Kunsten å spinne et statsbudsjett

SPINNDOKTOR: Statssekretær Kristoffer Thoner sammen med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Spaltisten har anonymisert spinndoktorene han viser til, så vi gjør oppmerksom på at det teknisk sett ikke er noen sammenheng mellom spinndoktoren på bildet og personen i teksten. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Gratulerer! Du har nå fått i jobb å selge inn regjeringens statsbudsjett.

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

Kanskje er du en avdanket kommunikasjonssjef fra nord som nå jobber for finansministeren. Kanskje du er McKinsey-konsulent som nå er på SMK for å jobbe heltid med å håndtere problematiske bokutgivelser.

Uansett: Du skulle kanskje tro at et norsk statsbudsjett er verdens enkleste PR-jobb? Her er det milliarder nok til alle gode formål. Syke barn, gamle damer, gravide kvinner og barnløse menn. Hvem kan vel bli misfornøyd?

You’d be surprised.

Heldigvis har regjeringen noen triks.

1. Lekk – og ikke nevn kuttene!

Det gjelder å bruke lekkasjemakten til det fulle.

Før budsjettet blir lagt frem, har du total kontroll. Da kan du snakke om alle påplussingene på budsjettet uten å forklare hvor pengene kommer fra.

For eksempel kan du sende statsministeren til NRK med et budskap om at regjeringen øker bevilgningene til naturtiltak med 100 millioner kroner. Journalisten vet jo ikke at i det samme budsjettet så kuttes det nesten en halv milliard i andre naturtiltak. Du får bare håpe at VG ikke skriver om det etter at budsjettet er lansert.

2. Halvårsvirkning ...

Dette er mest et triks for forhandlerne som lager budsjettet: Har du ikke råd til å innføre gratis barnehage? Selv om budsjettet er fra nyttår, så trenger du bare finne halve pengesummen hvis du innfører ordningen fra sommeren av. Neste år kommer du til å trenge dobbelt så mye penger, men det får bli noen andres problem.

FINANSSPINN: Skjalg Fjellheim (Senterpartiet) er statssekretær i Finansdepartementet. Spaltisten har anonymisert spinndoktorene han viser til, så vi gjør oppmerksom på at det teknisk sett ikke er noen sammenheng mellom spinndoktoren på bildet og personen i teksten. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

3. ... og fireårsvirkning?

Synes du skattelettene høres litt stusslige ut? 400 kr i skattelette gir ikke de største overskriftene. Så da må du gjøre tallet større. Så i stedet for å si hva en person får i lettelser neste år, så kan du ta de totale skattelettelsene en person har fått denne stortingsperioden.

Da blir det flere tusen kroner! Så får du håpe at ingen får med seg kritikken når bløffen blir avslørt.

4. En god sak kan selges flere ganger

I mars «lakk» regjeringen at vei- og jernbaneprosjektet Arna-Stanghelle skulle inn i Nasjonal transportplan. Så kom de tilbake i september for å lekke at det faktisk skal inn på statsbudsjettet. Og så når statsbudsjettet faktisk ble lagt frem, fikk de overskriften enda en gang.

Mange av satsingene i statsbudsjettet er bare oppfølging av vedtatte planer, som samferdselsplaner eller forsvarsplaner. Nyheten ville vært om de ikke ble gjennomført. Men det stanser vel ikke en god spinndoktor eller en lydig journalist, gjør det?

5. Sammenligningens kunst

På en måte er jo alt historisk. Statsbudsjettet vokser hvert år, og selv prisjusteringer blir til massive økninger hvis du har lyst til å se det på den måten.

Derfor kan Helsedepartementet melde om en «historisk satsing på vår felles helsetjeneste» og Samferdselsdepartementet ha overskriften «ei historisk satsing på samferdsel».

Det gjelder likevel å holde tungen beint i munnen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet valgte klokelig overskriften «Meir penger til folketrygda» fremfor å kalle det en historisk satsing på utenforskap.

6. Når i tvil: skyld på innvandrerne

Hvorfor klarer ikke regjeringen å nå klimamålet? Generasjoner av spinndoktorer har forsøkt å svare på dette spørsmålet før deg.

Etter at klima ble rammen for all politikken, ble det enda vanskeligere å finne på gode unnskyldninger. Men vent! Hørte jeg nettopp noen si at størrelsen på utslippene henger sammen med hvor mange folk som bor her? Og vi har jo tatt imot mange ukrainske flyktninger.

Så det må jo bety at ... vi er så greie med Ukraina at vi ikke klarer klimamålet? Ja, det bør finansministeren si. Det høres sikkert bra ut. Alternativet ville vært å si sannheten.

Spaltisten har tidligere vært statssekretær for Venstre i Klima- og miljødepartementet, og arbeidet som kommunikasjonsrådgiver.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

• 

  Sophia Adampour

  Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.

• 

  Ine Marie Eriksen Søreide

  Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

• 

  Carine Smith Ihenacho

  Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.

• 

  Espen Barth Eide

  Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

• 

  Ishita Barua

  Lege med PhD i KI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health

• 

  Asle Toje

  Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

• 

  Mathias Fischer

  Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

• 

  Lina Strandvåg Nagell

  Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  George Riekeles

  Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  Johan Andresen

  Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

• 

  Bettina Banoun

  Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.