KrFU-leder vil teste innvandrere for å motvirke jødehat

5 hours ago 8

Kortversjonen

KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland vil innføre en verditest for alle statsborgerskapssøkere i Norge.
Han mener testen er nødvendig for å motvirke antisemittiske holdninger blant muslimer.
AUF-leder Gaute Skjervø anklager KrF for å være desperate og mener forslaget er splittende.

KrF går en hard valgkamp i vente.

I disse dager forsøker partiet å knekke koden under landsmøtet utenfor Bergen.

Lederen i ungdomspartiet møter VG for å presentere et nytt «ganske radikalt» forslag:

– Vi tar til orde for en «verditest» for alle som søker om statsborgerskap i Norge, sier Hadle Rasmus Bjuland.

24-åringen fra Rogaland mener dette trengs spesielt for å motvirke antisemittiske holdninger blant muslimer.

Han viser til en undersøkelse gjort i 2023 av NRK, der et utvalg jødiske personer oppgir at 63 prosent av hetsen de har mottatt har kommet fra muslimer.

Også Frp-leder Sylvi Listhaug har kommentert samme undersøkelse.

– Hvis jøder vurderer å forlate Norge fordi de føler seg utrygge, må vi gripe inn, sier Bjuland.

Det forslaget møter sterk motstand fra AUF-leder Gaute Skjervø, som anklager KrF for å være desperate i jakten på velgerne.

– Jeg synes dette er veldig smålig. Jeg synes det er over streken fra KrF, måten de oppfører seg på i mange saker. Dette er mer et kulturkamp-utspill enn et reelt forsøk på å bekjempe ekstremisme.

Les også: Høy temperatur i KrF: – Mest skandaløse noen gang

Bjuland understreker han at han ikke ønsker å mistenkeliggjøre innvandrere.

– De aller fleste innvandrere driver ikke med antisemittisme. De aller fleste innvandrere er positive folk som har mye å bidra med her i Norge.

Norske verdier

Holocaustsenteret har gjort en egen undersøkelse, som viser at 8,3 prosent av norske muslimer uttrykker en eksplisitt motvilje mot jøder, mot 6,3 prosent av den totale befolkningen.

Samme undersøkelse viser at 31 prosent av nordmenn har utpregede fordommer mot muslimer.

Testen mener Bjuland kan dreie seg om norske, kristne verdier.

– Testen handler ikke om å gjøre det vanskelig for folk å bli norske statsborgere. Den skal tydeliggjøre hva vi forventer i Norge – at du stiller deg bak ytringsfrihet, religionsfrihet, likeverd og norsk lov, sier han og fortsetter:

– Det er disse her norske kristne verdiene som jeg mener har lagt grunnlag for det samfunnet vi har i dag, og som jeg mener blir viktigere også fremover.

Skjervø mener Bjuland tegner et for snevert nasjonalbilde.

– Den kampen mot ekstremisme er for viktig til å bli en kulturkrig om hva som er best av Jesus og Muhammed, sier AUF-lederen.

Hatkriminalitet

I en rapport fra politiet skrevet i 2023 advares det mot en økning i antisemittisk hatkriminalitet. Fremdeles viser rapporten at det overveldende flertall av hendelser med hatkriminalitet er rettet mot folk med en annen hudfarge eller etnisitet, muslimer eller LHBT-samfunnet.

Skjervø mener det er farlig å fremheve én gruppe som spesielt problematisk.

– Når man peker på muslimer og antyder at de er et spesielt problem, er man med på å skape mer sinne og polarisering.

Han viser til at hat og ekstremisme finnes i flere miljøer.

– Jeg har kjempet hele mitt liv mot ekstremisme og jødehat. Men en sånn type test som Hadle Bjuland legger opp til, vet jeg ikke om mange i KrF selv ville bestått. Det ser man i holdningene deres om pride og likestilling.

Les også: Blir ekskludert i KrFs flaggvedtak: – Enda mer diskriminerende

Bjuland kjenner seg ikke igjen i at han er selektiv i tilnærmingen.

– Hvorfor dette fokuset på jødehat og muslimer?

– Jøder lever under politibeskyttelse og sier de føler seg utrygge i Norge – det må vi ta på største alvor, gjentar Bjuland.

Hva tenker du om KrFs politikk den siste tiden?aVeldig bra, de har min stemme til høsten. bSkuffende, jeg kjenner ikke partiet igjen. cNoe er bra og noe er dårlig.

– Høyreekstreme terrorister viser også til et behov for å forsvare kristne, norske verdier. Er du bekymret for at dette leses som et forslag som stigmatiserer muslimer?

– Det må ikke være forskjell på hvilken ekstremisme man tar oppgjør med. Både høyreekstrem og religiøst motivert ekstremisme er en trussel. Vi har tiltak rettet mot høyreekstremisme, blant annet i skolen. Dette tiltaket handler mest om å stille krav til de som ikke har gått på norsk skole og vokst opp med våre verdier, svarer Bjuland.

Han mener forslaget er samlende.

– Dette er ikke et angrep på noen – det er en invitasjon til å være med på det fellesskapet og verdigrunnlaget som Norge bygger på, sier Bjuland.

Bjuland viser til at politikere i Danmark og Tyskland har fremmet lignende forslag.

– Dette bør ikke være partipolitisk betent, sier Bjuland.

AUF-lederen er uenig, og betegner forslaget som «splittende».

– Hvis han virkelig er opptatt av å bekjempe antisemittisme, anbefaler jeg Hadle Bjuland å legge bort kulturkrigen. Dette handler om å bygge fellesskap – ikke stenge dører, sier Skjervø.

Forslaget voteres over på landsmøtets siste dag, søndag.