Kunst i usikre tider

Tidligere president George Washington titter frem over skulderen på nåværende president Donald Trump fra et maleri i Det hvite hus. Foto: Andrew Harnik / AP

Kan en ny trend skjule sikre kunstinvesteringer i usikre tider?

Dette er en kronikk

I «verdens viktigste rom» for fred og sikkerhet, finner vi kanskje det mest sette kunstverk av alle, nemlig «Mural for Peace», fresken i FNs sikkerhetssal, malt av den norske kunstneren Per Krohg.

Det skal symbolisere likhet, brorskap og frihet. Etterkrigstidstidens optimisme uttrykkes ved en føniks som stiger opp av asken.

For enkelte er denne kunstformen «umoderne».

Men kan det tenkes at nettopp den, i vår tid med uro og uforutsigbarhet, vil åpne muligheter for gode investeringer?

«Mural for Peace» av den norske kunstneren Per Krohg i FNs sikkerhetssal. Her fra 1978 med daværende ambassadør og Norges representant Ole Ålgård. Foto: Enok Skau / VG

Geopolitiske og økonomisk turbulens smitter over på det globale kunstmarkedet.

Ifølge The Art Basel & UBS Art Market Report 2024, representerte det globale kunstmarkedet 65 milliarder dollar i kjøp og salg i det året. I løpet av første halvår i fjor falt denne omsetningen med 26 prosent.

På lang sikt kan kunstinvesteringer likevel vise seg å være gunstige i tider med økonomisk uro.

Etter terrorangrepene i USA 11. september 2001, publiserte Stern School of Business i New York en artikkel om kunstmarkedet i nedgangstider. 

I artikkelen analyseres hvordan kunstmarkedet klarte seg gjennom forskjellige kriger og resesjoner i årene 1875–2000.

Stern viser til at kunstmarkedet gjennomsnittlig sank med kun 0,7 prosent i løpet av de 27 resesjonene i denne perioden. Den gjennomsnittlige verdistigningen på kunst lå på 7,7prosent prosent. Det gjelder derimot ikke for alle kunstretninger.

Stern bygger delvis sine funn på Mei/Moses Art index som måler omsetning av og avkastning på kunst.

Under finanskrisen i 2008, falt samtidskunstmarkedet (for eksempel konseptuell kunst som tapede bananer) mot indeksen med 33 prosent. Ifølge UBS Art Market Report 2024 dominerer derimot kunstnere født mellom 1875 og 1910, som for eksempel Per Krohg, 25 prosent av kunstmarkedet, med en oppgang på 2 prosent bare fra 2023.

Mei/Moses tar derimot utgangspunkt i kjøp og salg av internasjonalt etablerte kunstnere, såkalt «blue chip»-kunst.

Her hjemme ble det nylig satt prisrekord da «Kvitebjørn kong Valemon» av Theodor Kittelsen gikk under hammeren for 45 millioner kroner (inkl.salær) i fjor.

Men hvem utenfor Norge har hørt om Kittelsen? I 2019 uttalte Kunsthall Oslo at «Per Krohg er den kunstneren utover Edvard Munch med størst internasjonal gjennomslagskraft».

Verdifulle kunstverk gjemmer seg noen ganger for igjen å kunne stige ut av mørket.

En som visste dette godt, var jusprofessor og kunstsamler Viggo Hagstrøm (1954-2013). Han så tidlig Krohgs storhet. Fra start tyveårene ervervet han flere av kunstnerens verker. Disse har senere vist seg å være skjulte skatter og blitt stilt ut, slik som «Ambassadøren» og « Amerikanske gaster besøker Villefranche». I Nasjonalmuseet finner vi i alt 88 verk av Krohg med blant annet «Pigeons», et dekorativt og innbydende motiv av duer i det grønne. Spesielt verdifullt da det er malt i tidlig art deco-stil fra 1914. 

Et annet eksempel på skjulte skatter er Krohgs maleri «Mining»» fra 1952, som ble funnet på en svensk herregård for fem år siden.

Motivet er hentet fra Kirunagruven, hvor LKAB samme år startet med underjordisk utvinning av jernmalm.

I dag utgjør området Europas største forekomst av sjeldne jordmetaller. Maleriet er malt samtidig med utarbeidelsen av FN-fresken «.. hvor fargene er lyse, letter og klare, mens underverdenen er skildret i irrgrønt, jernrødt og stålblått» (fra kunstnerens memoarer).

2022 fant Sparebank1 gruppen Krohgs gruvemotiv igjen relevant da de benyttet det til å produsere en NFT-mynt som ble auksjonert på NFT-børsen «Opensea» for nødhjelp til Ukraina. Vinnerbudet gikk til den Polytekniske studentforeningen PF Next.

Den 27. november i fjor, gikk det nesten 2,5 meter store «Town Hall Dock »fra 1951 (Rådhuskaien) av Krohg under hammeren hos Grev Wedel Auksjoner for 225.000 kroner inkl. salær. Et fredelig og lystig motiv. Krohg går også under hammeren hos de internasjonale auksjonshusene Sotheby’s og Christie’s.

Det globale kunstmarkedet beveger seg altså fra en konseptuell, provokativ og utfordrende kunstform, til det som er mer «fredelig for øyet».

Den 08. februar i år bringer kunstkritikeren Enuma Okoro i Financial Times frem denne stigende trenden under tittelen «Seeking out joy and delight», med følgende subtile kommentar: «Glede kan benyttes til å destabilisere og omfordele makt. Ingen kan kontrollere hvorvidt du ønsker å søke glede. Ingen kan kontrollere hvor du velger å finne den. Uansett hvor vanskelig den kan være å finne, forblir den innenfor vår egen rekkevidde».

Og det er i denne søken mot glede vi finner skjulte potensialer.