Knivstakk naboer – kan være lege i Norge

VG kan avsløre at minst 23 leger fortsatt kan jobbe i Norge, til tross for at de er fratatt sin lokale legeautorisasjonlegeautorisasjonEn tillatelse fra myndighetene til å jobbe som lege. i andre land.

Legene ble avskiltet i hjemlandet fordi myndighetene der mente at de utgjorde en fare for pasienter. Flere av dem er også dømt for alvorlig kriminalitet.

Blant dem som likevel har muligheten til å jobbe i Norge, er:

Mann fra Sverige

Dømt til flere års fengsel for å stikke to naboer med kniv i ansiktet og andre deler av kroppen.

Svensk gynekolog

Dømt for å utnytte to pasienter seksuelt under behandling.

Britisk barnekreftlege

Skremte foreldre til å tro at barna deres kunne ha kreft, slik at de skulle kjøpe dyre undersøkelser fra hans selskap, ifølge britiske myndigheter. Har tidligere arbeidet på et norsk sykehus.

Fastlege

Var under tilsyn av svenske myndigheter da hun ikke klarte å følge opp pasientene der på grunn av psykiske problemer. Hadde samtidig fastlegejobber i Norge, ifølge fastlegeregisteret.

VG har hentet inn opplysninger om de 23 legene fra andre lands helsemyndigheter og dommer.

Blant dem fant vi også leger som er avskiltet i utlandet for alvorlig feilbehandling av pasienter eller har skrevet ut store mengder narkotiske legemidler til seg selv og nærstående.

VG kan avsløre at Statens helsetilsyn ble varslet fortløpende om legene som omtales i denne saken.

Likevel kunne de fortsatt jobbe med norske pasienter.

Når en utenlandsk lege vil jobbe i Norge, må vedkommende søke om en egen autorisasjon hos Helsedirektoratet.

Statens helsetilsyn skal passe på at alle leger i Norge følger lover og regler. De kan frata en lege autorisasjonen, dersom de mener at det er fare for pasientenes sikkerhet.

Nå kan VG dokumentere at flere fortsatte å jobbe som leger i Norge etter at de mistet autorisasjonen i utlandet. Blant dem er:

Mann fra Sverige

Dømt for å ødelegge en politibil på oppdrag, og for besittelse av narkotika. Mannen bekrefter til VG at han nå jobber ved et sykehus i Norge.

Mann fra Sverige

Dømt for dokumentforfalsk om falske corona-tester og for økonomisk kriminalitet. Har de siste årene jobbet ved legevakter på Østlandet og er registrert som fastlege. Var under tilsyn da han sa fra seg sin svenske autorisasjon.

VG har forsøkt å kontakte legene omtalt i denne saken enten direkte eller via deres advokater. Ingen av legene har stilt til intervju.

For drøyt to uker siden sendte vi navnene på de avskiltede legene til Helsetilsynet – og spurte hvorfor de fortsatt har tillatelse til å jobbe med pasienter i Norge.

Kort tid etter gikk alarmen på hovedkontoret i Møllergata i Oslo.

Direktør i Statens helsetilsyn Sjur Lehmann. Foto: Annemor Larsen / VG

– Ut fra vår foreløpige gjennomgang ser vi at varsler i flere tilfeller har vært håndtert feil. Da har vi ikke gjort jobben vår godt nok, sier Helsetilsynets direktør Sjur Lehmann til VG.

Da VG møtte Lehmann og to av hans avdelingsdirektører mandag, jobbet de fortsatt med å finne ut hvilke av legene som faktisk jobber, eller har jobbet, i Norge.

– Hvis en lege mister autorisasjonen for overgrep, eller for på andre måter å ha satt pasienter i fare, vil de være like farlige i et annet land, sier Lehmann.

Disse legene er noen av funnene i prosjektet «Bad Practice», der VG og 49 andre medier i Europa og Nord-Amerika deltar. Europeiske land skal varsle hverandre når en lege fratas autorisasjonen. Men nå avdekkes det at systemet flere steder ikke fungerer.

Situasjonen i Norge er ikke unik.

VG og samarbeidende medier har funnet over 100 avskiltede leger med gyldig autorisasjon i andre land, som har skadet eller feilbehandlet tidligere pasienter, eller kan utgjøre en fare for fremtidige pasienter.

Det fremgår av dokumenter fra ulike tilsynsmyndigheter og i dommer.

Har du tips til denne saken? Send e-post til: bad-practice@vg.no.

Da journalistene kartla legene i sommer jobbet over 50 av dem i andre land med nye pasienter. Noen av dem har allerede fått nye klager mot seg.

Siden da har flere leger mistet jobben, etter at medier tok kontakt med arbeidsgivere og stilte spørsmål om bakgrunnen deres.

Funnene utgjør trolig bare toppen av isfjellet, fordi mange land nekter å dele informasjon om legers autorisasjoner, tilsynssaker og dommer.

– Det er et tall som bekymrer meg, og det er et tall som viser at vi må gjøre noe med det, sier Lehmann.

Etter at VG la frem dokumentasjon for Statens helsetilsyn, har de igangsatt flere strakstiltak, opplyser direktør Sjur Lehmann.

Tolv advarsler fra utlandet som ble lagt vekk på grunn av saksbehandlingsfeil, er allerede gjenåpnet. Blant disse legene, som i dag kan jobbe med norske pasienter, er:

• To dømt og avskiltet etter knivstikking.
• Én dømt for seksuelle overgrep mot pasienter.
• Én avskiltet for dokumentforfalskning.
• Flere avskiltet for å skrive ut store mengder narkotiske legemidler til seg selv eller nærstående.
• Flere avskiltet på grunn av grov kunnskapsmangel eller feilbehandling av pasienter.

Nå skal Helsetilsynet avgjøre om de får beholde deres norske autorisasjon. I tillegg har Helsetilsynet opprettet saker mot en etiopisk og en svensk lege etter at VG opplyste at også de var avskiltet i utlandet.

– Vi vil nå gå grundig gjennom disse sakene, mottatte varsler, og rutinene for saker på tvers av landegrenser i sin helhet. Vi har satt opp en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skal gi en samlet vurdering og foreslå tiltak. Vi har også dialog med våre nordiske kolleger og vil følge opp dette temaet raskt, sier Lehmann.

For å finne avskiltede leger som jobbet i nye land, samlet journalistene inn over 2,5 millioner legeautorisasjoner, tilsynssaker, dommer og andre dokumenter fra 49 land.

Informasjonen ble lagt i en database bygget av gravenettverket OCCRPOCCRPStår for Organized Crime and Corruption Reporting Project, et internasjonalt nettverk av journalister som jobber med å avdekke organisert kriminalitet og korrupsjon..

Prosjektet «Bad practice» ledes sammen av VG, OCCRP og britiske The Times.