Kortversjonen
- Tore O. Sandvik skal lede forhandlingene om utslippsreduksjoner i Baku.
- Norge avslører ikke hvor mye de vil gi til klimafinansiering før klimatoppmøtet.
- Kritikk rettes mot Norge for manglende finansielle forpliktelser.
- Det er uenighet om hvilke land som skal bidra, og hvor mye, til klimafinansiering.
Tore O. Sandvik (Ap) vil ikke ta æren for at han har fått rollen til å lede en av de viktigste forhandlingene under årets klimatoppmøte
. Lørdag morgen landet han i Baku.Mot slutten av uken skal han lede forhandlingene om utslippsreduksjoner.
– Det er jo ikke fordi at de så at «ok, nå har Tore blitt klimaminiaster, da ringer vi Norge og spør om de kan lede forhandlinger», ler Sandvik som er vikar for Andreas Bjelland Eriksen (Ap) som er i pappaperm.
– Det er jo fordi vi har et vanvittig bra team som har vært med i mange år, legger Sandvik til.
Dette skal Norge jobbe for
- Bidra til økte globale utslippsreduksjoner. Klima- og miljøministeren skal lede forhandlingene om dette.
- Bidra med penger til å bevare regnskog.
- Finansiere utslippskutt og grønn omstilling i utviklingsland. Til dette har regjeringen allerede satt av 8,2 milliarder kroner til kvotehandel.
- Jobbe for et økt globalt finansieringsmål og at flere land bidrar til finansieringen.
Årets klimatoppmøte har fått tilnavnet «finansieringstoppmøtet». Det er fordi det i stor grad handler om hvor mye penger rike land skal putte i potten til klimatiltak i utviklingsland.
Til tross for det, kommer det ingen løfter om finansiering fra Norge på forhånd.
– Hvor mye skal Norge legge i potten?
– Det skal vi komme tilbake til etterpå.
– Etterpå?
– Vi kommer tilbake til det tallet.
– Men det er klart, det er viktig å si at vi gir veldig mye, legger klimaministeren til.
I fjor ga Norge 270 millioner kroner til et klimafond for tap og skade
i fattige land. Men i år kommer det ingen slike løfter før forhandlingene starter.Det er fordi ingen har tatt initiativ til det, mener Sandvik.
– De pengene ble gitt fordi fondet var nytt og skulle bygges opp. I år er det ikke noe initiativ til et nytt sånt fond. Det er jo ikke sånn at man bare leggr eks antall penger på bordet.
– Men det er klart vi skal bidra på klimafinansiering. Det kommer til å være en nøkkel også for forhandlingene om de store utslippsreduksjonene. Men også andre land med kapasitet må bidra, sier han.
Store summer
Siden man ble enige om Parisavtalen
i 2008, har Norge gitt rundt 50 milliarder kroner til internasjonale klimatiltak. Det er ikke bare-bare.Men skal man lande med klimafinansieringsmålet, må mye mer til.
Det forrige finansieringsmålet ble for første gang nådd i 2022. Nå mener enkelte at det må tidobles. Det er det nye målet man håper å bli enige om under årets toppmøte.
Dette er ventet å bli vanskelig. Blant annet er det uenighet om hvor mye som skal gis, og hvem som skal defineres som rike og fattige land.
Men Norge har alltid vært definert i den første kategorien. Altså et rikt land.
Og flere, inkludert Sandvik selv, har sagt det er bekymret for hva som vil skje hvis Trump gjør alvor av å ta USA ut av klimaforhandlingene.
– Et forklaringsprobelm
Leder Stig Schjølset i Miljøstiftelsen Zero reagerer derfor på at Norge ikke kommer med flere løfter nå.
– Jeg synes de har et lite forklaringsproblem når det ikke kommer noe mer, sier han til VG.
– Finansieringen er oljen som smører maskineriet. Det er knyttet stor forventning til at rike land skal bidra mer. Og om det ikke skjer, er det vanskelig å se for seg at vekstøkonomier kutter utslipp.
Schjølset trekker fram at Storbritannia tidligere denne uken meldte inn mer ambisiøse utslippsmål.
Norge har på sin side foreslått et mål som bryter med Parisavtalen.
– Norge melder ikke inn nytt klimamål nå. Men å komme med mer klimafinansiering nå ville vært like viktig, sier Schjølset.
– Det har både en reell effekt og en viktig symboleffekt.
Ønsker 65 milliarder årlig
Matilde Angeltveit i Kirkens Nødhjelp er allerede på toppmøtet i Baku. I flere år har hun også reist dit som ungdomsdelegat.
– Det handler om å bygge tillit. Det er økende grad av mistillit mellom rike og fattige land og den todelingen blir sterkere, spesielt nå når man også er redd for hva som skjer med USA.
Kirkens nødhjelp mener Norge må gi 65 milliarder kroner årlig til klimafinansiering. Nå er tallet 16,6.
– Vi har nesten 20.000 milliarder på bok i Oljefondet. Da ser 16 milliarder i året brutalt lite ut fra et utviklingslands perspektiv, sier hun.
– Men vi har jo gitt veldig mye penger?
– Ja, men det sier kanskje mer om de andre enn om oss.
Målet er det nye målet
Sandvik mener det handler om rekkefølge.
– Vi reiser med et mål om å få finansieringsmålet opp. Det er en forpliktelse fra rike land til utviklingsland og her skal Norge bidra. Men hva summen blir, skal Stortinget vedta i budsjettforhandlingene
, sier han.Regjeringen forhandler budsjettet fram til det vedtas 19. desember.
– Men Norge mener også at flere land må bidra, for eksempel Kina, Saudi Arabia og Emiratene. Det er ikke sånn at vi bare skal ta med oss penger til Baku.
Hva Norge legger i potten, kommer også an på hva det nye finansieringsmålet ender opp på.
– Målet er neste virkemiddel. Så skal Norge bidra betydelig mer, sier Sandvik.
Støre opptatt på annet møte
Det er første året i denne regjeringsperioden at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ikke tar turen innom det årlige klimatoppmøtet.
Han deltar på et annet toppmøte.
Sist uke ble det klart at utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) ikke fikk delta i statsministerens sted. Barth Eide endte da med å droppe møtet få dager før han skulle reist.
Den norske forhandlingsdelegasjonen
er også mindre i år enn de tre siste årene.Norge på klimatoppmøtet de siste fire årene
Hvert år sender Norge forhandlere til FNs klimatoppmøte. I år har vi sendt litt færre enn tidligere i inneværende regjeringsperiode:
- COP 29 i Baku: 34
- COP 28 i Dubai: 39
- COP 27 i Sharm el-Sheikh: 41
- COP 26 Glasgow: 47
Generelt sett har flere vestlige ledere droppet møtet i år.
I tillegg til Sandvik, har utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) reist til Baku.
Samtidig som vestlige ledere har droppet ut, har flere østlige ledere registrert flere toppledere og delegater enn tidligere.