Skadelige mengder av dette kjemikaliet lekker ut av mat- og drikkeemballasje

14 hours ago 4

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NILU - les mer.

– Det finnes ingen gode grunner til at babyer og små barn skal utsettes for ulovlige og skadelige stoffer i maten de spiser. Her må produsentene dra i nødbremsen, sier direktør i Forbrukerrådet.

Ved å spise en porsjon hermetisk lapskaus risikerer du å få i deg 223 ganger mer BPA enn grensen for tolerabelt daglig inntak. (Foto: Terje Pedersen / NTB)

Med utgangspunkt i et oppdrag for Forbrukerrådet om å analysere brus og brusbokser, har forskningsinstituttet NILU undersøkt en rekke matvarer og deres emballasje, for Bisfenol A (BPA) og andre bisfenoler.

Bisfenoler er et kjemisk stoff som finnes i mye plast som brukes til emballasje.

– Kort fortalt fant vi ut at det var mye bisfenoler som lakk ut fra aluminiumsbokser og hermetikk. I samme produkt fra plastflaske, glassflaske eller kartong fant vi mindre, sier senioringeniør Jøran Solnes Skaar.

Forskerne mener at plasten som finnes i belegget på innsiden av aluminiumsboksene (epoxyharpiks) lekker mer bisfenoler enn vanlig PET-plast (polyetylentereftalat).

NILU-forskerne ble overrasket både av at forskjellene var så store og av hvor store mengder bisfenoler de fant særlig i hermetikk og aluminiumsbokser.

– Vi fant bisfenolnivåer som ved normalt inntak av mat og drikke betydelig vil overskride de europeiske etablerte grensene for tolerabelt daglig inntak, sier ingeniør Ingeborg Lysberg.

Undersøkelsene tok for seg både utlekking av bisfenoler fra emballasjen og innhold av bisfenoler i selve maten eller drikken.

Hormonforstyrrende egenskaper

Bisfenol A (BPA) er et syntetisk organisk stoff som blant annet brukes i polykarbonatplast og plastflasker. Det finnes også i belegget som er på innsiden av hermetikk- og drikkebokser for å hindre at metallet ruster. Det er et fargeløst, fast stoff.

Det er velkjent at BPA kan virke hormonforstyrrende. Det kan skade reproduksjonssystemet og påvirke immunsystemet negativt. Studier viser at alternative bisfenoler (f.eks. Bisfenol F og S) kan ha de samme skadelige effektene.

Kvinner i fertil alder, barn og spebarn regnes som ekstra sårbare for kronisk eksponering av BPA.

– Derfor er det svært urovekkende at vi også fant høye resultater i noen av prøvene vi gjorde av barnemat, sier Lysberg.

Bruk av BPA i materialer og gjenstander som er i kontakt med barnemat har vært ulovlig i flere år, og ble totalforbudt i EU-forordning 2018/213.

– Det finnes ingen gode grunner til at babyer og små barn skal utsettes for ulovlige og skadelige stoffer i maten de spiser. Her må produsentene dra i nødbremsen, og tilsynsmyndighetene reagere raskt med bredere tilsyn og strengere håndheving av regelverket, sier direktør i Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket, i en pressemelding.

Langt over grensene

For to år siden etablerte Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) en ny grense for tolerabelt daglig inntak (TDI) av bisfenol A (BPA).

Grensen ble da satt til 0,2 nanogram (ng) per kilo kroppsvekt per dag. Det er 20.000 ganger lavere enn den forrige grensen som var 4 mikrogram per kg kroppsvekt per dag.

For en person på 75 kg tilsvarer den nye TDI et daglig maksimalt inntak på 15 ng. Et barn på 25 kg bør ikke få i seg mer enn 5 ng per dag.

Senioringeniør Jøran Solnes Skaar og ingeniør Ingeborg Lysberg ved NILU senter for produktanalyse ble overasket over hvor høye nivåer av bisfenoler de fant i både emballasje og innhold.

Tester NILUs senter for produktanalyse har gjort av en boks med brus, viser at den inneholder 67 ng BPA per liter. En person på 75 kg som drikker en 0,33l boks med brus får da i seg 22 ng BPA, eller 0,29 ng per kilo kroppsvekt. Dette overstiger allerede anbefalt TDI.

– Et barn som veier 25 kg vil overstige TDI 4,4 ganger ved å drikke en liten boks brus, sier Solnes Skaar.

223 ganger mer

En porsjon hermetisk lapskaus på 500 gram inneholdt 3.350 nanogram BPA. Dette blir et inntak på 45ng/kg kroppsvekt for en voksen person på 75 kg. Det er hele 223 ganger mer BPA enn grensen for tolerabelt daglig inntak.

– Dette kommer i tillegg til bisfenoler man får i seg gjennom andre kilder, påpeker Solnes Skaar.

Belegget på innsiden av aluminiumsboksene (epoxyharpiks) lekker mer bisfenoler enn både glass og beholdere av vanklig PET-plast. Senioringeniør Jøran Solnes Skaar ville valgt plastflaske foran boks med tanke på bisfenoler.

I tillegg til mat og drikke eksponeres vi for bisfenoler særlig gjennom husstøv, kosmetikk og kassalapper, ifølge Folkehelseinstituttet.

Miljøvennlig versus helsevennlig

Mange produsenter og importører planlegger å gå over til mer aluminiumsemballasje fordi det er mer miljøvennlig. Det skyldes både mindre vekt under transport og at de ofte er lettere å resirkulere.

– Her må produsentene gjøre en avveiing og prøve å finne en balanse mellom det miljøvennlige og det som ikke er like helseskadelig, sier Lysberg.

Forskerne er opptatt av at resultatene deres ikke blir redusert til skremselspropaganda.

– Vi ønsker ikke å gjøre folk redde for å spise eller drikke ting fra noen typer emballasje. Vi vil bare gi folk muligheten til å ta gode, informerte valg, sier Lysberg.

Bisfenoler skilles ut av kroppen etter en stund og helserisiko knyttes særlig til høye konsentrasjoner over lengre tid og spesielt sårbare grupper.

En aluminiumsboks er egentlig en plastbeholder på innsiden.

– Hvis du har valget mellom aluminium og PET-plast ville jeg utfra våre undersøkelser garantert valgt emballasjen i plast. Jeg ville i alle fall ikke drukket brus fra boks hver dag, sier Solnes Skaar.

Han påpeker samtidig at deres undersøkelser kun har tatt for seg bisfenoler, og at analyse av andre stoffer kan gi andre resultater.

Alkohol øker utlekking

NILU senter for produktanalyse har også testet øl og vin med ulike emballasjetyper.

– Vi testet nøyaktig samme type vin på glassflaske og aluminiumsboks og der fant vi kjempehøye BPA-verdier i den vinen som var i aluminiumsboks, sier Solnes Skaar.

Han ser med bekymring på at flere produsenter ser ut til å satse mer på aluminiumsbokser.

– Når det gjelder butikkøl finnes de jo nesten utelukkende på boks nå. Alkoholen gjør at det sannsynligvis trekkes mer bisfenoler ut av boksen enn bare brus ville gjort, sier senioringeniøren.

EU-regulering vedtatt

I desember 2024 ble det vedtatt et forbud i EU mot BPA og andre farlige bisfenoler i materialer og artikler som kommer i kontakt med mat og drikke (forordning 2024/3190).

Forordningen fra EU har en overgangsperiode på to år. Dette skal gi produsenter tid til å utvikle og implementere alternativer til BPA.

– Dette vil tvinge produsentene til å faktisk gjøre noe med dette og forhåpentligvis endre på sin emballasje, sier Lysberg.