Warning: session_start(): open(/home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions/sess_17bc918a8f3c4b7244ac5579c162b0b4, O_RDWR) failed: No space left on device (28) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59

Warning: session_start(): Failed to read session data: files (path: /home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59
Kongelig kunstmøte: Dronningene Sonja og Margrethe stiller ut egne bilder - NorwayToday

Kongelig kunstmøte: Dronningene Sonja og Margrethe stiller ut egne bilder

2 days ago 6


Dronningene av Danmark og Norge viser egne verker på en felles kunstutstilling – blant annet ett som aldri har vært vist offentlig før.

 Åserud, LiseMAJESTETISK MØNSTRING: Dronning Sonja og dronning Margrethe er begge kjent for sin store interesse for kunst og kultur – og for at de begge lager egne bilder. (Fotografert i Oslo i forbindelse med det norske kongeparets 25-årsjubileum som konge og dronning). Foto: Åserud, Lise
Lysebu, Voksenkollen Oppdatert onsdag 8. april kl. 15:52
  • Dronningene av Danmark og Norge åpner en felles kunstutstilling på Lysebu, 8. april.
  • Utstillingen markerer 80 år med dansk-norsk kulturelt samarbeid.
  • Verk fra dronning Margrethe og dronning Sonja vises sammen, inkludert akvareller og keramikk.

Åpningen finner sted på Lysebu i Oslo, onsdag 8. april.

Ifølge det danske hoffet har dronning Margrethe valgt akvareller som etter hennes mening harmonerer «spesielt godt med interiøret på Lysebu og dronning Sonjas uttrykk».

KONGELIG BLIKK: Akvarell av dronning Margrethe, fra hennes serie «Vinduer». Foto: Gisle Oddstad / VG

Den majestetiske mønstringen i den historiske tømmerbygningen fra 1916 på Voksenkollen markerer 80-årsjubileet for det kulturelle fellesskapet mellom Danmark og Norge.

 NTB / NTBKULTURELL DANSKEHJELP: Norske og danske kunstnere har satt hverandre stevne på Lysebu i mange tiår. Her får forfatter og senere NRK-sjef Torolf Elster fyr-assistanse fra den danske multikunstneren, oppfinneren og poeten Piet Hein (som også oppfant den humoristiske verseformen «gruk») under en dansk-norsk diktersamling på Lysebu i november 1951. Foto: NTB / NTB

Lysebu eies av Fondet for dansk-norsk samarbeid, og var Norges folkegave til Danmark etter andre verdenskrig som takk for den såkalte Danskehjelpen.

Les mer om:

Lysebu

Lysebu er i dag et hotell, kultur- og konferansesenter på Voksenkollen i Oslo, og eies av Fondet for dansk-norsk samarbeid. Stedet brukes som fondets norske hjemsted og som ramme for stipendiater, kurs, seminarer og konferanser.

Området på Voksenkollen ble åpnet opp for utfart og utbygging da det kom kjørevei til Holmenkollen i 1887 og Holmenkollbanen etter hvert ble forlenget opp mot Tryvann. I 1916 ble det oppført en «Skogstue» nord for Voksenkollen Sanatorium; denne bygningen ble starten på det som senere ble Lysebu. Skogstuen, tegnet av arkitekt Thorvald Astrup, var opprinnelig en tømmerbygning oppført i tydelig norsk stil, og eiendommen ble kort tid etter knyttet til overrettssakfører Herman Krag.

Det som gjorde Lysebu til et nasjonalt symbol, var likevel etterkrigstiden. Under okkupasjonen og fram til 1945 fikk Norge omfattende dansk matvarehjelp gjennom Norgeshjælpen, i Norge kjent som Danskehjelpen. Etter frigjøringen ble det samlet inn penger i Norge for å finne en verdig takkegave til Danmark. Høsten 1945 falt valget på Lysebu, som ble kjøpt inn under takst og overdratt til Takkefondet til Danmark i 1946.

Tanken var at stedet skulle bli et dansk hjem i Norge, til bruk for studier, møter og samarbeid mellom de to landene. Dermed ble Lysebu ikke bare en eiendom på Voksenkollen, men et konkret minne om dansk hjelp til Norge under krigen og om ønsket om varig dansk-norsk samarbeid.

Fondet

Fondet for dansk-norsk samarbeid er et bilateralt fond som arbeider for økt forståelse og samarbeid mellom Danmark og Norge. Virksomheten skjer gjennom kurs, seminarer og konferanser, men også gjennom utstillinger, publikasjoner, prosjekter og stipendopphold for enkeltpersoner og grupper fra nabolandet. Fondets historiske røtter går tilbake til andre verdenskrig og den store danske hjelpeaksjonen for Norge, kjent som Norgeshjælpen i Danmark og Danskehjelpen i Norge. Midler som sto igjen etter innsamlingen, ble brukt som startkapital da samarbeidsvirksomheten ble etablert i 1946. Siden 1947 har fondet drevet virksomhet på Lysebu i Oslo, og fra 1950 hadde det også Schæffergården ved København som dansk hjemsted. Virksomheten har i stor grad vært finansiert gjennom driften av eiendommene. En viktig målgruppe for fondet er studenter, særlig lærerstudenter.

Danskehjelpen

Danskehjelpen er det norske navnet på den danske matvarehjelpen til Norge under andre verdenskrig; i Danmark het den Norgeshjælpen. Aksjonen regnes som en av de største humanitære innsamlingene i dansk historie. Det ble samlet inn mer enn 42 millioner danske kroner, og pengene ble brukt til å kjøpe mat som ble sendt til et Norge preget av knapphet og rasjonering.

Fra 1942 til 1945 gikk det i gjennomsnitt mer enn 22 tonn matvarer daglig fra Danmark til Norge. Til sammen ble over 32.000 tonn sendt, noe som i snitt tilsvarte mer enn 10 kilo per nordmann i løpet av krigen.

Hjelpearbeidet sprang ut av norske miljøer i København og ble organisert gjennom Den Norske Damekomité og Norgesfonden, med Borghild Hammerich som drivkraft og hennes mann, admiral Carl Hammerich, som en sentral organisator. Senere bidro også den danske staten tungt. Midler fra hjelpearbeidet ble etter krigen en del av grunnlaget for Fondet for dansk-norsk samarbeid.

At begge lands dronninger deltar direkte i jubileumsmarkeringen på denne måten, er ifølge fondets generalsekretær Anja Philip «en stor ære».

– Det understreker deres personlige engasjement for det dansk-norske samarbeidet og deres nære tilknytning til Lysebu, sier hun.

 Gisle Oddstad / VGVERTSKAP: Generalsekretær Anja Philip (t.v.) og programansvarlig Anne Iversen i Fondet for dansk-norsk samarbeid Foto: Gisle Oddstad / VG

VG møter den danske generalsekretæren og fondets programansvarlige i Norge, Anne Iversen, i den såkalte Hammerich-stuen i den eldste delen av Lysebu-komplekset.

På den ene veggen i det rustikke rommet henger tre av dronning Margrethes akvareller samlet:

Bilder malt i 1989, og som er i hennes private eie.

De er fra en serie hun har kalt «Vinduer», og vist offentlig én gang før; på Blaafarveværket for 35 år siden.

 Gisle Oddstad / VGFJELL: Akvarell malt av dronning Sonja Foto: Gisle Oddstad / VG

Dronning Sonja er representert med maleriet «Fjell IV» fra 2009. Den store akvarellen uttrykker en stilisert fjelltopp, et motiv hun selv har valgt ut for å skille seg ut fra den danske dronningens myke og abstrakte malerier.

Bildet er tidligere vist på Baroniet Rosendal i 2015.

 Gisle Oddstad / VGFoto: Gisle Oddstad / VG

Begge dronningenes akvareller kan sees som undersøkelser av lys og refleksjoner, og derav dets innvirkninger på felt og flater.

I tillegg stiller dronning Sonja ut tre fat i leirgods (2019), hvorav det store «Picassofatet» aldri før har vært vist offentlig.

 Gisle Oddstad / VGPICASSOFAT: Keramikk laget av dronning Sonja. Fatet har aldri før vært vist offentlig. Foto: Gisle Oddstad / VG

Stuen som er oppkalt etter den danske admiral Carl Hammerich og hans norskfødte hustru, Borghild – initiativtagerne til Norgeshjælpen – vil i forlengelsen av den majestetiske kunstutstillingen få et nytt navn, forteller Anne Iversen.

– Rommet vil etter dette kalles Dronningstuen, opplyser hun.

 Creative Commons / privTOK INITIATIVET: Borghild og Carl Hammerich Foto: Creative Commons / priv

I tillegg til de kongelige verker, har Lysebu en egen kunstsamling med bilder og skulpturer av Edvard Munch, J.C. Dahl og Dyre Vaa.

Restauranten er eksklusivt utsmykket med et stort bilde av den danske billedkunstneren Per Kirkeby, og er malt spesielt for Lysebu.

 Gisle Oddstad / VGKONGELIG KERAMIKK: Fat laget av dronning Sonja. Foto: Gisle Oddstad / VG
Er du opptatt av kongelig kunst?

aJa, synes det er spennende å se hva dronningene har laget.bNei, det finnes mer interessante kunstnerskap enn dette.cBryr meg overhodet ikke om kunst, uansett hvem som har smurt sammen et bilde.

I lokalene vises det også norsk samtidskunst av blant andre Jan Groth, Carl Nesjar, Kjell Nupen, Inger Sitter, Kåre Tveter, Jakob Weidemann, Sverre Wyller og Per Inge Bjørlo, takket være en samarbeidsavtale med Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden.

 Gorm Kallestad / NTBMØTEPLASS: Lysebu har mottatt kongelige og statsledere i 80 år. Kong Charles – den gang prinsen av Wales – var på besøk i 2010 i forbindelse med den internasjonale konferansen om bevaring av regnskog, og ble ønsket velkommen av statsminister Jens Stoltenberg. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Til tross for den «udanske» beliggenheten på 504 meter over havet, øverst på Oslos tak – som er 333 meter høyere enn Møllehøj, Danmarks toppunkt – er Lysebu et lite stykke Danmark i Norge.

Eiendommen på 48 mål drives formelt og praktisk av Fondet for dansk-norsk samarbeid og er fondets såkalte domisil.

Det er et juridisk prinsipp som innebærer at «reglene i vedkommende parts hjemland skal legges til grunn ved løsningen av rettsspørsmål som har utenlandsk tilknytning», som det heter leksikalt.

Forenklet forklart står dansk lov og rett over norsk rettspraksis i denne himmelbjergske enklaven på Voksenkollen.

 Kampanjen gjorde inntrykk i Danmark.GJENNOMSLAG: Kampanjen gjorde inntrykk i Danmark.

Fondet har sin opprinnelse i det hjelpearbeid som Carl og Borghild Hammerich igangsatte under andre verdenskrig da de stiftet Norgeshjælpen (kalt Danskehjelpen i Norge).

Dette er til dags dato en av de aller største innsamlingsaksjoner i dansk historie.

 Gisle Oddstad / VGOPPSLUTNING BLANT ALLE: Generalsekretær Anja Philip forteller at innsamlingsaksjonen er blant de største i dansk historie. På veggen bak henne skimtes tre av dronning Margrethes akvareller. Foto: Gisle Oddstad / VG

– Den hadde en kolossal oppslutning, blant alle samfunnslag. Det fortelles om studenter som avsto fra et daglig måltid for å kunne hjelpe broderfolket i nord, forteller Anja Philip.

Pengene ble brukt til å kjøpe matvarer, som ble sendt til Norge. Da krigen var over, sto det fortsatt 13 millioner danske kroner igjen på konto. Midler som dannet grunnlaget for Fondet for dansk-norsk samarbeid ved stiftelsen 1. mars 1946.

I 1947 ble Lysebu skjenket til Fondet som en norsk folkegave til minne om den danske brorskapsånden.

Allerede samme år besøkte det daværende kongeparet, Fredrik IX og Ingrid, Lysebu sammen med kongens onkel, Haakon VII.

 NTB / NTBFAMILIEBESØK. Kong Frederik IX av Danmark var på statsbesøk hos sin onkel, kong Haakon VII, i 1947. Det danske kongeparet besøkte Lysebu samme år som eiendommen ble gitt som folkegave fra Norge til danskene. Foto: NTB / NTB

Betydningen av Danmarks innsats for Norge i de vanskelige årene kan eksemplifiseres ved å regne om verdien av 42 millioner danske 1945-kroner til dagens verdi.

Med utgangspunkt i historiske tall fra Danmarks Statistik (forbrukerprisindekset) og Norges Bank tilsvarer denne summen 1,6 milliarder norske nåtidskroner.

 Fondet for dansk-norsk samarbeid/NorgeshjælpenLEVE DANMARK: Norske barn viste sin takknemlighet overfor sine danske brødre og søstre i 17. mai-toget i Oslo 1945. Foto: Faksimile: Fondet for dansk-norsk samarbeid/Norgeshjælpen

– Dronningenes personlige engasjement for fondets arbeid gjennom mange år, er et uttrykk for at denne gjensidige fellesskapsfølelsen fortsatt er levende, mener Anja Philip.

– I dagens geopolitiske situasjon synes det viktigere enn på lenge. Det er nødvendig at vi holder sammen, legger generalsekretæren til.

Et utsagn til forveksling likt ord som også tidligere har falt på Lysebu.

Det var høsten 1989 da Lysebu-erklæringen oppsummerte regjeringsplattformen som Høyre, Sp og KrF var blitt enige om.

Statsminister Jan P. Syse (selv mangeårig styremedlem og formann i Fondet) oppsummerte det borgerlige initiativet med Benjamin Franklins formaning om at «vi må henge sammen, ellers blir vi hengt hver for oss».

 Line MøllerJan P. Syse (1930–97). Foto: Line Møller

Norsk statsminister (H) og tdl. formann i Fondet for dansk-norsk samarbeid.

Utstillingen på Lysebu vil være tilgjengelig for publikum til og med januar 2027.

Publisert: 08.04.26 kl. 15:52

Logg inn for å lese og kommentere - helt gratis!

Read Entire Article