Krigsforsker refser milliardærer etter NRK-avsløring

– Her har utsikten til store inntekter talt mer enn viljen til å la være å finansiere Russlands krigføring, mener Kåre Dahl Martinsen, professor ved Forsvarets høyskole.

Uttalelsen kommer i kjølvannet av NRKs avsløring tirsdag:

Siden Russland invaderte Ukraina har minst 11 skip gått fra norske hender til kjøpere som kan kobles til den russiske skyggeflåten.

I 2023 solgte investorene Trond Mohn og Arne Blystad hvert sitt tankskip med fortjeneste til tyrkiske forretningsmenn.

Til tross for bakgrunnssjekk av kjøperne, gikk det få uker før skipene med nye eiere fraktet russisk olje, og det uten anerkjent forsikring, viser NRKs undersøkelser.

Dette kan ikke ha kommet som noen overraskelse på Mohn og Blystad, mener Dahl Martinsen.

– Det at Tyrkia har fungert som mellommenn for Russland var jo kjent helt fra begynnelsen av Ukraina-krigen. Dette har vært kjent og kritisert av USA og andre, sier professoren.

– Rederne påstår at de har gjort alt riktig og ikke skjønte hvor båtene havnet. Det er veldig vanskelig for meg å tro.

Kåre Dahl Martinsen

Professor ved Forsvarets høyskole

Vil ikke imøtegå kritikken

Verken Trond Mohn eller Arne Blystad har svart på NRKs henvendelser i denne saken.

I tillegg til skipssalget til en tyrkisk reder i februar 2023, solgte Blystad og familien noen uker senere et annet tankskip til et selskap med ukjent eier. Siden har «Songa Coral» havnet på USAs «svarteliste» over skip som bryter sanksjonene.

Også andre profilerte redere som John Fredriksen og Herbjørn Hansson har solgt skip som har bidratt til Putins krigskasse.

NRK har ingen opplysninger som tilsier at de norske selgerne har gjort noe ulovlig.

Alle de norske skipsrederne har via talspersoner tidligere oppgitt til NRK at de ikke avdekket mistenkelige forhold i sine forundersøkelser før salget. Og de avviser brudd med gjeldende sanksjoner.

Kåre Dahl Martinsen fester ikke lit til de norske redernes forklaringer.

– Rederne påstår at de har gjort alt riktig og ikke skjønte hvor båtene havnet. Det er veldig vanskelig for meg å tro. Alle visste jo at Russland hadde et akutt behov for oljetankere. Derfor steg etterspørselen voldsomt, og det har disse norske rederne dratt nytte av, sier professoren.

Blant de 11 skipene som gikk fra norske selgere til kjøpere som mistenkes for å være en del av skyggeflåten, finner vi «Polaris Bay». Det tyske rederiet Atlantic Lloyd, som var medeier i det norske eierselskapet, svarer på kritikken fra Martinsen slik:

– Vi anser skyggeflåten som et alvorlig problem. Vi avviser på det sterkeste salg av skip til aktører knyttet til denne flåten, og har iverksatt strenge tiltak for å sikre at vi ikke inngår noen transaksjoner med disse selskapene, skriver talsperson Ulrich Paulsdorff i en e-post til NRK.

Etter alt å dømme var dette likevel ikke nok til å forhindre at skipet ble en del av skyggeflåten. NRK vet at kjøper av «Polaris Bay» var et selskap med uklart eierskap på Marshalløyene. Skipet har siden februar 2023 vært uten anerkjent, vestlig forsikring. Trafikkdata og fraktdata viser transport av russisk olje ved flere anledninger etter eierskiftet.

Skjult eierskap

Uklart eierskap er en fellesnevner for skip i skyggeflåten.

NRK har ikke klart å avdekke identiteten til 9 av 11 kjøpere av tidligere norskeide skip.

For å komme i kontakt med de ukjente kjøperne har vi blant annet kontaktet flaggstatenes skipsregistre, som ikke vil gi ut informasjon.

De få kjøperne vi har oppnådd kontakt med nekter for å ha fraktet olje i strid med sanksjonene.

Rederiforbundet: – Uheldig

– Det er uheldig at norske skip har gått videre til skyggeflåten, sier administrerende direktør Knut Arild Hareide i Norges Rederiforbund.

Han er likevel ikke spesielt forbauset.

– Med det store segmentet vi har innenfor tank, så er det ikke overraskende. Vi hadde jo ønsket at ingen skip hadde havnet i skyggeflåten, men det ville nok vært nesten helt umulig å unngå.

– Burde noen skjønt tegningen?

– Vi sitter ikke inne i de enkelte vurderingene, men her er det altså ingen som har brutt regelverket eller sanksjonene. Og det er vi glade for, svarer Hareide.

Når det er sagt, så blir han engstelig av utviklingen. Han viser til at tankskipene i skyggeflåten nå står for over 20 prosent av markedet, mot noen få prosent i februar 2022.

– Det viser jo alvoret i denne saken. Vi er veldig bekymret for at det bygges opp en skyggeflåte der skipene i realiteten ikke er forsikret. En slik parallell flåte kan være en trussel mot miljø og mot den regulerte skipsfarten, sier Hareide.

– Vi har bedt våre medlemmer være ekstra nøye med hvem de selger skip til.

Knut Arild Hareide

Administrerende direktør i Norges Rederiforbund

Foto: Marthe Synnøve Johannessen

Foto: Marthe Synnøve Johannessen

Advokater kan bli erstatningsansvarlig

For å følge sanksjonsreglene, må skipsredere sjekke om det er noen grunn til å mistenke at kjøper vil bruke skipet i strid med reglene. Rederne bruker vanligvis anerkjente advokater til dette.

Advokater har et strengt profesjonsansvar, og kan bli erstatningsansvarlig ved eventuell uaktsom rådgivning.

– Dersom det viser seg at skip som selges etter grundig bakgrunnssjekk likevel ender opp i skyggeflåten, kan dette bety at regelverket bør gjennomgås, sier Baard Amundsen i Advokatforeningen.

Trond Mohns selskap engasjerte Advokat Thommessen og Hill Dickinson International til å utføre bakgrunnssjekk av kjøper. Thomessen har ikke svart på NRKs henvendelse. Hill Dickinson har etter å ha blitt forelagt kritikken av arbeidet de utførte svart at de ikke kan si noe på grunn av klientens konfidensialitet.

Mener det er lett å finne smutthull

Sikkerhetsrådgiver Cathrine Lagerberg i Crown Defenze påpeker at Russland i stor grad benytter mellomledd og aktører i tredjepartsland som ikke er underlagt sanksjoner.

– Derfor kreves det ytterligere og mer strategiske vurderinger på toppen av de juridiske, sier Lagerberg.

Det er nemlig ikke tilstrekkelig å kun sikre at lover, regler og interne retningslinjer blir fulgt, ifølge henne.

– Trusselaktører utnytter norske virksomheters «firkantede» etterlevelse av regelverk hvor det er lett å finne smutthullene, sier Lagerberg.

– Skyggeflåten er en utfordring for Norge og norske farvann, som vi er nødt til å forholde oss til. Skyggeflåten skaper uro, undergraver sanksjoner og forsvarlig skipsfart, og kommer med fare for kompliserte hendelser, ulykker og miljøutfordringer.

Nils Andreas Stensønes

Sjef for E-tjenesten

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB