Kronglete vei mot skatteforlik

FORLIK I HORISONTEN? Finansminister Jens Stoltenberg og statsminister Jonas Gahr Støre på en ferge på Vestlandet. Foto: Javad Parsa / NTB

Men det er håp i horisonten.

Dette er en kommentar

Før valgdagen var sosiale medier fylt opp av næringslivsfolk som skrev om hvordan regjeringens skattenivå gjorde livet vanskelig.

Nå florerer det av bilder hvor eiere og gründere gratulerer Ap med valgseieren og skriver forsonende ord, ofte med et bilde av dem selv og en sosialdemokratisk politiker. Det er en blanding av håp og smiger i luften.

Budskapet er at vi trenger et skatteforlik. Og det kan vi nok få, men veien dit er vanskeligere enn man kunne få inntrykk av i valgkampen.

Alle har noe å vinne – alle har noe å tape.

• For Arbeiderpartiet er et skatteforlik en mulighet til å sette endelig strek over skattesjokk-høsten 2022 og gjenoppbygge broen til norsk næringsliv. De kan igjen få snakke om viktigheten av stabile rammevilkår.
• Samtidig er partiet sårbart for protester fra venstresiden med Rødt og SV, og skal lage budsjettforlik med en koalisjon hvor tre av fem partier (R, SV, MDG) mener skattenivået bør opp.
• For borgerlig side er skatteforliket en mulighet til å få en hånd på rattet. Håpet i mange eiermiljøer er at den forhatte formuesskatten skal reduseres kraftig – og ikke bare bunnfradraget.

Men borgerlig side må også forholde seg til et iskaldt faktum: Hvis du taper et valg, får du ikke gjennomslag for hele skattepolitikken din etterpå.

HVA GJØR LISTHAUG? Partileder Sylvi Listhaug serverer kake i forkant av sentralstyremøtet i Fremskrittspartiet. Flankert av Hans Andreas Limi og Terje Søviknes. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Forhandlingene vil også bli en test for Frps nye rolle som største parti, og for Høyres rolle som lillebror.

Normalt har Frp vært opptatt av primærpolitikk og ikke blant de mest ivrige til å inngå i brede forlik. Hva skjer nå som partiet er storebror? Og vil et mye mindre Høyre føle behov for å være ekstra tøffe i opposisjon, eller snarere erkjenne at brede forlik er en måte å gjøre seg relevant på?

Det er likevel Ap som har initiativet, og kanskje mest prestisje å tape dersom det hele ender med havari.

Arbeiderpartiet vil starte med en kommisjon, i praksis et offentlig utvalg hvor det sitter personer med koblinger til de sentrale partiene. Etter hva jeg forstår, vil de trolig prøve å få en slik kommisjon på plass før budsjetthøsten og forhandlingene starter. Det vil si at sonderingene trolig er i gang.

På borgerlig side er det en viss skepsis til denne fremgangsmåten. Hvorfor ikke gå direkte til Stortinget uten å sløse med tid? Men Ap vil nok ønske å få noen klare rammer og se hvor landskapet ligger, før det blir forhandlinger.

De siste ukene har vi snakket så mye om skatteforlik at vi nesten har glemt å stille spørsmålet: Hva skal partiene forlikes om?

Tradisjonelt har skatteforlik kommet som svar på større systemutfordringer. Typisk bekreftet skatteforliket i 2016 at partiene ønsket å senke selskapsskatten. Den gang var enigheten om formuesskatten i praksis «vi er enige om å være uenige».

At beskatningen av norske eiere blir et tema, er åpenbart og kan bli vanskelig nok å samle seg om. Borgerlig side vil ha den mest mulig ned, Ap vil nok ha en del å gi på bunnfradrag, kanskje noe på verdsettelse, mens sats er mer krevende (se faktaramme for forklaring). Men et skatteforlik kan bare leve over tid dersom partiene også blir enige om inndekning, og det er minst like vanskelig.

Finansdepartementet må finne frem kalkulatorene. Politikerne må kvesse pennene. Næringslivet må krysse fingrene.

Så bør vi håpe at partiene lander noe som får slutt på den usikkerheten vi har hatt de siste årene. Og at de ikke glemmer inntektsskatten oppi det hele. Der er det faktisk enighet om retning, for nesten alle partiene mener at folk flest, med vanlige lønninger, bør sitte igjen med litt mer. I et land med mange utenfor arbeidslivet og stor mangel på arbeidskraft, bør det lønne seg mer å jobbe.

Kanskje lønnsmottagerne også kan få en bit av forutsigbarheten?