I Tokyo var hovudindeksen Nikkei 225 ned 6,1 prosent halvannan time etter opning, noko som kjem på toppen av ein nedgang på 2,8 prosent fredag. Den breiare Topix-indeksen startar veka enda svakare og 6,4 prosent i minus. Begge henta seg noko inn etter enda meir dramatiske fall.
I den sørkoreanske hovudstaden Seoul var Kospi-indeksen 4,4 prosent i minus etter halvannan time.
Hongkong-børsen opna aller svakast. Hovudindeksen Hang Seng fall med 9,5 prosent tidleg. Nedgangen var stor også i Shanghai, der hovudindeksen fall 4,2 prosent.
Det er stort fall også i Singapore, der hovudindeksen tapte 7,4 prosent.
I Australia fall hovudindeksen til Sydney-børsen ASX 200 med 6 prosent ved opning, og den australske dollaren svekker seg kraftig mot den amerikanske dollaren. Etter to timar drog han seg opp, og nedgangen var på 4 prosent.
Førhandelen peikar nedover
Før New York-børsen opnar måndag, tyder førhandelen på at dei leiande amerikanske børsindeksane vil falle ytterlegare, melder AFP.
Dow Jones-futures fell 3,56 prosent og S & P 500-futures ned 3,85 prosent. Nasdaq-futures ned 4,9 prosent.
Oljeprisen og verdien på bitcoin fell også markant.
Børsane verda over har vore prega av uro etter kraftige fall torsdag og fredag etter at USAs president Donald Trump kunngjorde toll på mellom 10 og 50 prosent på varer frå fleire land.
Vil forhandle
Statsministeren i Japan Shigeru Ishiba seier måndag at dei vil fortsette å be president Trump om å senke tollsatsane mot Japan, men erkjente at det «ikkje vil la seg gjere på ei natt», ifølge Reuters.
USA innførte toll på 24 prosent på varer frå Japan.
– Eg vil ikkje at noko skal gå ned, men av og til må ein «ta medisin for å fikse noko» svarte Trump til journalistar om bord på Air Force One søndag kveld, da han fekk spørsmål om den store uroa og nedgangen som pregar børsane.
Trumps økonomirådgivar, Keith Hassett, seier at over 50 land har kontakta Det kvite hus for å starte forhandlingar om tollsatsane.
USAs president Donald Trump seier han ikkje med overlegg har skapt salsbølgjer på verdsbørsar.
Foto: AP / NTBPresidenten seier at han har snakka med både europeiske og asiatiske leiarar om dei nye tollane. Han vil ikkje inngå nokon avtale med Kina før handelsunderskotet er løyst.
– Eg ønsker å løyse underskotsproblemet vi har Kina, med EU og andre nasjonar. Dei er nøydde til å gjere det. Om dei vil snakke om det, er eg open for samtalar, sa Trump søndag.
På spørsmål om kva som kjem til å skje med marknaden svarte han:
– Det kan eg ikkje seie noko om, men eg kan fortelje at landet vårt har styrkt seg stort, til slutt blir vi eit «eineståande» land, sa Trump.
Ei rekke økonomar har åtvara om at Trumps tollpolitikk kan gi negative konsekvensar for amerikansk økonomi. Blant dei er USAs sentralbanksjef Jerome Powell, som fredag åtvara om at tollen kan føre til auka inflasjon og redusert økonomisk vekst.
Dette må du vite om toll
- Hva er toll?
Toll er en avgift staten legger på varer som kommer inn i landet.
Norge krever for eksempel toll på ost som importeres fra utlandet. Det gjør at ost fra utlandet koster mer her hjemme, sammenlignet med ost fra norske produsenter.
Kilde: Regjeringen/Store norske leksikon
- Hvordan fungerer det?
Det er bedriften eller personen som importerer varen som betaler tollen. Det skjer når varen passerer grensen.
Inntektene fra tollen går til landet som har ilagt den.
Siden det da koster mer å selge en vare, kan en bedrift sette opp prisen på produktet for å dekke inn kostnaden av tollen.
Slik kan kostnaden av toll gå ut over forbrukerne.
- Hva er formålet?
Spesielt to argumenter for toll trekkes frem:
- Styrking av et lands egne bedrifter mot konkurranse fra utlandet
- Inntekter til staten
Toll gjør at utenlandske varer blir dyrere for forbrukere i landet de importeres til. Ved å gjøre disse varene dyrere, kan staten håpe at folk heller vil kjøpe lokale produkter.
Noen mener dermed at toll på importerte varer kan beskytte et lands egne bedrifter mot konkurranse fra utlandet.
Og siden toll i praksis gir staten ekstra kroner for en vare som sendes over grensen, mener noen at dette vil gi staten mer inntekter.
Donald Trump trekker også frem et tredje argument: nemlig å bruke toll som et forhandlingskort eller pressmiddel.
- Hva har Trump gjort?
Donald Trump har sagt at han er en stor tilhenger av toll.
Den amerikanske presidenten er imot frihandel. Frihandel betyr at varer kan eksporteres uten toll, på tvers av landegrenser.
USA innfører nå en minimumstoll på 10 prosent mot alle land.
På toppen av det vil ulike land få enda mer toll, avhengig av hva de eksporterer og hvor mye de eksporterer til USA.
Regjeringen anslår at alle norske varer som sendes til USA får en toll på 15 prosent.
- Hvilke konsekvenser får dette for Norge?
Folk og bedrifter i Norge vil rammes av USAs nye tollsatser:
Norge eksporterer varer verdt over 60 milliarder kroner til USA årlig. Disse varene blir nå dyrere i USA.
- Norske bedrifter kan dermed miste kunder
- Hvis Norge svarer med toll mot USA, kan utenlandske varer bli dyrere her hjemme
- Høyere priser kan føre til høyere inflasjon
Norske varer som sendes til EU, Kina eller andre land kan også bli rammet. Det skjer fordi USA krever økt toll fra flere land.
Norske bedrifter kan dermed bli nødt til å kutte arbeidsplasser.
Hvis inflasjonen i Norge fortsetter å være høy, vil Norges bank trolig ikke sette ned renta.
Publisert 07.04.2025, kl. 05.07 Oppdatert 07.04.2025, kl. 05.15