Kronekursen: Mener Norge trenger et vannskille

Norge trenger en norsk versjon av Spotify for å få dollaren ned i 7 kroner, mener sjeføkonom.

Sjefstrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken og sjeføkonom Erling Røed Larsen i Swedbank fungerer på kronekursen. Foto: Terje Bendiksby, NTB / Housing Lab

Kronen har styrket seg kraftig så langt i år, men de første dagene av februar har det gått noe tilbake.

Mandag morgen koster en dollar 9,67 norske kroner, mens en euro koster 11,44 kroner.

– På kort sikt følger valutakursen en random walk-prosess. Det er vanskelig å vite om kronen svekker seg eller styrker seg i morgen, forklarer sjeføkonom Erling Røed Larsen i Swedbank.

På lengre sikt er valutakursen bestemt av særlig produktivitet, men også av kapitalbevegelser og rente.

– I oljens glansdager fram til 2014 var det høy oljepris, store investeringer og kamp om arbeidskraften. Det ble gode lønninger i oljesektoren, og norsk konkurranseutsatt industri ble svekket. I skjermet sektor ble det dyrt. Vi hadde verdens høyeste priser på burger og hårklipp, mimrer Larsen.

På fagspråket kalles dette realappresieringrealappresieringAppresiering av kronen betyr at kronen blir mer verdt i forhold til andre valutaer, mens depresiering betyr at kronen blir mindre verdt. Realappresiering betyr at den reelle kronekursen styrker seg. I løpet av 2001 og 2002 styrket den reelle kronekursen seg både som følge av en styrking av den nominelle kronekursen og en høyere lønnskostnadsvekst i Norge enn hos våre handelspartnere. Kilde: regjeringen.no. Da stiger prisnivået og valutakursen styrker seg.

– Etter 2014 ser vi noe som likner på en motsatt prosess. Oljeprisen er lavere. Oljenæringen oppfattes i lavere grad som en del av framtiden. Det norske kostnadsnivået har falt.

Færre til Norge

Netto direkteinvesteringer til Norge har falt. Det er nok en faktor i kronesvekkelsen, påpeker Larsen, som forklarer:

– Direkteinvesteringer er de som tar større poster av aksjeposisjoner, altså som kjøper deler av bedrifter. Ikke portføljeinvestorer hvor man sparer i fond. La oss si Johnson i USA vil starte en bedrift i Norge. Da overfører han midlene hit og åpner en bedrift i Norge. Det er det vil kaller direct investment.

– At netto direkteinvesteringer har falt, betyr at antallet utenlandske investorer som vil investere i norske bedrifter er færre enn norske som vil investere i utenlandske bedrifter.

Fra rundt 2011 lå oljeprisen på 100–120 dollar fatet. En dollar kostet rundt 5–6 kroner.

I 2014 falt oljeprisen fra de skyhøye nivåene til en ny og lavere normal. Kronen begynte å svekke seg og mot slutten av det samme året kostet en dollar 8 kroner. Etter oljeprisfallet i 2014 fortsatte kronen å svekke seg, til tross for at oljeprisen stabiliserte seg – og til og med økte i noen perioder.

– Hvis 2014 var et slikt vannskille for den norske kronen, hva må det innebære at vi får et nytt?

– Det må innebære at det skjer noe med produktiviteten i Norge. Danskene har vært flinke, for de har klart å gjøre masse verdifullt i Novo Nordisk, svenskene er generelt veldig gode på mange ting, men har for eksempel lyktes med Spotify i kunnskapsøkonomien, sier sjeføkonomen.

– Det Norge må få til er å øke sin produktivitet på Fastland-Norge. Hvis det skjer, så vil verden merke det. Og da vil penger strømme inn til Norge.

Sikte på 7-tallet

Larsen foreslår at Norge eksempelvis lykkes med noe nytt og spektakulært på vindenergiproduksjon eller batterier.

– Noe som verden trenger. Da vil Norges produktivitet øke, særlig målt i kroner og øre, og da vil utlendingene ønske å plassere midler i Norge.

– Sett at vi finner vår nye booming sector, hvor sterk kan kronen bli?

– Ofte tenker man jo at valutakurser over veldig lang sikt er «mean reverting». For en krone målt mot dollar, ligger snittet litt over 7 historisk.

– Så man kan tenke seg at den norske kronen, som nå er litt over 9, kan komme tilbake til sitt historiske leie på 7-tallet.

Men:

– Det krever at vi i Norge klarer å gjennomføre nødvendige omstillinger. For at vi skal bli sultne, og den produktiviteten skal få rotfeste.

Mindre dollardominans

Sjefstrateg Nils Kristian Knudsen retter blikket fremover når han snakker om kronekursen:

– Jeg tror det er blitt færre nå som legger til grunn den dollardominansen vi har hatt. Men samtidig så har vi nok fremdeles usikkerheten.

– Energisikkerhet tror jeg kanskje er litt på vei tilbake i den forstand at vi ser at til tross for alternative energikilder og at vi får mer bredde, så ser vi at markedene betaler mer for fremtidig inntjening der enn de har gjort på lang tid, sier han.

Knudsen påpeker samtidig at vi ennå ikke ser helt det samme i Equinor og norske selskaper, men i andre oljeselskaper.

– Investorer setter en litt annen pris på energi kontra det man har gjort. Det har nok med Ukraina og Russland å gjøre, men også at de setter mer pris på energisikkerhet og tilgang.

– På marginen kan du argumentere for at når dollardominansen blir mindre, og det skjer ikke over natten, så har vi trolig et utgangspunkt som gjør at kronen ikke lenger er så sårbar som vi har opplevd den å være.

Knudsen mener at for å kunne snakke om et reelt oppsving i Norge, må kronen komme seg ned under 11,20 mot euroen.

– Jeg sier ikke at kronen er veldig sterk før den er under der. Dagens kurs på 11,4 er innenfor der vi har vært siste årene.

– Hvis vi får et brudd på 11,20 og under der, da kan vi trolig kalle det et signal enn støy. Det vil trolig kunne vekke litt mer interesse.