Knut Arild Hareide er «angrende skattesynder»

Den tidligere KrF-lederen mener han og resten av partiene i forrige regjering lot Høyre stå alene i ønsket om å kutte formuesskatten.

IKKE SKATTEFRELST: Administrerende direktør Knut Arild Hareide i Norges Rederiforbund nedprioriterte å kutte i formuesskatten da han satt i regjering for KrF. Nå angrer han. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

– Forslaget om å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital, vet du hvem som var først ute med det?

– Var det deg?

– Det var KrF! I min tid. Det var vel Hans Olav Syversen, tipper jeg, sier Norges Rederiforbunds sjef Knut Arild Hareide.

Mens Høyre-leder Erna Solberg og tidligere Frp-leder Siv Jensen krangler om hvem som egentlig er ansvarlig for at formuesskatten ble stående i løpet av de åtte årene borgerlig side satt med regjeringsmakten, velger den tidligere KrF-lederen en annen strategi:

Han legger seg flat.

– Jeg gjorde for lite. Da vi fikk muligheten til å påvirke, benyttet vi ikke muligheten. Min opplevelse er at Høyre ble stående veldig alene i akkurat det å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital.

Så ikke viktigheten

Hareide gikk av som partileder for KrF etter det mye omtalte «skjebnevalget» i 2018. Han ønsket ikke å sitte i regjering med Frp, og ville heller satse på regjeringsmakt med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Det ville ikke partiet, som gikk i regjering med Høyre og Frp i 2019. Hareide ble samferdselsminister.

Og han prioriterte altså ikke å kjempe for skattekutt på formue. Nå beskriver han seg som en angrende synder.

– Min vurdering er at jeg ikke så viktigheten av det. Eller konsekvensene av det. Det er ikke tvil om at formuesskatten og eiermiljøet i Norge er mer krevende enn Sveits, ja, men vi kan også snakke om Sverige. De har greid å få et annet eiermiljø, sier Hareide.

FORTAPELSE: Knut Arild Hareide på slotssplassen, etter at KrF valgte å gå i regjering med Høyre, Frp og Venstre - mot daværende KrF-leders vilje. Hareide gikk av som partileder, men ble samferdselsminister. Foto: Tore Kristiansen / VG

Høyre lover å kutte formuesskatt på såkalt arbeidende kapital – altså aksjer og driftsmidler – dersom de kommer til makten. Frp vil gå lenger, og kutte hele. Hvordan det skal dekkes inn, for eksempel hvilke skatter som skal opp, diskuteres blant de borgerlige partiene.

Frp vil gjerne kutte bistand for å ta inn deler av provenytapet provenytapetInntekten staten mister ved å kutte en skatt. Den tidligere KrF-lederen vil på ingen måte svare på om det hadde vært verdt det for bistandsforkjemper KrF, men gjentar budskapet om at han skulle ønske han kjempet for formuesskattekutt da han hadde sjansen.

– De fire borgerlige partiene ser viktigheten nå. Også fordi de har fått litt hjelp av dagens regjering, sier Hareide, og peker på regjeringens økning i formuesskatten.

– Blir du glad i ditt KrF-hjerte hvis formuesskatten forsvinner, men de forsvinner sammen med 13 milliarder kroner til bistand?

– Det skal jeg... Jeg tror det er mange muligheter til å gjøre noe med skatten uten å ta den ene prosenten av budsjettet som går til bistand. Jeg skal ikke gå inn i det, det får de fire partiene gjøre. Men jeg er sikker på viktigheten av å få gjort noe med formuesskatten.

– Du ville ta KrF mot venstre, ville du egentlig fjerne formuesskatten?

– Ja, men jeg prioriterte det ikke.

– Hva prioriterte du i stedet?

– Ja, det var jo...

– Bistand?

– Ja, bistand var en av de sakene som jeg tenker var viktige. Og jeg tenker i det geopolitiske bildet vi ser i dag, er bistand en god sak. Det er ikke for lite fattigdom. Det er jo en skjevfordeling.

Sveits-rederne

Det er delvis den nye rollen som sjef for redernes bransjeforening som har gjort at Hareide virkelig har sett skattekutt-lyset.

Han bekymrer seg for at utenlandske aktører skal skvise ut norske redere fordi de slipper formuesskatt.

Hareide trekker frem sine reder-sambygdinger i hjemkomunen Bømlo, som eier rederiene Eidesvik og Wilson. Delen av Eidesvik-familien som eier børsnoterte Wilson, hadde i 2022 formue rett oppunder 590 millioner kroner hver. Eidesvik-eiernes formuer lå på rundt 115 millioner kroner. Hver enkelt eier betalte henholdsvis mellom 2 og 7 millioner kroner hver i formuesskatt samme år.

– De skaper arbeidsplasser, og tar aktivt del i samfunnet. Jeg tror alle ser hvilket tap det ville vært hvis de flyttet.

BOT OG BØNN: Som sjef for Rederiforbundet vil Hareide ta opp kampen mot formuesskatten han ikke fikk kuttet mens han satt i regjering. Her på besøk hos et kinesisk verft som bygger skip for norskeide Höegh Autoliners. Foto: Heiko Junge / NTB

En stor andel av Norges rikeste redere flyttet ut av landet lenge før Støre-regjeringen kom til makten. Men de siste tre årene har ikke redere vært godt representert blant Sveits-utflytterne. Hareide mener de ville tjent på å flytte, men tror de blir på grunn av tilhørighet.

– Jeg er jo glad kroner og øre ikke er det eneste perspektivet. De bidrar til å styrke landet vårt, og beredskapen.

– Ikke noe problem å betale

Høyre har åpnet opp for at en del av provenyprovenyDet staten tar inn i skatt-tapet kan dekkes inn med skattevekslinger, deriblant å øke selskapsskatten.

Akkurat der har ikke rederi-Hareide mange meninger. På grunn av rederienes spesielle markedssituasjon og betydning for beredskap, har de fleste land spesielle ordninger for beskatning av de som driver med skipsfart, slik at næringen skal være konkurransedyktig på et internasjonalt marked.

Rederiskatteordningen innebærer at rederiene slipper å betale selskapsskatt.

Blir formuesskatten på arbeidende kapital fjernet, blir de norske rederne blant dem som kan le aller høyest, hele veien til banken.

– Hvilke skatter vil næringen betale? Hadde det vært ok å skru opp utbytteskatten?

– Altså, jeg satt i Finansdepartementet da utbytteskatten kom. Den ble innført fordi formuesskatten ikke skulle være der. Tenkningen var at man skulle betale selskapsskatt og utbytteskatt, men ikke formuesskatt for den treffer bare norske eiere, sier Hareide.

– Så tenker jeg at det spørsmålet du egentlig stiller, er «vil vi ha rederier?». Jeg er ikke i tvil på at det har utrolig strategisk positiv betydning for Norge. Og hvis du tenker på hva Norge bruker på forsvarsutgifter, som jeg også støtter, så tenker jeg at dette er utrolig billige penger inn i et sikkerhetsperspektiv.

Hareide påpeker igjen at hovedproblemet med formuesskatten, er at den bare rammer norske eiere.

– Den dagen vi finner en måte å skattlegge rederiene på som gjør det rettferdig, og treffer alle, så sier jeg ja. Det er ikke noe problem for oss å betale, så lenge det er rettferdig.