Kommuner sier nei til vindkraft

Tross økt makt og mer penger sier flere kommuner fortsatt nei til vindkraft på land. – En sum av flere faktorer, sier ordfører.

Dette bildet er fra Fakken vindkraftverk i Karlsøy kommune, som drives av Troms Kraft. Foto: Torstein Johansen / Troms Kraft

Stortinget har gitt kommunene økt makt og vetorett mot vindkraft på land.

Kommunene får også mer penger igjen enn før for å være vertskap for vindkraft.

Og næringslivet etterspør stadig mer kraft.

Balsfjord-ordfører Laila Monica Johannesen (Sp) Foto: Balsfjord kommune

Men fortsatt er skepsisen stor, og mange kommuner sier nei (se liste nederst i saken).

Denne uken sa Balsfjord kommune i Troms nei til et vindkraftprosjekt.

– Jeg tror det er en sum av flere faktorer, sier Balsfjord-ordfører Laila Monica Johannesen (Sp).

Troms Kraft har pekt på fjellene Omasvárri og Strupfjellet i Balsfjord som egnet for vindkraft, og har gjort en forstudie.

– Vi har reindriftsutøvere som bruker området, og så har de allerede tidligere mistet områder til forsvarsformål, forklarer Johannesen.

I tillegg har organisasjonen Motvind vært aktive, sier hun.

– Det er et veldig stort fokus på natur. Det har vært mindre diskusjon om det langsiktige perspektivet, og det at vi har vært vant med rimelig og nesten gratis strøm i nord, sier Johannesen.

Selv ble hun erklært inhabil i saken, og var ikke med på å behandle den.

– Ekstra vanskelig

I et innlegg på Nordnorsk debatt skriver Geir Håvard Hanssen i Troms Kraft at Balsfjord kommune potensielt kan gå glipp av rundt 600 millioner kroner i inntekter over prosjektets levetid.

«Engasjementet blant motstanderne mot vindkraft er stort. Dette gjør det ekstra vanskelig for lokalpolitikerne å stå i de lovpålagte prosessene», skriver Hanssen.

Han hadde ønsket at kommunen utredet konsekvensene før den sa nei.

«Balsfjord kommunestyre valgte å avvise prosessen før den startet opp.»

– Frustrert

For noen uker siden sa Overhalla kommune i Trøndelag nei til et vindkraftprosjekt fra Aneo i fjellområdet Veglofjellet – Vetterhushatten.

Overhalla-ordfører Hege Kristin Kværnø Saugen (Sp). Foto: Overhalla kommune

– Overhalla ønsker å være med å bidra inn til å løse samfunnsfloken. Men når vi ser ulike tall fra ulike aktører om kraftbehovet, og spørsmålet er om man skal teppelegge hele innlandet vårt for å sende kraft ut på sokkelen, så blir man litt frustrert, sier Overhalla-ordfører Hege Kristin Kværnø Saugen (Sp).

– Når staten legger slike føringer som det blir opp til kommunene å løse, og vi bærer den juridiske og prosessuelle risikoen, så kan det bli belastende for mindre kommuner.

For noen år siden advarte NVE og Statnett om mulig kraftunderskudd. Nå spår de svakere forbruksvekst fordi flere grønne satsinger er droppet eller utsatt.

E24 har omtalt mange omstridte vindkraftprosjekter, som i Høyanger, Birkenes, Rendalen, Fosen, Porsanger, Frøya og Haramsøya.

Det finnes også en del prosjekter som er mindre omstridte, og som får lite omtale. Om lag 10 prosent av Norges kraftproduksjon kommer fra vindkraft.

Frykter erstatningsansvar

Overhalla-ordføreren sier at det har vært mye motstand mot vindkraften lokalt. Ifølge innstillingen til kommunestyret fryktet samiske reineiere «vesentlige negative konsekvenser» for reindriften.

Kommunen er også bekymret for de juridiske konsekvensene.

– Kommunestyret vurderer at prosessrisikoen i slike saker er høy, blant annet knyttet til eventuelt erstatningsansvar, og at kravene til ressursbruk er uforholdsmessig høy, sier Saugen.

– Vi ønsker derfor å stille noen spørsmål til regjeringen om hvordan vi skal håndtere kommunenes ansvar i slike saker.

– Må nok gå noen år

Det bygges for tiden ut lite ny kraft i Norge, selv om kraftforbruket øker til blant annet oljebransjen og datasentre.

Mange aktører står i kø for å få mer kraft til klimatiltak og ny industri.

– Det jeg er urolig for er om staten kanskje vil vurdere å fjerne vetoet fra kommunene etter hvert. Det er mitt verste scenario. Det er viktig at kommunene får bestemme dette selv, sier Balsfjord-ordfører Johannesen.

– Hva tror du skal til for at Balsfjord aksepterer vindkraft?

– Det vet jeg ikke. Så langt har jeg ikke tenkt. Det må nok gå noen år. Vi har jo hatt et overforbruk og må skjære ned på utgiftene, og det har også vært et tema i diskusjonen om vindkraft.

Rundt 20 millioner i året

Vindprosjektet i Overhalla kunne potensielt gitt kommunen mellom 17 og 25 millioner i årlig inntekt, ifølge innstillingen.

Kommunedirektøren ser dette som det eneste positive med prosjektet, mens det kan påvirke reindrift, natur og samfunn negativt. Kommunedirektøren rådet kommunestyret til å si nei til prosjektet.

«Kommunedirektøren ser ikke at de beskrevne mulige årlige inntektene for kommunen kan være grunn god nok til å forsvare de øvrige omfattende og langsiktige negative konsekvensene som er beskrevet i saken», heter det i innstillingen.

Undrer seg

– Jeg skjønner for så vidt at man føler at man står i et press, sier Ole Erik Hørstad.

Han er ordfører i Åmot for Høyre og leder for Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner.

Han undrer seg likevel over at kommuner sier nei til å utrede arealsaker etter plan- og bygningsloven fordi det gjelder vindkraft.

– Det er få andre saker der man sier prinsipielt nei til å få mer kunnskap om et tiltak. Da tar man beslutningen basert på et prinsipp om at man ikke ønsker fornybar energi, og ikke på kunnskap om selve tiltaket, sier Hørstad.

– En kampsak

LNVK-lederen håper regjeringens nye kompetansesenter kan hjelpe kommunene med å løse flokene med vindkraft.

– Det har vært en kampsak for oss, og er heldigvis på trappene. Da kan kommunene få mer bistand fra staten og stå bedre i disse prosessene, sier Hørstad.

Regjeringen har vært tydelig på at det trengs mer kraft til omstilling, påpeker han.

– Da må noen kommuner bidra. Sier alle nei, når man hverken klimamålene eller får tilført nok kraft til industrien. I verste fall vil industrien finne andre steder å etablere seg.

– Men jeg skjønner at mange kommuner syns denne spagaten er krevende.