- Noor Pahlavi holdt tale i Oslo Konserthus under Oslo Freedom Forum.
- Som datter Reza Pahlavi og barnebarn av den tidligere kongen, representerer hun et håp om et fritt Iran for mange.
- Mange av demonstrantene i Iran i januar ropte farens navn og ønsket et demokratisk regime.
- Myndighetene slo ned på demonstrasjonene, og mange håpet på hjelp fra USA og Israel.
- Noor tror fortsatt på muligheten for et fritt og demokratisk Iran, til tross for regimets grep om makten.
Da Noor Pahlavi tirsdag morgen gikk ut på scenen i Oslo Konserthus, reiste plutselig en stor gruppe av tilhørerne seg opp fra stolene.
De begynte å rope, med knyttede never.
«Lenge leve Kongen! Lenge leve Iran!»
Blant mange norskiranere, og eksiliranere verden over, er 34-åringen sett på som en del av Irans egentlige kongefamilie, som en prinsesse.
Under konferansen Oslo Freedom Forum tirsdag ble hun av tilhengere omtalt som «kongelig høyhet».
Hennes far er den omstridte – og elskede – Reza Pahlavi, sønnen av Irans tidligere konge, som mistet makten i den islamske revolusjonen i Iran i 1979.
Siden familien flyktet fra hjemlandet på dramatisk vis, har de levd i eksil i USA.
Noor ble født i Washington D.C i 1992 og har aldri vært i landet som familien en gang styrte.
På et bakrom i Konserthuset møter VG henne til et av hennes første internasjonale intervjuer.
– Hvordan er det å bli behandlet som kongelig, og at så mange eksiliranere verden over lytter til deg?
– Jeg er egentlig litt sjenert. Hadde jeg ikke vært den jeg er, ville jeg sikkert gjort noe annet. Men jeg valgte ikke denne rollen. Jeg må ta det ansvaret jeg nå har, sier hun.
På slutten av 2025 og inn i januar i år tok flere hundre tusen mennesker i Iran til gatene i en masseprotest mot det sittende regimet. De ønsker et fritt og demokratisk Iran.
Mange av demonstrantene ropte Reza Pahlavis navn, løftet hans portrett og veivet Irans tidligere flagg.
Raskt ble Pahlavi, selv om han ikke var i landet, en ledende opposisjonskandidat.
Donald Trump kom på banen og sa til demonstrantene: «Hjelp er på vei».
Fra USA oppfordret Noors far det iranske folket til å ta til gatene i håp om å velte regimet.
– Jeg var så stolt da jeg så folkemengdene, men jeg var også så nervøs, sier Noor til VG.
– De holdt min fars bilde i hendene, og de risikerte livet for det. Regimet brukte frykt som våpen, og så mange var villige til å risikere livet for friheten.
I internasjonale medier og i intervjuer som Noors far gjorde, ble det klart at han kunne tenke seg en rolle som overgangsleder, hvis regimet falt.
Det gjorde mange, utenfor hans egen tilhengerskare skeptiske.
Den tidligere kongen, Mohammed Reza, var en autoritær leder, og derfor har det vært viktig for familien å tydeliggjøre at de ønsker et fritt og demokratisk Iran.
Fra scenen i Oslo forsøkte Noor å være tydelig:
Hennes families drøm om å returnere til Iran handler ikke om at de vil gjenopprette et autoritært monarki.
– Min fars mål er frie og rettferdige valg, slik at iranere selv kan velge. Vi kjemper ikke om en trone, men om frihet, sa hun til publikum.
Iranske myndigheter slo raskt og brutalt ned på massedemonstrasjonen i januar.
På to dager mellom 8. og 9. januar ble titalls tusen demonstranter drept på åpen gate av regimets sikkerhetsstyrker.
Det var en av de største massakrene i landets historie. Ingen vet helt sikkert hvor mange som ble drept.
Fra USA fulgte Noor og familien utviklingen.
– Hva følte du i det øyeblikket?
– Jeg var sjokkert. Jeg var ikke sjokkert over brutaliteten, jeg visste at regimet er brutalt, men det var måten de massakrerte alle på, så åpenlyst, som rystet meg.
– De drepte så mange, på så kort tid, sier hun.
Da demonstrasjonene var slått ned, strammet regimet grepet om den iranske befolkningen.
Mange iranere både i eksil og inne i landet, begynte å håpe at Donald Trump skulle gjøre alvor av truslene om å angripe Iran.
Da Israel og USA gikk til krig 28. februar, sier Noor hun var håpefull.
– Du må huske at rett før dette hadde vi sett så mye blod i iranske gater. Mange iranere feiret da krigen startet, for de følte seg sett og hørt av Israel og USA. De følte at noen sto opp for oss.
Men til tross for at de israelske og amerikanske angrepene traff tusenvis av mål og drepte Irans øverste leder, falt ikke regimet, slik angreperne hadde håpet på.
Da våpenhvilen ble inngått i april, strammet regimet grepet ytterligere. Det er nå lite som tyder på at regimet vil falle.
– Var det naivt å tro at regimet ville falle og at din familie kunne reise tilbake og stille en rolle i ledelsen av Iran?
– Jeg tror at de som har gitt opp håpet har akseptert en mye mørkere virkelighet.
– Men regimet fremstår nå sterkt og forhandler med Trump om en vei mot fred?
– Jeg mister aldri håpet. Jeg er datteren til en som har hatt håp så lenge. Å miste håpet er det samme som å la regimet vinne. Dessuten tror jeg ikke regimet er så sterkt som de fremstår. Det er interne rifter. Jeg tror de er på vei mot kollaps.
Intervjuet avsluttes. Hun ønsker ikke å gå inn på hva hun tenker om Trump, eller hvordan amerikanske myndigheter nå forhandler med det iranske regimet.
– Disse tingene er for sensitivt akkurat nå.
På vei ut av Oslo konserthus tar Noor opp telefonen sin, mens vi går ned en trapp.
På skjermen dukker faren, Reza Pahlavi opp, gjennom en videosamtale.
Noor snur skjermen mot oss, og Reza, mannen mange iranere kaller «Kronprins» vinker mot oss.
Snakkende med faren, setter hun seg inn i et ventende svar Mercedes og forsvinner.

2 hours ago
3












English (US)