. Gassprisene toppet seg på over 340 euro per megawattime i august 2022, mens den nå ligger på rundt 50 euro.

I 2022 var det også stor etterspørselsvekst, fordi økonomien var i ferd med å hente seg inn etter coronapandemien. Det var mangel på arbeidskraft og utfordringer i flere leverandørkjeder.

Dette forsterket effekten av energisjokket den gang, viser ESBs analyser.

I tillegg var rentene mye lavere i 2022 enn de er i dag, og ga større stimulanse enn dagens renter som er mer nøytrale, påpeker Lagarde.

– Gjenstår å føle hele effekten

Den europeiske sentralbanksjefen vil likevel være på vakt.

Lagarde viser til at Det internasjonale energibyrået (IEA) mener dette er den største oljeforstyrrelsen noensinne. I tillegg har angrep på infrastruktur som gassanlegget Ras Laffan i Qatar gjort det mindre sannsynlig med rask normalisering av situasjonen, mener hun.

Det tar omtrent en måned for et tankskip med flytende naturgass (LNG) å nå frem til markedet. Det betyr at skip som dro før krigen, fortsatt kommer frem med last.

– Det gjenstår å føle hele effekten av tilbudet som har gått tapt, sier Lagarde.

Sentralbanken har tidligere tegnet opp to scenarioer for energisjokket:

• Kortvarig: Sjokket blir verre, men varer relativt kort slik at det er begrenset spredning gjennom økonomien. Inflasjonen stiger med rundt ett prosentpoeng i år, men faller tilbake innen 2028. Veksten dempes i 2026 og 2027, men henter seg inn i 2028.
• Langvarig: Energisjokket blir mer alvorlig og langvarig, og sprer seg ytterligere i økonomien. Inflasjonen stiger med rundt tre prosentpoeng i 2027, og kommer ikke tilbake til målet de neste årene. Veksten dempes merkbart med om lag ett prosentpoeng til sammen i 2026 og 2027, før den henter seg inn igjen i 2028.

Banken følger nøye med på om bedrifter øker sine priser og hvordan arbeidskraftens lønnskrav påvirkes. Den vil også følge nøye med på etterspørselen i markedet.

– Så langt har forbrukertilliten falt kraftigere i Europa enn etter angrepene 11. september og Kuwait-krigen i 1990, men ikke så kraftig som etter Russlands invasjon av Ukraina, sier Lagarde.

Statlige tiltak kan dempe krisen

Finansdepartementenes svar på krisen vil også spille inn.

– Målrettet politikk fra regjeringene kan hjelpe til med å begrense sjokket ved å redusere energietterspørsel og kompensere husholdninger med lav inntekt, sier Lagarde.

– Men bredt anlagte og tidsubegrensede tiltak kan føre til en for stor økning i etterspørselen og forsterke prisgjennomslaget, sier hun.