Kritiske til aldersgrense: – Altfor stort inngrep i unges liv

15 hours ago 5

Regjeringen vil heve aldersgrensen for sosiale medier fra 13 til det året man fyller 16.
Teknologiselskapene får ansvaret for aldersverifisering.
Eksperter mener håndhevelse blir utfordrende grunnet personvern og tekniske grenser.
Kripos støtter forslaget for å beskytte barn mot overgrep.

TikTok, Snapchat, YouTube og Instagram. Disse plattformene er en naturlig del av hverdagen til mange norske barn. Ifølge Medietilsynet bruker 51 % av 9-10-åringer og 74 % av 11-12-åringer sosiale medier, til tross for 13-årsgrensen.

Det kan det bli satt en brå stopp for nå.

I dag ble det klart at regjeringen vil fremme et lovforslag om å øke aldersgrensen på sosiale medier fra 13 år til det året man fyller 16. Debatten som har vært denne våren tyder på at forslaget kan få flertall i Stortinget.

Men hvordan skal forbudet håndheves – og hvem skal ha ansvaret for at barn ikke «jukser» på alderen?

Det vil regjeringen overlate til selskapene bak de sosiale mediene å finne løsninger for.

– Jeg forventer at teknologiselskapene tar ansvar for å sørge for at aldersgrensen overholdes. Barn og unge skal ikke ha ansvaret alene for å holde seg unna plattformer de ikke har lov til å bruke, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

Hun sier regjeringen forventer at selskapene sikrer reell aldersverifisering og etterlever loven fra dag én.

På papiret høres det enkelt ut. I praksis kan det bli langt vanskeligere, ifølge eksperter VG har snakket med.

– Vanskelig å håndheve aldersgrensen

Malgorzata Cyndecka, som forsker på personvern og teknologi ved Universitetet i Bergen, mener det er en stor utfordring hvordan alderen faktisk skal kontrolleres.

– Problemet er at det kan være ganske vanskelig å håndheve en høyere aldersgrensen, sier hun.

Skal plattformene sjekke alder strengere, må de også vite mer om brukerne. Samtidig setter personvernreglene grenser for hvor mye informasjon de kan samle inn.

– Du skal ikke bruke mer personopplysninger enn du faktisk trenger for å oppnå formålet, forklarer Cyndecka.

Hun peker også på at en slik lovendring ikke hjelper mye hvis den ikke lar seg håndheve i praksis.

– Det må jo være veldig gjennomtenkt juridisk sett, men det må også være teknisk mulig å håndheve loven.

Cyndecka viser til erfaringer fra Australia, som har vært tidlig ute med lignende tiltak. Det, mener hun, illustrerer hvor vanskelig det kan være å holde barn under aldersgrensen ute.

– Det fungerer ikke. Det er fortsatt veldig mange barn på sosiale medier som ikke er gamle nok. Å heve aldersgrensen er ikke noen quick fix, sier hun.

Hun mener en strengere aldersgrense også kan få en utilsiktet effekt: at barn og unge trekker mot andre arenaer med mindre kontroll.

– Barn bruker sosiale medier til veldig mye. Hvis man begrenser tilgangen, kan det oppleves som et inngrep i ytringsfriheten, sier hun.

– Altfor stort inngrep

Også John Magnus Dahl, førsteamanuensis i retorikk og medievitenskap, mener regjeringens modell reiser nye spørsmål.

– Jeg mener det er et altfor stort inngrep i unges liv. Både deres rett til informasjon, ytringsfrihet, og egentlig også til privatliv, sier han.

Han peker på at en aldersgrense ikke håndheves av seg selv. Skal teknologiselskapene faktisk holde unge under aldersgrensen ute, kan det kreve langt strengere identitetskontroll enn mange ser for seg.

– Da må de i praksis ha en slags «passkontroll». Det er ikke sikkert at vi vil gi dem mer data enn de allerede har, sier Dahl.

Tror du økt aldersgrense vil fungere i praksis?

aJabNeicUsikker

Samtidig diskuteres det ulike tekniske løsninger i Europa for kontroll av barns alder på nett. EU-kommisjonen har tidligere sagt at en egen app for aldersverifisering på sosiale medier er teknisk klar for bruk.

Men Dahl tviler på at teknologien alene vil løse problemet.

– Det er en slags teknologioptimisme å tro at en sånn app vil løse alt.

Kan drive aktivitet i det skjulte

Doktor i medievitenskap Magnus Hoem Iversen er mer positiv til en høyere aldersgrense.

Han viser særlig til plattformer som TikTok og Instagram, der algoritmestyrt innhold, autoplay og sosial sammenligning og et sterkt press om å måle seg mot andre preger opplevelsen.

Slike arenaer mener han ikke nødvendigvis er steder barn trenger å være tidlig.

– På et overordnet nivå tenker jeg at det kan være klokt, sier Hoem Iversen.

– Men det er også grunn til bekymring for at det blir en hvilepute for foreldre til å si: Nå er aldersgrensen kommet. Nå er jobben gjort.

Han tror dessuten det vil være vanskelig å hindre at unge finner veier rundt sperrene.

– Du kan bruke VPN mot andre land som ikke har et slikt forbud, og så er det jo alltid en eller annen smarting i klassen som har en storebror eller storesøster som kan lære andre noen knep, sier han.

Men han advarer også mot en mulig bakside: at mer av det som skjer, flytter seg ut av syne.

– Hvis vi er genuint bekymret for hva ungdommen finner på nett, så er også dette oppskriften på å flytte det over i det skjulte.

Kripos støtter forslaget

En av grunnene til at regjeringen ønsker aldersgrense, er for å beskytte barn mot utnyttelse og overgrep.

De får støtte av Kripos.

– Det er sjelden vi i politiet tar tydelige politiske standpunkt. Men akkurat aldersgrense i sosiale medier er vi for, sier politioverbetjent Vemund Eggen Sæther i Kripos.

Sæther er en del av gruppen som jobber med å bekjempe seksuallovbrudd på nett.

– Vi vet at overgripere oppsøker barn der barna er. En aldersgrense vil gjøre det vanskeligere å komme i kontakt med dem via sosiale medier, sier Sæther.

– Men vi vet at unge omgår aldersgrenser og skaffer seg kontoer likevel, så hva har det egentlig å si?

– Det vil nok bli krevende for de unge som allerede er på plattformene. Men på sikt kan det endre vaner, sier Sæther.

Han mener også at en aldersgrense sender et tydelig signal til både foreldre og teknologiselskapene, sier Sæther.

– Vi beskytter barn ekstremt godt i den fysiske verden, men slipper dem nesten helt fritt i den digitale.

Read Entire Article