I fjor sommer ble det kjent at russiske myndigheter har lagt til 54 urfolksorganisasjoner på landets liste over «ekstremistiske» organisasjoner.
Russisk-samen Andrei Danilov representerer den internasjonale urbefolkningskomiteen i Russland. En av de 54 organisasjonene som havnet på listen.
De som blir dømt for tilknytning i en slik organisasjon kan bli fengslet i opptil seks år.
Siden Russland startet sin fullskala krig mot Ukraina har flere russiske samer søkt asyl i de nordiske landene. Danilov er en av dem.
Frykter å bli drept
Han bor nå på asylmottak i Melbu i Vesterålen, helt nord i Nordland. Nå frykter han å bli kastet i fengsel om han vender tilbake til hjemlandet sitt.
– Jeg ville gjerne ha bodd, jobbet og studert blant andre samer i Sápmi, sier Andrei Danilov til NRK.
Foto: Dan Robert Larsen / NRKNå krever de nordiske sametingene, gjennom deres samarbeidsorgan Samisk parlamentarisk råd (SPR) at samiske asylsøkere fra Russland får en «særskilt behandling» i de nordiske landenes asylsystemer.
– Dette er en flott løsning, sier Danilov (54) til NRK når han får høre nyheten.
Like etter Russland gikk til angrep på Ukraina søkte han som første russiske same asyl i Norge.
Danilov hevder det er to mulige utfall hvis han reiser til Russland:
– Myndighetene vil sette meg i fengsel og jeg kommer ikke ut av fengselet i livet, eller så dreper andre russere meg, hevder han.
«Men resultatet er det samme – døden», skriver han i en SMS.
I 2014 ble det satt en stopper for dannelsen av et Sameting på russisk side, sa seniorforsker Mikkel Berg-Nordlie til NRK i desember i fjor.
– Det ble oppfattet som en konspirasjon med vestlig opphav. Det ble sett på som et vestlig prosjekt for å destabilisere Russland, forklarte forskeren.
Nå risikerer også samer i Russland sin egen sikkerhet hvis de har kontakt med andre samer i vesten.
Asyl i Norge
Danilov har de siste tre årene ventet på at asylsøknaden hans skal behandles.
Men på grunn av Dublin-avtalen nektet Utlendingsdirektoratet (UDI) først å behandle Danilovs søknad. Avtalen krever nemlig at asylsøknader må behandles i landet man ankommer.
Hans ventetid på asylsøknaden skyldes at han i 2021 reiste til Sveits, med visum utsendt fra dem.
Året etter startet krigen mellom Russland og Ukraina. Danilov følte seg ikke lengre trygg i hjemlandet på grunn av sin aktivisme for miljøet, og kampen for rettighetene til samer og andre urfolk.
Han dro til Norge og søkte om asyl med visumet han hadde fått året før. Men det var ett problem: visumet hans var utstedt av Sveits.
Noe som betyr at Sveits egentlig skulle behandlet asylsøknaden, på grunn av Dublin-avtalen.
UDI har etter hvert gått med på å behandle Danilovs søknad, men han venter ennå på svar fra dem.
Nå krever Samisk parlamentarisk råd (SPR) unntak fra Dublin-avtalen for russisk-samiske asylsøkere.
– Dette har jeg ventet lenge på. Det vil være til stor hjelp for samiske asylsøkere hvis de nordiske landene godtar dette, sier Danilov håpefullt.
Til sammen har SPR krevd fire tiltak for russiske samer som vil søke asyl:
UDI vil ikke kommentere Andrei Danilovs sak siden de ikke er fritatt taushetsplikten i denne saken.
– Bekymret for situasjonen
Sametingspresident Silje Karine Muotka (Norske Samers Riksforbund), som også er leder i SPR forteller til NRK at kravet ble enstemmig vedtatt av rådets styre.
Muotka mener at urfolk i Russland nå står i en alvorlig situasjon der deres menneskerettigheter blir mindre.
Silje Karine Muotka (NSR) er sametingspresident og leder i Samisk parlamentarisk råd.
Foto: Solveig Katarina Fossum Norberg / NRKSærlig gjelder det muligheten til russiske samer å opprettholde sin kultur og ytringsfrihet, forklarer hun.
– Vi er bekymret for situasjonen til samer i Russland, slår Muotka fast.
– Smakløst
– Dette er helt uaktuelle krav de kommer med. Det er helt uakseptabelt, sier han til NRK.
Det sier stortingspolitiker og innvandringspolitisk talsperson for Frp, Erlend Walborg til NRK.
Han er sterkt uenig at russiske samer skal få særbehandling i de nordiske landenes asylsystemer.
Erlend Wiborg er Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsperson.
Foto: Kristoffer Steffensen LenesI Norge har man regler som skal gjelde for alle og man kan ikke begynne å ha egne asylregler for noen etnisiteter, mener han.
– Om du har samisk bakgrunn så skal du vurderes akkurat på lik linje med alle andre, sier Wiborg.
Når det gjelder hvem som skal få asyl er tanken at man skal beskytte de som blir forfulgt fra kuler, krutt, forfølgelse og tortur, forteller han.
Wiborg mener at SPR krever at russiske samer skal gå foran personer som utsettes for tortur eller bomber i Ukraina, eller andre steder i verden.
– Det synes jeg er smakløst.
I Ukraina har mange mistet hjemmet sitt som følge av krigen.
Foto: ReutersMuotka: – Samer er i en annen situasjon
I en SMS til NRK svarer Silje Karine Muotka på Wiborgs uttalelser:
– Det er ikke samene som har bestemt landegrensene og derfor kan ikke samene være fremmede på eget landområde, uansett om de er på norsk, svensk, finsk eller russisk side.
Hun fortsetter:
– Samer er i en annen situasjon enn andre når det gjelder denne saken.
– Kun aktuelt i en massefluktsituasjon
Men er det egentlig mulig at russiske samer får «særskilt behandling» i asylsystemet i Norge?
Vi sender en e-post til UDI og spør hva det vil si å få en «særskilt behandling».
Utlendingsdirektoratet (UDI) forteller at de ikke har noe som heter særskilt behandling i asylsystemet per nå.
Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB– Vi har ingen slik særskilt behandling i asylsystemet, eller gradering av saker, svarer Per-Jan Brekke i UDI til NRK.
Men han legger til:
– Ut over at vi i enkelte tilfeller prioriterer saker ut fra helt akutte behov. Det vil i så fall være hvis det dreier seg om kollektiv beskyttelse, men det er kun aktuelt i en massefluktsituasjon.
UDI vil ikke svare på hva de synes om SPRs krav. Sveip til høyre for å se hva andre partier på Stortinget mener om kravene.
Lars Os / NRK
Statssekretær Even Eriksen (AP)
– Jeg har stor forståelse for den krevende situasjonen samer i Russland nå befinner seg i.
Men han ønsker å være tydelig på at utlendinger som fyller vilkårene for asyl eller opphold på annet grunnlag vil få det, etter norsk lov uavhengig av etnisitet.
– Med bakgrunn i dette ser vi per nå ikke behovet for å etablere særordninger i utlendingsloven for samer som søker asyl i Norge.
Oda Sofie Pettersen, justispolitisk talsperson i MDG
– Det er grusomt hvordan de samiske flyktningene fra Russland har blitt behandlet i det norske asylsystemet.
– Vi er også positive til forslagene fra SPR. Dublin-regelverket dersom anvendt på samer kan lede til at samer blir fratatt sin mulighet til å utøve sin kultur.
William Jobling / NRK
Tobias Drevland Lund, stortingsrepresentant og innvandringspolitisk talsperson for Rødt
– Rødt støtter kravet fra Samisk parlamentarisk råd. Vi vet at urfolksrettighetene i Russland er under alvorlig press, og at samers menneskerettigheter og særlige rettigheter som urfolk innskrenkes av Putins regime.
– Norge må ta sin del av ansvaret for å beskytte samers rettigheter og for å beskytte samiske asylsøkere som flykter hit.
Ole Berg-Rusten / NTB
Dag-Inge Ulstein, leder i KrF
– Asylinstituttet skal gi beskyttelse for personer som er på flukt på grunn av forfølgelse eller alvorlige menneskerettighetsbrudd. Vilkårene for å få flyktningstatus eller opphold på humanitært grunnlag følger av internasjonale regler og norsk lov.
– Disse premissene står fast. Ellers er KrF åpen for å se på tilpasninger som ivaretar samiske asylsøkeres unike situasjon som urfolk.
Ksenia Novikova / NRK ENG2
Heidi Greni (Sp), medlem i Kommunal- og forvaltningskomiten
– Samme regler må gjelde for alle russiske statsborgere.
Hun sier og at særlige forhold for samiske asylsøkere kan gjøre at de vil kunne påberope krav på beskyttelse på grunnlag av artikkel 27 som sier det er forbud mot å nekte etniske eller språklige minoriteter å dyrke sin egen kultur eller bruke sitt eget språk.
Grini nevner også ILO-konvensjonen 169 (ofte kalt urfolkskonvensjonen).
NRK har ikke fått svar fra SV, Venstre og Høyre.
Publisert 01.04.2025, kl. 16.38