Kroneraset: – En av de viktigste forklaringene

Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets mener at nordmenns investeringer i utlandet bidrar til å forklare kroneraset.

Norske kroner har svekket seg betydelig mot dollar og euro de siste årene. Foto: Heiko Junge / NTB

Norges regnskap mot utlandet har vist overskudd i årevis på grunn av høye oljeinntekter.

Men om man luker ut de delene som ikke medfører kronevekslingkronevekslingNorges Bank veksler valuta på vegne av staten for å ha nok kroner til å bruke over statsbudsjettet - og/eller nok valuta å overføre til Oljefondet., er fasiten negativ.

En av en de viktigste grunnene til dette er at norske husholdninger investerer langt mer i utlandet, enn utlendinger investerer i Norge, mener valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets.

– Målt i kroner har husholdingene spart omkring 200 milliarder mer i året i aksjer og obligasjoner ute i snitt siden 2019, enn hva utlendingene har kjøpt her hjemme, sier han.

Presser kronen

Pensjonsreformen, som gjør sparingen til et mer individuelt ansvar, bidrar til å påvirke nordmenns økende investeringer i utlandet, ifølge strategen.

Samtidig valutasikrer nordmenn investeringene sine i mindre grad, og bidrar dermed til økt kronesalg.

Det legger press på kronekursen, påpeker strategen.

– Valutasikrer man en investering blir ikke effekten på valutakursen særlig stor, fordi du både selger og kjøper kroner, sier Østnor.

Valutastrateg Magne Østnor, DNB Markets. Foto: Cicilie S. Andersen / E24

Egentlig negativ

I en nylig oppdatering understreker strategen at en svak norsk krone i stor grad kan tilskrives at Norges regnskap mot utlandet - driftsbalansen - reelt sett har vært negativ de siste årene.

Driftsbalansen er summen av netto eksport og netto finansinntekter, der høyere innbetalinger til Norge enn utbetalinger til utlandet, viser seg som overskudd.

Norge har i flere tiår hatt store overskudd på driftsbalansen på grunn av store oljeinntekter.

«Dette skyldes i stor grad at petroleumsinntektene bidrar til at samlet sparing er høyere enn investeringene», skriver Østnor.

– Viktig årsak

I forrige uke publiserte Norges Bank et notat der de justerer for de delene av petroleumssektoren som ikke påvirker kronekursen gjennom vekslinger, for å finne frem til den såkalte grunnbalansengrunnbalansenNorges Bank: Litt forenklet kan grunnbalansen ses på som den delen av driftsbalansen som påvirker utviklingen i norske kroner. Utenriksregnskapet er den mest helhetlige oversikten over transaksjoner mellom Norge og utlandet, men gir ikke nødvendigvis uttrykk for den reelle etterspørselen etter kroner.– delen som faktisk påvirker utviklingen til kronen.

Konklusjonen deres er at mens driftsbalansen har vist store overskudd de siste 20 årene, så har grunnbalansen i store deler av perioden vært nær null, og negativ i 2022 og 2023.

DNB Markets går enda lenger.

«Våre beregninger sammenfaller med Norges Banks, men vår konklusjon er heller den at grunnbalansen stort sett har vært negativ, og at det har vært en viktig årsak til kronesvekkelsen», skriver Østnor.

– En av de viktigste forklaringene

Overfor E24 påpeker han at poenget er viktig, fordi man tenker at et høyt overskudd på utenrikshandelen skal være kronepositivt.

– Det er også utgangspunktet til Norges Bank, men som notatet påpeker, vi må prøve å se hva som skaper vekslingen. Når mye av petroleumsformuen plasseres ute så ser bildet av utenriksøkonomien helt annerledes ut, sier strategen.

Andelen av husholdningenes investeringer ute som ikke er valutasikret har økt markert, understreker han.

– Dissekerer man underskuddet i grunnbalansen, mener vi at det kanskje er en av de viktigste forklaringene, sier Østnor.