Om bloggen
Mange opplever smerter i muskler og ledd. Rygg- og nakkeplager rammer flest og koster mest i det norske samfunnet. Likevel er muskel- og leddhelse et underprioritert forskningsområde.
I denne bloggen formidler og diskuterer forskere og klinikere (ny) forskning som kan bidra til å hjelpe de som plages av, samt å øke forståelsen av, muskel- og leddplager.
Bloggen drives av forskere i nettverket Et liv i bevegelse – Norsk kiropraktorforenings forskningsstiftelse: Et Liv i Bevegelse (elibforskning.no)
Kontakt: blogg@elibforskning.no
Korsryggsmerter er en av de vanligste lidelsene innenfor muskel- og skjelettplager på verdensbasis, og er den av enkeltlidelsene som koster samfunnet mest penger (1). Fem til ti prosent av de som er rammet opplever at ryggsmertene utvikler seg til å bli langvarige (2). Noen studier peker på kjernemuskulaturen som en mulig medvirkende faktor til langvarige/kroniske korsryggsmerter.
Hva er egentlig kjernemuskulatur?
Kjernemuskulatur, eller core, er to begreper som ofte blir brukt om hverandre. Når man snakker om kjernemuskulatur viser man til de dypere musklene som har til hensikt å aktivisere og stabilisere ryggsøylen.
Kjernemuskulaturen beskrives ofte som en boks med de dype magemusklene i front, rygg- og setemuskulaturen bak, mellomgulvet på toppen og bekkenbunnsmuskulaturen nederst.
Sammen er disse musklene viktige for å opprettholde stabilitet i tillegg til å være grunnlaget for kraftoverføring til armer og bein og vice versa. En teori er derfor at svakheter, ubalanse eller skade i disse musklene vil kunne påvirke ryggen (3).
Men er det virkelig så komplisert?
For å undersøke om opptrening av kjernemuskulatur er en effektiv behandling av korsryggsmerter, har forskere sett på studier der denne treningsformen er sammenlignet med generell styrketrening.
I en metaanalyse bestående av fem studier (totalt 414 deltakere) kunne man se at kjernestabiliserende øvelser på kort sikt var mer effektive når det kom til smertelindring og funksjonsbedring.
Imidlertid viste det seg at disse forskjellene ble mindre på lang sikt (4). Til sammenligning er det andre studier som ikke fant noen forskjell mellom de to gruppene, men at begge treningsformene ga smertelindring og funksjonsbedring (5, 6).
Både kjernespesifikk og generell styrketrening har god effekt på korsryggsmerter
Store forskningsstuder viser at treningene gir smertelindring og bedring i funksjon (Nwodo et al.)
Dette resultatet samsvarer med en annen og nyere metaanalyse bestående av 14 studier (680 deltakere) med formål å sammenligne kjernespesifikke øvelser med generell styrketrening for korsryggsmerter.
Denne studien konkluderte med at både kjernespesifikke øvelser og generell styrketrening hadde god effekt på smertelindring og funksjon, men at de kjernespesifikke øvelsene hadde bedre effekt på kort sikt (7).
Konklusjon
Vi vet at kjernemuskulaturen gir grunnlag for dagligdagse bevegelser. Det kan, uavhengig om man har vondt i ryggen eller ikke, være hensiktsmessig å opprettholde en sterk kjerne med tanke på stabilitet og for å effektivisere kraftoverføringen mellom overkropp og armer/bein.
Basert på disse studiene kan vi ikke si med sikkerhet at den mest effektive treningenB for korsryggsmerter er å trene kjernemuskulatur. Det vi derimot vet, er at ryggen er bygd for å beveges og at all aktivitet er bedre enn inaktivitet. Det trenger å være så komplisert å trene seg til en sterkere rygg.
Om forfatteren:
Aleksander Fjellstad er utdannet kiropraktor ved AECC University College. Han jobber til daglig som kiropraktor på Klinikk for Alle Bekkestua i Bærum. Medlem av Norsk Kiropraktorforening.
Referanser:
1. Lærum E., Brox J., Storheim K., Espeland A., Haldorsen E. and Munch-Ellingsen J., [online]. Muskelskjeletthelse.no. 2007. Available from: https://www.muskelskjeletthelse.no/wp-content/uploads/2016/06/Nasjonale-kliniske-retningslinjer-korsryggsmerter-2007-Fullversjon.pdf
2. Frizziero, A., Pellizzon, G., Vittadini, F., Bagliardi, D. and Costantino, C., 2021. Efficacy of Core Stability in Non-Specific Chronic Low Back Pain. Journal of Functional Morphology and Kinesiology [online], 6 (2): 37.
3. Johannessen, B., 2020. Sammentrekning av kjernemuskulatur - NHI [online]. Available from: https://nhi.no/trening/videoer/kjernestabilitet/sammentrekning-av-kjernemuskulatur/
4. Wang, X., Zheng, J., Yu, Z., Bi, X., Lou, S., Liu, J., Cai, B., Hua, Y., Wu, M., Wei, M., Shen, H., Chen, Y., Pan, Y., Xu, G. and Cheng, P., 2013. A meta-analysis of core stability exercises versus general exercise for chronic low back pain. Public Library of Science [online], 7 (12): e52082.
5. Shamsi, M., Mirzaei, M. and Hamedirad, A., 2020. Comparison of muscle activation imbalance following core stability or general exercise in nonspecific low back pain: a quasi-randomized controlled trial. BMC Sports Science, Medicine & Rehabilitation [online]. 15:12:24.
6. Nabavi, N., Bandpei, M., Mosallanezhad, Z., Rahgozar, M. and Jaberzadeh, S., 2017. The Effect of 2 Different Exercise Programs on Pain Intensity and Muscle Dimensions in Patients With Chronic Low Back Pain: A Randomized Controll Trial. Journal of Manipulative and Physiological Therapeutics [online]. 41: 2.
7. Nwodo, O,D., Ibikunle, P, O., Ogbonna, N, L., Ani, K,U., Okonwo, A, C., Eze, C, J., Onwudiwe, C, U., Ezeja, G, U. and Maduanusi, I, A., 2022. Review of core stability exercises versus conventional exercises in the management of chronic low back pain. African Health Sciences [online]. 22(4): 148-167.