For første gang kan Kåre (85) sitte ute uten myggnetting

Kåre Fjeld bor i et område som i mange år har vært landskjent for ekstremt mye mygg.

I boligområdet Myrmoen har det ikke vært mulig å være ute uten å ha hundrevis av mygg surrende rundt seg.

Nå er det stille.

– Jeg har drept tre mygg i løpet av hele sommeren. Jeg har ikke funnet flere, sier 85-åringen som aldri har opplevd maken.

Han er ikke alene om å nyte en nesten myggfri sommer.

Fanget tusenvis av mygg daglig

Kåre Fjeld har bodd på Myrmoen, eller «Myggbukta» i snart 60 år. Der trives insektet som er ute etter menneskeblod, og etterlater seg en irriterende kløe. De har terrorisert nabolaget. Fjeld forteller om noen som hadde en gård med hest og høns som valgte å flytte.

– Til og med hanen ville ikke gå ut om morgenen og si at det var morgen, sier han.

Han skaffet seg en myggfanger som lokka til seg tusenvis av mygg hver dag på sommeren. De ble samlet i brødposer.

Han spøkte med at de kunne krydre noen måltider.

Men denne sommeren har han ikke satt på myggfangeren i det hele tatt. Myggen er nesten borte.

– Det har vært helt enestående å kunne sette seg ut på verandaen og det ikke er en eneste mygg, sier Kåre Fjeld.

Det ble gjort flere tiltak i skogen ved boligfeltet i kampen mot myggen. Skogen ble tynnet, og grøfter ble drenert for at mindre vann skulle bli stående i myrområdet.

Kåre Fjeld merka at det ble litt bedre etter det, men myggfangeren, myggnetting og myggmiddel har likevel blitt flittig brukt fram til denne sommeren.

Da Flisa-myggen ble borte.

Dammene tørka bort

Det er ikke bare på Flisa folk har merka at det er lite mygg i år forteller høgskolelektor i biologi ved Høgskolen i Østfold Rune Aae.

– Det er veldig lite mygg. Enkelte plasser er det null, sier han.

Normalt kommer det mye mygg etter en varmeperiode som blir avløst av regn, slik som det har gjort denne sommeren. Det gjorde det ikke i år.

Aae forklarer det med en lang tørkeperiode i juli. De bitte små dammene til mygglarvene ble borte.

Larvene er helt avhengig av disse dammene for å overleve. I tillegg var det kaldt på natta en del steder i juni.

– Larvene tåler mye, men det går sakte når det er kaldt. Hvis dammen samtidig tørker ut rekker ikke larven å bli voksen og kommer aldri på vingene, sier han.

Avdelingsdirektør for skadedyrkontroll ved Folkehelseinstituttet, Mari Steinert, bekrefter at det er indikasjoner på at det er mindre flommygg i år enn tidligere. Også hun peker på en usedvanlig varm og tørr vår som påvirket vannforholdene.

Hun viser til at det finnes 38 arter stikkmygg i Norge som trives ulike steder.

Er bekymret for fuglene

Sjøl om mange nyter skogsturene i sommer uten surrende mygg rundt hodet, er det et problem.

– Nå er det plutselig ingen mat for mange fuglearter, sier Rune Aae.

Han skjønner at vi mennesker ikke ser nytten av mygg, siden de på samme måte som flått vil ha blodet vårt. Men han viser til at insekter er motor i naturen, og det gir proteiner som andre arter er avhengig av.

– Det er ikke så bra når det er lite mygg, sier han.

Kåre Fjeld er også litt i tvil. Han har vært med å sette opp 100 fuglekasser, for at fugler skal lokkes til myra. De skulle gjøre seg fete på Flisa-myggen.

Og de kom, men nå er det også færre av dem.

– Til å begynne med kvitra det i skogen her fra tidlig om morgenen. Nå hører jeg lite, sier Fjeld. I sommer har han funnet både døde fugler og egg.

Han er glad for at det er lite mygg. Men nå er han bekymret for fuglene.