Konsertanmeldelse: Ramón, Oslo Spektrum: Berg-og-dalbane

Foto: Espen Sjølingstad Hoen / VG

Hovedattraksjonen på Torres Tivoli er et knust hjerte. På godt og vondt. 

• Marius Asp

Lørdag 26. oktober kl. 23:52

Debutalbumet «Så klart det gjør vondt» (2022) var ikke bare en klar og umiddelbar beskjed om at et stortalent for alvor hadde ankommet den norske popvirkeligheten.

Ramón Andresen fremsto i tillegg som en fiks ferdig artist – i en alder av 24. Gjennom «Hver gang vi møtes» fikk han til alt overmål vist frem kvalitetene sine til Norges lineær-TV-tittende befolkning.

Med dette i bakhodet var det ferske albumet «Torres Tivoli» noe av en skuffelse.

Det som kunne vært – og ble annonsert som – et oppklarende dypdykk ned i den trøblete oppveksten som har definert hovedpersonen, ble i realiteten mer av det samme – et portrett av en følsom fyr som har en fingerspissfølelse for hjertesmerte.

Før konserten i Spektrum knytter derfor mye av spenningen seg til hvorvidt Ramón klarer å oversette de såre enkeltlåtene sine til et sammenhengende og dynamisk show – aller helst en fullblods tivoliopplevelse. De endeløse køene utenfor arenaen, i stor grad befolket av unge kvinner, tyder på at mange har troen.

I Oslos betongkledde storstue stikker en enslig mini-catwalk ut fra den tildekkede scenen, mens ambient-toner dusjer ut av høyttalerne.

Så løses billettene inn. «Klovn» og «Tivoli» – Ramóns sterkeste låt – lider under metallisk og kald lyd, og vi må inn i «Rodeo» for at bassen skal finne sin rettmessige plass i lydbildet.

«Menn som meg» løftes av rungende allsang, mens «Oops!» – den som handler om vår manns b***problem – viser at han har et jerngrep om publikum.

Et akustisk strekk avdekker et større problem med Ramóns låtmateriale – for mange av disse låtene minner om hverandre, både lyrisk og melodisk. Noen ganger kan kjærlighetslengselen i dette universet oppleves som om den går på autopilot.

26-åringen synger imidlertid fremragende gjennom hele seansen. Medhjelperne på scenen gjør jobben sin, Gabrielle løfter «Racer» og håpefulle «Konfetti» lever opp til tittelen sin.

Scenografien, på sin side, er elegant og effektiv, men tidvis en smule underutnyttet. I det minste når ordet «tivoli» står i emnefeltet på invitasjonen.

«Er det noen knuste hjerter her i Spektrum?», spør Ramón. I et festlig videoinnslag gjør han endatil narr av sin tilbøyelighet til å synge om triste ting.

Denne selvinnsikten lover godt for fremtiden. Mot slutten av konserten har nemlig gjengen på scenen spilt seg såpass varme at de trolig kunne holdt det gående en time til. 

Men da trengs det flere typer attraksjoner på tivoliet.