Konflikter ved Seksjon for transplantasjon på Rikshospitalet

Slik beskriver flere transplantasjonskirurger hvordan de opplevde arbeidsmiljøet på Seksjon for transplantasjon på Rikshospitalet, som er en del av Oslo universitetssykehus (OUS).

I 2016 sluttet tre erfarne overleger, og noen år seinere gikk to til. I tillegg fikk en overlege sparken da han drakk på jobb.

Konsekvensene er kompetansetap, noe som i verste fall kan gå ut over pasientsikkerheten.

NRK har vært i kontakt med en rekke kilder med ulik tilknytning til sykehuset, i arbeidet med denne saken. NRK sitter også på flere dokumenter, som viser hvordan en konflikt kan prege en arbeidsplass.

Nå kan NRK fortelle historien om hva som skjedde da konflikten eksploderte senhøsten 2014 og utover i 2015, og at konfliktnivået på seksjonen på ingen måte la seg etter den opprivende feiden for snart ti år siden.

Dro til Sverige

For første gang snakker en av kirurgene åpent om hva som skjedde da de signerte sluttavtaler med OUS. NRK har sporet ham opp i Sverige, hvor han jobber ved Akademiska sjukhuset i Uppsala.

– Jeg har jobbet her i åtte og et halvt år, sier Pål Foyn Jørgensen (64).

I Uppsala transplanterer han nyrer på svenske pasienter. Han bekrefter at det er den opprivende konflikten som er årsaken til at han ikke lenger jobber ved det høykompetente miljøet på Rikshospitalet, hvor han var tillitsvalgt for overlegene.

– Jeg kunne ikke akseptere måten min daværende sjef ble behandlet på, da jeg jobbet på seksjonen i Norge, sier Jørgensen.

Han beskriver det som ren mobbing av seksjonsoverlegen.

– Det var rett og slett uverdig. Jeg kunne ikke fortsette å jobbe på et sted hvor arbeidsmiljøet var så dårlig, sier Jørgensen.

NRK har vært i kontakt med den aktuelle seksjonsoverlegen. Han ønsker ikke å kommentere denne saken, eller påstander om mobbing.

NRK har også stilt OUS en rekke spørsmål knyttet til konflikten, uten å få konkrete svar. De svarer at de ikke kan kommentere på noen av konfliktsakene NRK viser til, og at det arbeides kontinuerlig med arbeidsmiljøet ved seksjonen i tråd med OUS sine prosedyrer.

Nederst i denne saken kan du lese alle spørsmålene NRK har stilt, samt hele svaret fra OUS.

Nasjonalt ansvar

Seksjonen for transplantasjon har et helt spesielt ansvar, som det eneste stedet i landet hvor man utfører lever-, nyre-, bukspyttkjertel og øycelletransplantasjoner. Seksjonen er et av de største sentrene i Europa for denne type kirurgi, da all transplantasjonsvirksomhet i Norge er sentralisert til dette sykehuset.

For dem som ligger på operasjonsbordet, handler det ofte om liv eller død.

Kirurgene som jobber her, har viet store deler av sine karrierer til dette. Etter legeutdanningen bruker de mange år på å opparbeide seg kompetansen som kreves for å gjennomføre organtransplantasjoner.

I tillegg til legeutdanning og turnustjeneste på 1,5 år, kan det ta opptil 10 år før man er dyktig nok til å utføre en nyretransplantasjon selvstendig, og det tar gjerne 10–15 år før man har kompetanse til å utføre levertransplantasjon på egen hånd.

Nesten alle er menn, og for å oppnå stillingen som overlege må man ha en doktorgrad.

Pål Foyn Jørgensen bor i Asker og pendler til Uppsala for å jobbe som transplantasjonskirurg.

Her ved Akademiska sjukhuset i Uppsala transplanterer han svensker som trenger en ny bukspyttkjertel eller nyre.

– Vi ble tatt imot her i Uppsala med åpne armer, og jeg trives godt her.

– Men i starten var det jo en absurd situasjon hvor vi tre reiste til Sverige for å jobbe med transplantasjon, mens svenske kolleger måtte reise til Oslo for å fylle våre vakter.

Ventelister og komplikasjoner

Fagmiljøet på Rikshospitalet var lenge ansett for å være helt i verdenstoppen, og leverte gode transplantasjonstall, men de siste årene har Norge sakket akterut.

Ventelistene på nyretransplantasjoner har økt jevnt og trutt, sammenlignet med andre land i Skandinavia.

I fjor sto 384 pasienter på venteliste i Norge mot 320 i Sverige, et land med om lag dobbelt så mange innbyggere som Norge, viser tall fra Scandiatransplant.

17 sto på venteliste for lever i Norge, mens 19 sto på venteliste i Sverige. Antall levertransplantasjoner i Norge var 83 i fjor. Det laveste antallet de siste 10 årene.

Selv om svakere transplantasjonstall ikke kan settes i direkte sammenheng med kompetansetap, mener Pål Foyn Jørgensen at det er bemerkelsesverdig at ventetiden på nyretransplantasjon har gått opp.

– Det er jo en betydelig forskjell her, og ventelisten har økt med om lag 100 siden vi sluttet. Det er mange faktorer som spiller inn, men man kan jo bare undre seg over forskjellene, sier han.

Ifølge OUS øker ventelistene for nyretransplantasjon delvis på grunn av en aldrende befolkning, samt flere tilfeller av nyresvikt forårsaket av høyt blodtrykk og diabetes.

I en e-post skriver de videre at:

«Samtidig dekker ikke antall transplantasjoner behovet på grunn av mangel på organer. Ventelistetallene har ingenting med kompetansebortfall og konflikter ved transplantasjonskirurgisk seksjon å gjøre».

NRK er også kjent med flere pasientkomplikasjoner de siste årene, som ikke er meldt til Helsetilsynet.

• Les også: – Dårlig meldekultur

Blant annet har NRK tidligere fortalt at en kvinne døde etter å ha fått tre levre på 13 dager. Saken ble ikke meldt inn til Helsetilsynet, men en NPE-sakkyndig fra utlandet har påpekt at det ble gjort alvorlige feilvurderinger hos seksjonen.

Den sakkyndige stilte også spørsmål ved kompetansen til kirurgen.

NRK har også fortalt om Ole Kasper som fikk en dårlig lever fra utlandet, og som måtte akutt retransplanteres:

NRK kan ikke sette disse sakene i direkte sammenheng med konfliktene og tap av kompetanse.

Heder og ære

Seksjon for transplantasjon sorterer under Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon.

Den ledes av en avdelingsleder og en seksjonsoverlege.

Avdelingslederen har et administrativt ansvar for hele klinikken, mens seksjonsoverlegen har det administrative og medisinske ansvaret på seksjonen.

I 2010 var begge disse stillingene besatt av to meget erfarne og kirurger.

Seksjonsoverlegen, som var tettere på den kliniske virksomheten i seksjonen, var oftest den som reiste rundt på internasjonale konferanser og mottok heder og ære for de gode resultatene seksjonen kunne vise til, forteller flere kilder.

Seksjonen hadde den gang gode transplantasjonstall og var svært aktive på forskningsfronten.

For å ytterligere profesjonalisere og øke seksjonens kompetanse, etablerte seksjonsoverlegen et doktorgradsprosjekt for alle legene på seksjonen. I tillegg ble det innført krav om europeisk sertifisering (UEMS) av alle underordnede leger før man kunne få fast ansettelse som overlege.

Det ble også avsatt en dag i uken til forskning.

Skyhøyt konfliktnivå

I 2014 var det i alt seks overleger på seksjonen og åtte leger i spesialisering (Lis-leger).

Frem til da ble arbeidsmiljøet ved seksjonen beskrevet som godt, forteller flere kilder NRK har snakket med.

Men utover året oppstod det gnisninger på seksjonen, og da en av de underordnede kirurgene nektet å bruke en dag i uken på å forske, skar det seg fullstendig.

Kirurgen fikk støtte fra flere kolleger, og det ble sendt et mistillitsbrev mot seksjonsoverlegen som innførte kravet om doktorgrad for de underordnede kirurgene, viser dokumenter NRK har tilgang til.

Han skulle ut av lederposisjonen, mente flere.

Samtidig valgte flere å støtte seksjonsoverlegen, blant annet Pål Foyn Jørgensen.

Det ble med andre ord dannet allianser.

I kampens hete haglet beskyldningene alle veier. NRK har snakket med flere kilder som beskriver et skyhøyt konfliktnivå og en knallhard kamp om lederverv og prestisjefulle stillinger.

Etter det NRK forstår, var rotårsaken til konflikten en knallhard rivalisering mellom to av de mest fremtredende overlegene på det tidspunktet – avdelingslederen og seksjonsoverlegen.

Et bredt utvalg av kilder NRK har snakket med beskriver en opprivende kamp for å kvitte seg med seksjonsoverlegen.

OUS har ikke stilt til intervju om denne saken, men skriver til NRK at de er et stort senter i internasjonal sammenheng, som driver forskning i verdensklasse.

– Det tilbys avansert kirurgisk behandling som kvalitetsmessig holder høy internasjonal standard. Det jobbes kontinuerlig med arbeidsmiljø, pasientsikkerhet og utvikling av faget, skriver OUS.

Permittert på SMS

I den perioden konfliktene pågikk, var Pål Foyn Jørgensen hovedtillitsvalgt for overlegene på seksjonen.

Sammen med en kollega skrev han i 2015 to varslingsbrev til ledelsen om hva som foregikk på seksjonen, og at det gikk veldig utover arbeidsmiljøet.

En måned senere fikk han en SMS fra ledelsen.

– Der sto det at jeg var tatt ut i permisjon. Etter det har jeg ikke jobbet på Rikshospitalet, sier Jørgensen.

– Vil du beskrive det som utspilte seg på den tiden som en maktkamp?

– Definitivt. Det er tydelig at dette i bunn og grunn handlet om en maktkamp med veldig ufine metoder og en uverdig behandling av en kollega, sier kirurgen.

Avdelingsleder, Janne Gripheim, skriver til NRK at sakene det vises til er opptil 10 år gamle, og at de ikke gir et dekkende bilde av dagens situasjon.

Sluttavtaler

I varslingsbrevet, som NRK har fått tilgang til, ble ledelsen varslet om måten seksjonsoverlegen ble behandlet på.

I varselet la de vekt på det pågikk en prosess for å fjerne seksjonsoverlegen, og at det nærmest kunne velte hele seksjonen.

Varselet førte til at både Jørgensen og kollegaen ble permittert.

Etter en lang prosess med tidkrevende meglingsmøter og konsulentvirksomhet, endte det med at de inngikk en sluttavtale med sykehuset. Avtalen inneholdt også en klausul om konfidensialitet.

Dermed var både Pål Foyn Jørgensen, kollegaen og seksjonsoverlegen ute av OUS-systemet. Sykehuset ga dem en slump penger for å slutte og å tie stille.

De tre kirurgene utgjorde tre av de fem, som på tidspunktet for permitteringen, hadde kompetanse til å utføre de mest kompliserte transplantasjonene ved seksjonen – altså levertransplantasjoner.

OUS svarer ikke på konkrete spørsmål knyttet til konfliktene, men svarer generelt:

«OUS kan ikke kommentere på noen av de enkeltsakene som NRK viser til. Når vi må ta det skrittet å avslutte et arbeidsforhold, så er det alltid etter grundige prosesser hvor alle andre former for løsninger har vært forsøkt. Sluttavtaler er et virkemiddel som ikke er ønskelig, men som kan være en løsning når man over tid har forsøkt å finne en vei ut av en svært komplisert situasjon uten å ha lykkes.

Det arbeides kontinuerlig med arbeidsmiljøet ved seksjonen i tråd med OUS prosedyrer. Det er en klar bevissthet om at arbeidsmiljøet er viktig for pasientsikkerhet og trivsel på arbeidsplassen».

Måtte hyre vikarer fra Sverige

Etter at de tre kirurgene hadde signert sluttavtaler, oppstod det bemanningsutfordringer på seksjonen. På et tidspunkt måtte sykehuset hyre inn vikarer fra blant annet Sverige for å ta unna akutte transplantasjoner.

Konflikten kostet sykehuset millioner av kroner. Det ble brukt store summer på å hyre inn vikarer, men også på sluttpakker og advokatutgifter.

– Det opplevdes nærmest som en absurd situasjon, hvor vi reiste til Sverige for å jobbe med transplantasjon, mens svenske kolleger måtte komme til Oslo for å fylle våre funksjoner for en periode, sier Jørgensen.

Drakk på jobb

Omtrent samtidig med at feiden mellom kollegene pågikk, oppstod det et annet og svært alvorlig problem ved seksjonen.

Det skulle vise seg at en av de mest erfarne kirurgene hadde et rusproblem. I mars 2015, mens den tidligere seksjonsoverlegen var permittert, innkalte han til et møte med han som var fungerende seksjonsoverlege på den tiden.

På dette møtet informerte kirurgen, som er UEMS-autorisert for både nyre-, bukspyttkjertel- og levertransplantasjoner, om at rusproblemene hadde blusset opp, og at han var blitt sykemeldt av fastlegen.

Han informerte også om at han hadde booket et opphold på en rehabiliteringsklinikk i Spania, som kostet ham om lag 140.000 kroner av egen lomme. I nærmere to måneder oppholdt han seg der.

Da han kom tilbake i mai 2015 ble han satt direkte inn i 100 prosent jobb.

– Det var ganske travelt da, og jeg måtte ta noen ekstra vakter den sommeren, sier legen til NRK.

Av hensyn til belastningen saken har på familien hans, ønsker han ikke å stå frem med navn og bilde.

Men han ønsker at historien hans blir kjent.

For med tre erfarne kirurger i permisjon og sommerturnus på sykehus, opplevde han tidvis at arbeidsbelastningen var for høy.

OUS har ikke svart på noen av de konkrete spørsmålene NRK har stilt om kirurgen som drakk. OUS skriver videre at det er enkelte forhold de ikke kan kommentere på grunn av taushetsplikt.

Nederst i saken kan du lese hele OUS sitt generelle svar.

Skandale

Utover sommeren begynte han gradvis å drikke igjen.

Både på kveldene og på ettermiddagen.

Til slutt gikk det fullstendig galt. En septemberdag i 2015, i en pause under en operasjon, åpnet han en flaske vin på kontoret før han gikk tilbake på operasjonsstuen.

– Da var jeg i en sånn forfatning at det ble oppdaget, og det endte med at jeg ble kjørt hjem av en kollega, sier han.

Ikke lenge etter ble nyheten slått opp i flere medier.

Skandalen var et faktum.

– Hva skjedde egentlig den dagen du drakk på jobb?

– Vel, det oppstod noen komplikasjoner under en nyretransplantasjon. Etter hvert fikk jeg hjelp av en annen kirurg som kom inn og overtok operasjonen. Det var først da jeg kom inn på kontoret at jeg drakk, og da jeg gikk tilbake til operasjonsstuen opererte jeg ikke på selve nyren, sier han.

– Hvor mye drakk du?

– Det kan ha vært en liter.

Dømt til fengsel

Ifølge Helsetilsynets rapport var kirurgen synlig beruset da han kom tilbake til operasjonsstuen. Der tok han plass ved siden av en Lis-lege og skulle til å klippe over en tråd etter et operasjonssår på pasientens venstre lår, men da var han hverken i stand til å stå rett eller klippe over tråden.

Kirurgen, som har gjennomført flere hundre nyretransplantasjoner, mistet autorisasjonen og ble dømt til 24 dager i fengsel for å ha drukket på jobb.

– Har du selv et ansvar?

– Jeg har absolutt et ansvar, og jeg tilsto alt. Det var en fatal feil å drikke på jobb, sier han.

Men det som fortsatt gnager ham, ni år etter at det gikk galt, er at ledelsen visste om problemene hans, og unnlot å opplyse om det da Helsetilsynet gransket hendelsen.

– Før jeg reiste til rehabiliteringsklinikken, innkalte jeg til et møte med ham som fungerte som min leder på det tidspunktet, og fortalte om problemene mine.

NRK har vært i kontakt med et vitne som var til stede på møtet, og som bekrefter at kirurgens alkoholproblemer var tema på dette møtet.

OUS opplyste ikke om dette møtet da hendelsen ble gransket av Helsetilsynet, etter det NRK forstår. Dette møtet er heller ikke omtalt i Helsetilsynets rapport.

– Hva gjorde ledelsen da du kom tilbake fra oppholdet?

– Ingenting. Jeg gikk rett ut i 100 prosent jobb.

– Ble det satt inn noe Akan-opplegg rundt deg?

– Overhodet ikke. Vi snakket ikke noe mer om det, sier han.

Nye konflikter

Men selv etter at tre overleger måtte gå, fortsatte knivingen om stillinger og prestisje de neste årene.

I 2020 smalt det igjen.

Uenigheter om en stilling førte nok en gang til alliansebygging, baksnakking og konflikt.

Da en underordnet kirurg ikke fikk stillingen han var forespeilet, og det ble stilt spørsmål ved avgjørelsen, måtte to av seksjonens mest erfarne overleger forlate seksjonen.

På grunn av arbeidsmiljøet, valgte de å forlate de prestisjetunge stillingene og signere sluttavtaler med sykehuset.

De skal ha blitt oppfattet som brysomme og følte seg fryst ut.

NRK har vært i kontakt med begge, men de ønsker ikke å kommentere denne saken.

De ønsker heller ikke å bekrefte eller avkrefte det som kommer frem i denne artikkelen.

Alvorlige konsekvenser

Da NRK traff Pål Foyn Jørgensen i Uppsala, hadde han nettopp gjennomført en vellykket nyretransplantasjon.

Han forteller at han trives med å jobbe der, og at arbeidsmiljøet er godt.

– Vi ble tatt godt imot her, og vi har funnet oss veldig til rette. Jeg jobber med et veldig godt team og trivselsnivået er høyt, sier han.

– Men skulle du heller ha jobbet i Oslo?

– Naturligvis. Jeg har jobbet i Norge i mange år, og vi møtte mange takknemlige og fornøyde pasienter. Og så er jeg norsk, og jeg bor i Norge, så ideelt sett ville jeg gjerne jobbet i Norge. Men sånn som situasjonen ble, så var ikke det mulig.

– Hva er den største konsekvensen av at så mange har måttet slutte på grunn av konfliktene ved Rikshospitalet?

– Den viktigste er tap av kompetanse. Det er klart at dette har gått ut over pasientene, sier Jørgensen.