Klimakvoter kan bli dyre: – En viktig advarsel

– Vår anbefaling er å gjøre mest mulig hjemme, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Det å spise mindre kjøtt er ett av mange tiltak som kan bidra til å kutte norske klimautslipp, ifølge Miljødirektoratet. Det er imidlertid stor skepsis i en rekke partier om akkurat dette tiltaket. Foto: Aurora Ytreberg Meløe / VG

Regjeringen har innrømmet at utslippene ikke faller raskt nok og at tempoet må opp i klimapolitikken.

Onsdag legger Miljødirektoratet frem en ny oppdatering om hvilke tiltak som må til for å nå Norges ambisiøse klimamål.

Rapporten tar for seg behovet for kutt i den delen av samfunnet som ikke betaler klimakvoter til EU. Dette gjelder sektorer som jordbruk, avfallsforbrenning og transport.

Miljødirektoratet tror disse sektorene vil få lov til å slippe ut 204 millioner tonn CO2-ekvivalenter mellom 2021 og 2030, etter Norges avtale med EU.

Selv om Norge hadde gjennomført alle klimatiltakene som Miljødirektoratet har foreslått, så ville Norge mangle kutt på nær åtte millioner tonn i perioden, mener de.

Målet kan nås ved å øke andelen omstridt biodrivstoff, eller med å kjøpe klimakvoter i utlandet, påpeker direktoratet. Men det siste alternativet kan potensielt bli dyrt.

– Samlet sett er det usikkerhet om hvor mange utslippsrettigheter som vil være å få kjøpt, og kostnaden kan bli høy, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet på en pressekonferanse onsdag.

– Vår anbefaling er å gjøre mest mulig hjemme, sier hun.

– Vanskelig å få tilgang

Først etter 2030 blir det klart hvor mange klimakvoter som er tilgjengelige, og prisen på disse. Da er det for sent å styrke klimapolitikken hvis det blir dyrt, påpeker direktoratet.

«En rask og betydelig styrking av nasjonal klimapolitikk vil gi økt forutsigbarhet, sannsynligvis lavere kostnader for samfunnet, og ikke minst omstilling som er nødvendig på vei mot lavutslippssamfunnet», skriver Miljødirektoratet i en rapport.

– Det kommer til å bli vanskelig å få tilgang til kvoter, sier Hambro.

– Kvotene kan bli dyre, og kunnskapen om hvor dyre de blir har vi først etter 2030. Hvis man skal være sikker på at man skal få det til, bør Norge køle på og gjøre mer for å kutte egne utslipp på norsk territorium, sier hun.

Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro legger frem tiltakene som kan sikre at Norge når klimamålene sine, mens klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) lytter. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

– Viktig advarsel

Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) ligger an til å måtte kjøpe kvoter på rundt fem millioner tonn for å nå målene i avtalen med EU for perioden 2021–2030.

– Det kan bli dyrt?

– Det er en viktig advarsel. Særlig kvotesamarbeidet i Europa fungerer godt. Hovedutfordringen med å bare basere seg på kvotehandelmekanismen i Europa er selvfølgelig at vi kan miste konkurransekraft i egen industri ved å ikke omstille også på hjemmebane, sier Eriksen.

Han peker på at klimakvotene kan bli dyrere på 2030-tallet.

– Så lenge kvotesamarbeidet skjer i rette former, er det et viktig instrument i klimapolitikken. Men vi må på ingen måte la det bli det eneste instrumentet, og sånn har det kanskje vært i litt for stor grad historisk, sier han.

– Sterk kritikk

Leder Stig Schjølset i Zero syns Miljødirektoratets signaler er interessante.

– Det ligger egentlig ganske sterk kritikk av regjeringens politikk i dette. De sier jo at dagens politikk gjør oss avhengige av å kjøpe kvoter fra EU og bruke mye mer biodrivstoff, sier han.

– De sier at vi ikke vet tilgjengeligheten og prisen på kvoter, og at biodrivstoff er ett av de dyreste tiltakene. Hvis vi for eksempel elektrifiserer varebiler og lastebiler, så er det mye sikrere og billigere klimapolitikk enn den vi fører i dag, sier Schjølset.

Når klimamål tidligst 2033

Som i fjor anslår direktoratet at Norges omstillingsmål om 55 prosent innenlandske klimakutt innen 2030, tidligst kan nås i 2033.

– Hvis man gjør alle tiltakene vi har utredet i den innfasingstakten som vi har lagt til grunn, som forutsetter mye ny politikk kjapt, vil man klare 55 prosent i Norge i 2033, sier Hambro.

Så langt ligger klimakuttene i Norge an til å bli på om lag 40 prosent i 2030, ifølge anslagene i rapporten.

I fjor anslo Miljødirektoratet at Norge trengte 43 terawattimer (TWh) mer kraft innen 2035 for å nå klimamålene. Nå er dette nedjustert til 33 TWh, blant annet fordi klimatiltak og ny industri droppes eller utsettes.

– Grunnen til at det er blitt mindre er at vi har måttet skyve noen tiltak ut i tid, fordi det ikke er kommet på plass nødvendig politikk, og fordi industrien da venter med å gjøre de nødvendige investeringene, sier Hambro.

– Trekker i riktig retning

– Kan vi bare avlyse omstillingsmålet?

– Hele poenget med omstillingsmålet var å tvinge seg selv til å tenke på nasjonale utslippskutt og hvordan vi jobber med omstillingen, sier klimaministeren.

– Hvordan synes du at du har lyktes med det?

– Det syns jeg egentlig fungerer ganske godt.

– Men du har ikke lyktes med å kutte?

– Vi har jo lyktes med å kutte mer enn noensinne før da. Sånn sett trekker dette i riktig retning. Tempoet på omstillingen i Norge er på vei opp, sier han.

– Litt med museskritt

– Går det i gal retning med norsk klimapolitikk?

– Det går jo fremover, skritt for skritt. Men det går kanskje litt med museskritt sammenlignet med det vi mener er nødvendig.

– Du har gitt råd i mange år, men det har nesten alltid vært utsettelser. Det har aldri vært overoppfylt noen mål?

– Overoppfylt har vi nok ikke gjort. Vi har oppnådd målene våre ved å kjøpe en del kvoter ute. Men det har jo kommet på plass mye ny politikk med årene, som forbud mot fossilfyring, økt CO2-avgift, Langskip-prosjektet for fangst og lagring av CO₂ og Klimasats med masse klimatiltak i kommunene, sier Hambro.

– Men ni prosent kutt siden 1990 er lite. EU samlet har kuttet 30 prosent. Så vi har en jobb å gjøre.

– Hvorfor er det så utrolig vanskelig å gjennomføre disse tiltakene?

– Det er mange barrierer for å få dem på plass. Det er vanskelige politiske valg. Det kommer til å koste, og det kommer til å kreve omstilling i industrien, transportsektoren og hos forbrukerne, sier Hambro.