La ut NRK-artikkel: Må svare for seg til jurist

– Jeg la ut en NRK-artikkel sammen med en tekst på min Facebook-side. To dager senere fikk jeg innkalling til et møte med min enhetsleder og juristen ved Finnmarkssykehuset.

Det sier Gro-Anita Olsen Sætrum. Hun har jobbet i ambulansetjenesten i over 15 år. I tillegg har hun vært verneombud i over tre år.

Artikkelen Sætrum viser til, handlet om flere kritiske forhold i ambulansetjenesten i Finnmark. Både fagforbundet og legeforening sendt inn et bekymringsbrev til statsforvalteren angående dette.

Et avklaringsmøte

Sætrum viser til innkallingsbrevet.

– I møtet skal jeg redegjøre for det jeg har skrevet på min Facebook-side, sier hun.

I tillegg synes hun at det er merkelig at en jurist er involvert i møtet. Ifølge henne er det vanligvis HR-avdelingen som jobber med slike saker.

– Så vidt jeg vet, har jeg ikke brutt noen lover. Derfor forstår jeg ikke hvorfor en jurist er involvert i møtet, forteller Sætrum.

Da Sætrum var verneombud varslet hun om flere lovbrudd ved Finnmarkssykehuset.

I innlegge hvor hun også lenker opp NRKs artikkel, kommer hun med skarp kritikk av Finnmarkssykehusets ledelse:

«Finnmarkssykehuset bruker ordtaker «Her betyr du mer», men gjennom x antall år er det vel avdekket at det er nødvendigvis ikke slik det er. At ikke de (...) blir lei av å alltid måtte svare for lovbrudd som blir begått i tjenesten og dekke over sannheten, det er for meg en gåte».

Les hele dette innlegget i egen faktaboks.

– Grunnen til at jeg skrev det jeg skrev er fordi jeg har mye dokumentasjon på lovbrudd som skjer i ambulansetjenesten ved Finnmarkssykehuset. Så dekker lederne over for hverandre. Men til slutt så kommer sannheten frem, sier hun.

I de siste to årene har Sætrum vært langtidssykemeldt, og har ikke hørt fra arbeidsgiveren sin en eneste gang.

– I det øyeblikket jeg uttaler meg i negativ forstand på Facebook om dem, så er det ikke måte på hvor mye ressurser de klarer å finne frem, sier hun.

NRK har vært i kontakt med Trond Carlson, klinikksjef ved prehospitale tjenester. Han ønsker ikke å kommentere saken.

– Vi kan dessverre ikke kommentere personalsaker i media, sier han.

Ikke den eneste

Sætrum hevder at det må være noen i Finnmarkssykehuset som følger med på de ansattes FB-sider. Flere av kollegene hennes skal ha fått en muntlig advarsel, etter å ha kommentert eller delt sine meninger på Facebook.

– At arbeidsgiveren sensurerer oss på denne måten, er ganske urovekkende, sier hun.

I tillegg forteller Sætrum at ytringsfriheten er ganske sterk i landet. Men flere ansatte i Finnmarkssykehuset føler seg sensurert.

– Det er jo en kjent problemstilling at det er en fryktkultur blant de ansatte, sier hun.

Til NRK har kilder sagt at de frykter å miste jobben dersom de uttaler seg i kritiske ordelag om Finnmarkssykehuset.

I tillegg opplever også Altaposten at ansatte er tause.

Et kjent problem

At de ansatte i offentlige foretak føler at ytringsfriheten deres er begrenset, er et kjent problem, ifølge Vidar Strømme. Han er fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Og er ekspert på ytringsfrihet.

– Ifølge Ytringsfrihetskommisjonen er manglende ytringsfrihet i arbeidslivet trolig vårt største problem.

Strømmer viser til en undersøkelse gjort av Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon (Fafo). Denne undersøkelsen viser at mer enn 40 prosent av offentlige ansatte føler at de ikke kan ytre seg fritt.

Ifølge Sivilombudet kan det å bli kalt inn til møte etter å ha ytret seg, være et inngrep i en ansattes ytringsfrihet.

– Samfunnsproblemet er at ansatte ytrer seg for lite, og at arbeidslivet ikke er godt nok trent til å ta imot kritikk med velvilje, sier Strømmer.