Bransjeorganisasjonen Wind Europe raser mot Sverige, som i går la 13 havvindprosjekter i skuffen av hensyn til landets forsvar.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Kortversjonen
- Bransjeorganisasjonen Wind Europe kritiserer Sverige for å stoppe 13 havvindprosjekter av bekymring for forsvarets overvåkningsevne.
- Ifølge organisasjonen kunne de avslåtte prosjektene til sammen utgjort investeringer på over 500 milliarder kroner.
- Wind Europe frykter at investorer vil skygge unna havvind i Sverige.
- Andre land rundt Østersjøen har i større grad klart å få til sameksistens mellom havvind og militære interesser, mener Wind Europe.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
– Nok en gang er Sverige verst i klassen på havvind, sier Wind Europe-sjef Giles Dickson i en melding.
– Den svenske regjeringen har i mange år ikke vært til hjelp for havvind. Men et forbud mot havvindutvikling i store deler av Østersjøen er uhørt, sier han.
Mandag varslet den svenske regjeringen at 13 havvindprosjekter i Østersjøen legges i skuffen. Årsaken var hensyn til forsvaret, og frykt for at varslingstiden ved eventuelle missilangrep fra øst kunne bli redusert.
«Dette skjedde uten en ordentlig vurdering. Private investeringer på inntil 47 milliarder euro kan gå tapt», skriver Wind Europe.
Det tilsvarer 562 milliarder kroner.
«Avgjørelsen kom uventet. Den er høyst problematisk. Det er nok et tilbakeslag for Sveriges havvindambisjoner», skriver Wind Europe.
Les også
Sverige sier nei til 13 havvindanlegg i Østersjøen
– Dette gir ikke mening, ikke minst når alle de andre landene rundt Østersjøen ønsker å bygge ut mer havvind og har god progresjon, sier Dickson.
Wind Europe peker på at Sverige bare har bygget ut 0,2 gigawatt havvind, mens nabolandet Danmark har bygget ut 2,6 gigawatt.
Sameksistens med militæret
Det svenske forsvaret har blokkert havvindanlegg i årevis, og regjeringen har ikke gjort nok for å dempe konflikten, skriver Wind Europe.
«De syv andre regjeringene rundt Østersjøen har valgt en totalt forskjellig strategi», skriver Wind Europe.
De mener de andre landene har gode samarbeid med det militære.
«I Polen er utvikling av havvind nå sett som en måte å forbedre forsvarets overvåkningsevner. Det å installere radar og sonarsystemer på havvindkraftverk kan sikre militæret ekstra ører og øyne for å samle viktige data», skriver de.
Sveriges forsvarsminister Pål Jonson sa mandag at det var en samlet vurdering som gjorde at prosjektene fikk avslag. Han pekte blant annet på Russlands utvikling av missiler.
– I den alvorlige forsvarspolitiske situasjonen som Sverige nå befinner seg i, må naturligvis forsvarsinteresser veie ekstra tungt, sa Jonson.
– Det som er ekstra viktig er at det kan ha negativ påvirkning på forsvarsmaktens radarovervåkning. Det handler fremfor alt om varslingstiden, som kan bli mye kortere, sier Jonson.
Flere norske fikk avslag
Tre norske aktører fikk avslag på sine prosjekter, inkludert Deep Wind Offshore, Statkraft og Aker-selskapet Mainstream Renewable Power.
Andre aktører som fikk avslag på sine havvindprosjekter i Østersjøen mandag var OX2, Eolus, Ørsted og RWE.
Prosjektene som var planlagt hadde til sammen en planlagt kapasitet på 32 gigawatt, ifølge Wind Europe. Dette kunne totalt ha doblet Sveriges eksisterende kraftproduksjon, hevder organisasjonen.
Les også
Statkraft satser på havvind i Sverige
Da E24 snakket med Statkraft-talsmann Geir Fuglseth mandag, forklarte han at selskapet i sin tid klarte å motvirke militære bekymringer på prosjektet Sheringham Shoal i Storbritannia.
– Vi beklager selvfølgelig at den svenske regjeringen har avslått disse prosjektene. Vi respekterer selvsagt forsvarets vurdering ut fra et sikkerhetsperspektiv, selv om vi mener at det er mulig med sameksistens også med forsvarsinteresser, sa Fuglseth til E24 mandag.
– Mener det er fullt mulig
Fagsjef for havvind Jon Evang i Fornybar Norge tror sameksistens er mulig.
– Vi har naturligvis respekt for at Sverige gjør sine selvstendige forsvarspolitiske vurderinger. I likhet med WindEurope mener vi det er fullt mulig å ivareta militære interesser og sikkerhetspolitiske hensyn i sameksistens med havvind, sier Evang.
Han mener at det norske systemet ivaretar disse hensynene på en god måte gjennom strategiske konsekvensutredninger og påfølgende konsesjonsprosesser med utredninger for hvert prosjekt.
– Vi tror Norges og mange andre lands opplegg med myndighetsstyrt avveining av arealbruk og konflikter forut for åpning og konkurranse kan bidra til å avdekke utfordringer, finne løsninger og dempe konflikter, fremfor en mer aktørdrevet tilnærming (såkalt «åpen dør») som er brukt i Sverige, sier han.
Peker på Russland
Wind Europe sier at de jobber med Nato og Det europeiske forsvarsbyrået (EDA) for å håndtere de bekymringene Sveriges regjering og militære trekker frem.
De peker på prosjektet «Symbiosis», som skal sikre sameksistens mellom energibransjen og forsvar i europeiske farvann.
– Europeiske regjeringer må ikke falle for russisk skremsel og innblanding i energipolitikken. Havvind betyr økt energisikkerhet og mindre avhengighet av russisk energiimport, sier Dickson.
– Russland vil at EUs overgang til billig og lokal fornybar energi skal feile. Men la oss være tydelige: havvind kan ha lykkelig sameksistens med militær aktivitet, sier han.
Les også