Krigen truer på nytt i Gaza

Hvis statsminister Benjamin Netanyahu lette etter en begrunnelse for at Hamas er en fiende som må bekjempes med alle midler, har de gitt ham det i store doser denne helgen.

Israelsk media har vært teppelagt med bilder av frigivelsen av tre gisler, Or Levy, Eli Sharabi og Ohad Ben Ami.

De var tynne og medtatte, og ble paradert sammen bevæpnede Hamas-krigere i byen Deir al-Balah på Gazastripen.

De ble tvunget til å lese uttalelser der de takket sine fangevoktere. Bak dem sto det skrevet på engelsk: «Vi er flommen ... Krigens neste dag» sammen med varianter på arabisk og hebraisk.

To av gislene ble kidnappet fra en kibbutz, den tredje var på musikkfestivalen Super-Nova da Hamas angrep Israel 7. oktober 2023.

Israels president Isaac Herzog sa at dette var slik forbrytelser mot menneskeheten ser ut, mens forsvarsminister Israel Katz sa han ble fylt av sinne. Flere i Israel sammenlignet det med Holocaust, de tyske nazistenes jødeutryddelse.

Ingen overraskelse

Helgens gisselfrigivelse følger et kjent mønster der Hamas bruker oppmerksomheten i egen propaganda.

De viser verden at de er i stand til å stå opp mot Israel på tross av halvannet år med krig, og de sender et signal til andre palestinske partier som kanskje har ambisjoner om å ta over styringen av Gaza.

Hvor sterke de egentlig er, sier bildene lite om. Militært er de svært redusert sammenlignet med før krigen, men de viser at de ikke er slått.

Det er ingen overraskelse at våpenhvilen mellom Israel og Hamas støter på hindringer. Så langt er 16 israelske gisler frigitt mot rundt 550 palestinske fanger, mange av dem også i svært dårlig forfatning da de slapp ut av israelske fengsler.

Dette er ingen fredsavtale, kun en pause i en konflikt mellom to fiender som begge vil ha en total seier.

Det som gjør situasjonen ekstra uforutsigbar, er den nye amerikanske presidenten.

Det føles lenge siden

I første omgang fikk Donald J. Trump mye ros internasjonalt for å ha presset partene, særlig Israel, til å inngå en våpenhvile.

Da var den allmenne oppfatningen at han ønsket stans i konflikten og ro i området slik at han kunne jobbe videre med å få til en avtale mellom Israel og Saudi-Arabia. Og tenkte han ikke litt på å få Nobels fredspris for innsatsen også?

Det føles lenge siden nå.

I forrige uke gikk han mer radikalt til verks. Da foreslo han at USA skulle ta over Gaza og at palestinerne kunne finne seg et annet sted å bo.

Etnisk rensing, mente mange eksperter, og lurte på om dette var et innfall eller noe USA faktisk kom til å gjennomføre.

Sikkert er det i hvert fall at det ikke var den beste måten å bevare en skjør våpenhvile på. Hvorfor skal Hamas legge ned våpnene hvis resultatet er at de sammen med resten av palestinerne blir fordrevet?

Og hvorfor skal Israel stanse sin krig når Hamas jo ikke er slått og den amerikanske presidenten kanskje kan løse problemet for dem?

Trump øker presset

Trump har det siste døgnet skrudd til presset.

I et intervju med Fox News som publiseres i kveld sier han at palestinerne som drar ikke får komme hjem igjen, og foreslår at de kan bosette seg på en fem-seks steder i Jordan og Egypt.

Begge landene er allierte av USA og mottar pengebeløp og militær hjelp. Det er slikt Trump vet å utnytte. Han truer med å stanse hjelpen hvis de ikke slipper palestinerne inn i sine land.

Kong Abdullah av Jordan besøker i dag Washington. Det kommer til å bli et krevende møte for ham. Han er presset fra begge kanter.

Det er tvilsomt om han overlever særlig lenge som leder av landet hvis han går med på å ta imot palestinere fra Gaza. Rundt halvparten av innbyggerne i Jordan er palestinere som har flyktet eller blitt fordrevet fra tidligere kriger.

Husk også at ikke bare er krig i Gaza, men også stor uro på Vestbredden som grenser direkte til Jordan. Der bor det over 3 millioner palestinere.

Egypt er et større land, men også president Abdel Fattah al-Sisi i Egypt får det vanskelig framover. Den økonomiske situasjonen er dårlig, og han styrer allerede landet med autoritære og undertrykkende midler.

Han vet godt at hans forgjenger endte i fengsel etter et folkeopprør.

Fare for våpenhvilen

Det er vanskelig å se for seg hvordan noe arabisk land skal kunne gå med på Trumps forslag.

Jeg tror heller de kommer til å drøye det hele ut så lenge som mulig, helt til Trump kanskje føler at det koster mer enn det smaker.

Snart blir andre ting viktige å bruke tiden på for en amerikansk president.

Et første steg i den prosessen er det arabiske toppmøtet Egypt har kalt inn til i slutten av måneden. Spørsmålet er hvor mye tid de får.

For i mellomtiden er det fare for at våpenhvilen bryter sammen og krigen starter igjen.

Det vil bety nye prøvelser for Gazas sivilbefolkning.

Nesten 50.000 er drept. Ødeleggelsene er enorme, byer er lagt i grus og nesten alle palestinere i Gaza er blitt flyktninger i eget land.

Det vil også rive opp et dypt israelsk sår. Gissel-frigivelsene viser ikke bare at Hamas fortsatt finnes. Tilstanden deres og det de forteller, viser også at mange av dem behandles dårlig og de som er igjen vil kanskje ikke vil overleve en ny runde med krig.

Helt siden terrorangrepet 7. oktober og krigen som fulgte, har Israel vært dratt mellom ønsket om å slå Hamas og få frigitt gislene.

Etter helgens frigivelser kan Benjamin Netanyahu overfor sine egne i hvert fall ikke late som han ikke vet hvordan de behandles.